fbpx

Linn Adriana Thomassen er deltaker i Miss Norway

Ønsker DU lekre vipper av silke og øyer som virkelig popper? Ashti Skin Care.

Ønsker DU lekre vipper av silke og øyer som virkelig popper? Ashti Skin Care.

//Sponset

Hvis svaret er ja, så hvorfor ikke ta turen innom Ashti Skin Care i St.Marie gt. i Sarpsborg? Ho Ashti Skin Care brukes det silkevipper, som er laget av silke, og det nærmeste en kommer naturlige vipper. Vippene føles som sine egne! Hos Ashti ligger fokuset på økologiske produkter, og limet er derfor selvfølgelig økologisk. En stor fordel med økologisk lim, er at en unngår å få skadelige kjemikalier i øyet og huden rundt. Vi har jo bare to øyer, og det er viktig å ta vare på de - derfor er det lurt å velge økologisk.

Av naturlige årsaker, så sitter vippene lengre i de kjøligere månedene enn om sommeren. Dette er fordi øynene produserer mer fett om sommeren. Vippene skal sitte i 4-5 uker, men det er selvfølgelig avhengig av hvordan du selv behandler de. Ashti anbefaler påfyll 2-3 uker etter første behandling. DU kan selv velge hvilken modell du ønsker, men alle er single lashes og påføres en og en på dine vipper. Derfor vil det påføres et sted mellom 65-80 vipper - alt ut fra hvor mange du selv har i utgangspunktet. Med lette silkevipper, er det også mindre fare for slitasje på egne vipper, da disse ikke er så "tunge" som andre alternativer kan være. Ikke nok med dette, men NÅ får du disse flotte vippene for KUN kr. 550!! Det er jo ikke noe å nøle med da? Et slikt tilbud kommer en ikke over hver dag til denne kvaliteten!

Du kan bestille time til vipper ved å ta kontakt på...
Tlf: 40051016, eller ta en tur innom salongen på...
Adresse: St. Marie gate 50, 1706 Sarpsborg.
Følg henne gjerne på:
Facebook: Ashtiskincare
Instagram: Ashtiskincare

Som tidligere nevnt, har Ashti Skin Care en rekke andre behandlinger. Selv har jeg prøvd fiskespa, ansiktsbehandling og økologisk dagssminke. Dette anbefales på det sterkeste!

Mitt helhetsinntrykk og samarbeid med Ashti Skin Care.

Samarbeidet startet med to møter over noe godt å spise. I mai signerte vi samarbeidsavtale, og Ashti Skin Care ble min første sponsor i konkurransen. Jeg fikk ett supert førsteinntrykk av en fatastisk dame, og inntrykket har ikke endret seg siden. Dette er en dame som virkelig vet hva hun gjør, med et smittende smil og god service. Jeg kommer til å benytte meg av salongen i lang tid fremover! I løpet av samarbeidet har jeg vært med på selve åpningskvelden, tatt ulike behandlinger og til og med fått arrangert en jentekveld med vin og frukt, hvor Ashti satt sammen et fantastisk pakketilbud til oss. Hørtes en jentekveld fristende ut? Ja, da er det bare å ta kontakt, så ordner hun et tilbud tilpasset DEG og deres behov.

  1388 Hits
1388 Hits

Tankene etter finalen - var det verdt det? + Nytt presseoppslag.

Tankene etter finalen - var det verdt det? + Nytt presseoppslag.

Foto: Natalia Pipkina

Her sitter jeg i pysjamas i sofaen, godt pakket inn under teppet. Ansiktet er nyskrubbet, for å skrubbe vekk restene fra spraytanen jeg hadde i finalen. For nei, med mye makeup og styling, og i tillegg trange klær som raskt skal dras over ansikt og hode, så ser dessverre ikke spraytanen min like lekker ut i ansiktet i dag. På soverommet ved siden av meg ligger min beste venninne og fortsatt sover. I går kveld hadde vi nemlig en etterlengtet jentekveld med film, serier og pizza! Om knappe to uker har vi 20års jubileum som venninner. Det er jo helt fantastisk! Det er jo nesten ikke til å tro, men i våre 20 år som venninner, har vi faktisk aldri hatt en eneste stor krangel.

I ettertid av finalen sitter jeg igjen med en haug med tanker. "Var det verdt det?", "Er jeg egentlig fornøyd med plasseringen min?", "Jobbet jeg hardt nok?", "Kunne jeg ha gjort en enda bedre innsats?". Jeg endte på topp 6, som 4th runner up, og burde vel egentlig være fornøyd med det. MEN, så er jeg jo en perfeksjonist. Det var jo ikke topp 6 som var målet mitt - det var topp 3. Jeg er skuffet - ikke over resultatet i seg selv, men over egen innsats siste ukene før finalen. Jeg har lenge hatt en topp 3 plassering på aktivitetspoeng i konkurransen - jeg hadde til og med sneket meg opp på 2.plass en kortere periode. Siste uken derimot, gikk dessverre det meste som kunne ha gått galt, galt. Samtidig som jeg kun måtte fokusere på å få nødkjoler og ting klart til selve finaledagen, skaffet andre på topplisten seg haugevis av sponsorer og presseoppslag. Dagen før finalen datt jeg derfor ned på en 6.plass på aktivitetspoenglisten. Derfor er jeg litt skuffet over meg selv. Jeg er jo en perfeksjonist. Ingen perfeksjonister ønsker seg en 6.plass. Derimot har konkurransen vært utrolig hard i år, og det ble nevnt at alle finalistene hadde flere poeng enn fjorårets 3.pass. Da blir jo brått ikke en 6.plass så ille alikevel? Jeg er fornøyd, og det er absolutt ikke slik at jeg mener jeg burde fått en bedre plassering enn noen av de over meg heller. 



Foto: Natalia Pipkina

Så her sitter jeg med en haug tanker og refleksjoner rundt deltakelsen og de siste seks månedene av mitt liv. Det er en litt rar følelse av at noe en jobber hardt for så lenge, brått bare er slutt etter finaledagen. Selv har jeg ikke helt klart å hente meg inn. Det er en tilpasningssak å komme seg tilbake til den vanlige hverdagen. Så var det verdt det? Ja. Det var verdt det. Det var verdt det for meg. Jeg har oppnådd det jeg ønsket den dagen jeg meldte meg på - jeg har gitt janteloven ett spark bak, og jeg har utfordret komfortsonen min. Jeg har fått muligheten til å bli kjent med mange flotte jenter og nye mennesker. Jeg har bygget ett nytt nettverk, og fått masse tilbud jeg kanskje ikke ville fått uten deltakelsen.

Miss Norway har fått 2 flotte vinnere. Camilla som blir sendt til Miss International er en utrolig verdig vinner, og en fantastisk person med mange talenter. Jeg har virkelig troen på at hun vil komme langt i konkurransen. Christina har jeg dessverre ikke fått muligheten til å bli så godt kjent med, men jeg ønsker de begge lykke til videre.

I går fikk jeg ett nytt presseoppslag i Folkebladet som du kan lese i sin helhet HER! I intervjuet forteller jeg om hva jeg synes om resultatet, den hektiske siste uken og at jeg er stolt av å ha opprettholdt bare toppkarakterer ved siden av konkurransen og jobb. Det vil også komme et intervju i Demokraten de nærmeste dagene, med meg og Sara Hassing! Er det noe DU lurer på ved konkurransen, så ikke nøl med å ta kontakt.

- Love from Linn Adriana.

 

  1240 Hits
1240 Hits

Hun sa hun skulle begå selvmord!!

Hun sa hun skulle begå selvmord!!

Jeg har en stund ønsket å skrive om noen av "skyggesidene" (i mangel på bedre ord) av å gå fra det å være en privat person, til en som stadig er i media. Og nei, jeg vet at det jeg har mottatt ikke kan sammenlignes med alt for eksempel en paradise-deltaker mottar hver eneste dag. Grunnen til a jeg har vært usikker på om jeg skulle skrive noe, er at en av episodene har vært ganske psykisk belastende på meg, og jeg trengte å få det litt på avstand. I tillegg var jeg redd for vedkommende sin reaksjon på et slik innlegg. Jeg tenker det er viktig å belyse det å motta en rekke uønskede eller belastende henvendelser av ukjente i sosiale medier, og å dele erfaringer så vel som både uhensiktsmessige og mer hensiktsmessige måter å håndtere henvendelsene på. Nettrollene som Sara Hassing skrev om i forrige uke, takler jeg fint. De er jeg vanntett mot. De preller av meg som en akutt liten regnbyge på en varm sommerdag. De henvendelsene fra mennesker som strever med selvmordstanker, mobbing og traumer er tøffe å få. Mennesker får mer enn gjerne dele sine opplevelser og tøffe stunder med mobbing og traumer med meg, og jeg vil lytte og gjøre mitt beste for å komme med støttende ord. Ved suicidalitet derimot innebærer det alltid en risiko - en risiko for tap av liv en ikke kan analysere over sosiale medier med en person du ikke aner hvem egentlig er. Jeg er en empat, og medfølelsen min for andre mennesker ender ofte med at jeg selv blir totalt utladet. Du kan lese blogginnlegget til Sara Hassing om nettrollene HER! Her er min historie.

Stemmen min skalv. Det føltes ut som en hånd strammet seg rundt brystet mitt. Øynene mine var såre. Det var vanskelig å holde tårene tilbake, men jeg satt i en viktig telefonsamtale, så jeg holdt de igjen så godt jeg klarte. Hadde tårene begynt å trille, var jeg usikker på om jeg ville klare å formidle det viktige jeg hadde å si. På andre siden av linjen var politiet. Tankene strømmet gjennom hodet. "Gjør jeg det riktige nå, eller gjør jeg det bare vondt verre?", "Hva kommer hun til å tenke?", "Vil hun tenke at jeg har gitt henne opp?", "Vil denne telefonsamtalen ende med at hun faktisk tar sitt eget liv, eller vil hun få den hjelpen hun trenger?".

Politimannen anbefalte meg å blokkere vedkommende på sosiale medier. De var betryggende og sa jeg måtte stole på at politiet gjorde jobben sin, og at de så til at hun fikk adekvat hjelp og oppfølging. "Dette er ikke ditt ansvar," sa politimannen i andre enden. Ordene var både vanskelig og befriende å høre. Vanskelig da jeg følte at jeg hadde sviktet henne, og at jeg visste at å blokkere henne innebar at jeg mest sannsynlig aldri ville få høre hvordan det gikk med henne i ettertid av denne telefonsamtalen. Befrielsen i ordene jeg hørte var en form for lettelse i form av at hun kanskje endelig ville få den hjelpen hun trengte.

Jeg tok rådet til politimannen den kvelden. Jeg blokkerte henne på alle sosiale medier. At det ikke var mitt ansvar derimot, var vanskelig for meg å innse. Jeg er jo tross alt en empat. Jeg brydde meg, og jeg ville ikke være enda en som sviktet henne. I ettertid har jeg flere ganger vurdert å fjerne blokkeringen - bare for å sjekke at alt er bra. For kvelden jeg valgte å ringe politiet, er den siste dagen jeg hørte fra henne. Det er i dag bare et par måneder siden. Jeg vil komme tilbake til nøyaktig hva som fikk meg til å ringe politiet akkurat denne gangen.

For fire år siden fikk jeg en ny melding på facebook. Tv-serien "Ingen Kjære Mor" hadde nettopp startet opp på tv 2 en gang i uken. Dette var første gang jeg gikk fra å være helt privat - med lukket facebook og instagram - til å bli en mer offentlig person hvor ukjente brått skulle ha en mening om meg og mitt. Responsen fra tv-serien var overveldende positiv, og denne jenta var en av de herlige menneskene som tok kontakt med meg på facebook og skrev en lang og søt tilbakemelding. Denne jenta var en av de jeg godtok som venn. I løpet av en uke merket jeg en stor forandring i samtalene våre. Samtalene handlet ikke lengre om meg og tv-serien, men om en suicidal jente og hennes belastende hendelser i livet. Jeg gikk fra å ha en kjendisstatus for vedkommende, til å bli en støtteperson. Hun fortalte meg om en forelder som nylig døde av kreft, den andre sengeliggende grunnet sykdom og hun selv som daglig ble utsatt for mobbing.

Historiene hun fortalte meg satte seg i hele kroppen min, og jeg hadde så sterk medfølelse for henne. Jeg brukte all min tid og energi på å respondere så støttende og godt jeg mestret, samtidig som jeg var konstant redd for hennes reaksjon på hva jeg skrev. Det som fungerte den ene dagen, fungerte ikke i det hele tatt neste dag. Jeg ble helt utslitt av mine egne tanker. "Hva hvis det eskalerer?", "Hva om jeg sier noe feil?", "Hjelper det jeg skriver, eller gjør jeg det kun verre?".

Helgen etter vi startet å skrive stod jeg på min første nattevakt etter opplæring - alene. Brått tikket det inn en sms på mobilen min. Det var et "selvmordsbrev" fra henne. Hun hadde fått tak i nummeret mitt og skrevet en lang sms hvor hun takket meg for alt jeg hadde gjort for henne og fortalte meg hvor mye jeg betydde. Hun skrev hun skulle dø - at hun skulle ta sitt eget liv. "Du trenger ikke å beskymre deg for meg lenger. Jeg er død i morgen uansett!" Jeg stivnet til. Tårene trillet. Jeg var helt i sjokk! Jeg kunne ikke fatte hva det var jeg nettopp hadde mottatt. Hva i alle dager skulle jeg gjøre nå? Jeg søkte hysterisk opp navnet hennes for å finne et telefonnummer til noen i familien. Jeg fant et til slutt, men så kom jeg jo på at vedkommende var jo sengeliggende grunnet sykdom. De neste timene brukte jeg på å respondere på sms'ene hennes, og gradvis virket det som om ordene jeg skrev hjalp. Derfor valgte jeg ikke denne gangen å gjøre noe mer med det.

I ettertid har jeg lurt mye på om dette var det riktige valget, og om jeg ikke heller bare skulle ha kontaktet politiet med en gang. Hva hadde jeg gjort om hun faktisk tok livet sitt den kvelden? Jeg ville jo ha klandret meg selv for resten av mitt liv. Jeg innså etter å ha skrevet med henne omtrent ett år, at hennes suicidale prat mest sannsynlig var opprettholdt av oppmerksomheten hun fikk på det. Det gikk som regel fint så lenge jeg svarte raskt og holdt samtalen gående, men fikk en bråvending så snart jeg ikke fikk svart med det første eller skulle legge meg. Dette resulterte i mange søvnløse netter og mye langvarig stress - men hei, det er jo ikke meg det er synd på i denne historien. Jeg rådførte meg med en coach, som var enig i mine mistanker - at jeg fortsterket oppførselen hennes ved at jeg svarte og brydde meg. På grunnlag av dette valgte jeg å slutte å svare henne. I starten eskalerte det veldig, og hun skrev mye. Dette var utrolig tungt for meg. Det var vanskelig og helt fjernt å skulle ignorere noen som hadde det så tøft, men det fungerte. Etter en stund skrev hun ikke lengre til meg.

I februar i år begynte jeg igjen gradvis å være i media, grunnet min deltakelse i Miss Norway. På facebook fikk jeg en ny melding. Det var henne. Meldingen var positivt ladet, og hun lurte på hvordan det gikk med meg. Grunnet tidligere erfaring med vedkommende gikk jeg først inn på profilen hennes for å lese meg opp på alt hun hadde lagt ut de siste månedene. Statusene var overraskende positive. Hun hadde fått seg jobb med barn, la ut støttende statuser rettet mot tidligere mobbeofre, og virket rett og slett som en helt ny jente. Hun virket ikke lengre som den suicidale jenta jeg for flere år siden måtte bryte all kommunikasjon med.

Jeg feilet. Jeg valgte å svare henne. Det tok ikke lange tiden før ytringene om selvmordstanker, at ingen brydde seg om henne, ensomheten, og at alle ville hatt det bedre om hun ikke levde startet opp. Jeg gjorde nok en feil. Jeg fortsatte å skrive med henne de kommende månedene. I mai i år hadde vi en forholdsvis hyggelig samtale. Det var sent på kvelden og jeg begynte å bli ganske trøtt. Jeg var egentlig kun våken fordi jeg leste til en viktig fremføring jeg skulle ha på skolen dagen etter. Derfor skriver jeg at vi dessverre må fortsette samtalen en annen dag, og at jeg tenkte å legge meg snart. "Ja, du er sikkert trøtt nå. Gå og legg deg du! Jeg kan jo ikke holde deg våken hele natten jeg," skriver hun. "Oj," tenkte jeg. Tok hun det så pent at jeg måtte avslutte samtalen vår? Dette var jo fint. Jeg skriver god natt og begynner å ordne i stand til å legge meg. Brått får jeg en ny melding hvor hun skriver hvor mye jeg betyr for henne og at jeg ikke trenger å tenke på henne mer.

"Sov godt! Når du våkner i morgen er jeg død...", "Hallo???????", "Hvorfor svarer du meg ikke?"... Hun hadde skrevet et titalls av denne typen meldinger da jeg plukket opp telefonen min. Jeg ble helt kald. Igjen var jeg fanget i en sjokktilstand. Igjen føltes ut som en hånd tok tak og klemte rundt brystet mitt. Jeg skynder meg å svare henne, men jeg unngår å virke så berørt og hysterisk som jeg var. Isteden skriver jeg alt det positive som omringer henne i livet hennes nå, hvor mye jeg bryr meg om henne og at jeg forventer å få en god morgen melding neste dag. Dette ville tidligere ha fungert. Denne gangen fungerte det ikke. Hun sendte meg et blodig bilde av at hun hadde kuttet seg. Jeg skjønte fort at denne gangen ville det ikke hjelpe hva jeg skrev. Med skjelvende stemme og på gråten tar jeg derfor og rådfører meg med en jeg kjenner som er politi, om hva jeg burde gjøre. Han ber meg ringe politiet snarest. Dette er hendelsen som fikk meg til å ringe politiet til slutt. Jeg aner ikke hva som skjedde videre. Jeg sitter her selv i dag med haugevis av tanker og følelser om jeg gjorde det riktige. Hun er fortsatt blokkert på sosiale medier. Var det riktig av meg å ringe politiet?

Det er mye positivt ved sosiale medier, men det er også mye negativt. På sosiale medier aner du ikke om personen du snakker med er den en utgir seg for å være. Snakket jeg virkelig med denne suicidale jenta? Var hun suicidal i det hele tatt? Var noe av det hun fortalte meg sant? Samtidig måtte jeg forholde meg til at alt hun sa var sannheten, da karakteren av det var av en slik alvorlighetsgrad. Et annet problem en møter er at du aner ikke i hvilken grad vedkommende er psykisk syk. For alt du vet lider denne personen av personlighetsforstyrrelser i tillegg, og virkelig trenger profesjonell hjelp som du ikke kan bistå med over sosiale medier. Jeg sier ikke at denne personen ikke snakket sant, det gjorde hun nok. Kanskje var dette sånn hun trudde andre ville bry seg? At jeg ikke ville ha svart henne om det ikke handlet om liv og død? Ikke la det gå fire år slik som jeg gjorde. Blir du kontaktet av en person med en eller annen belastende historie å fortelle, enten det er traumer, depresjon, angst, suicidalitet eller hva enn - i det du merker at vedkommende ikke er tilfreds med at du lytter, deler erfaringer og er en støtteperson, så er det ikke mer du kan gjøre. Det er ikke ditt ansvar!

På en annen side blir jeg utrolig rørt når mennesker velger å dele sin historie med meg. Jeg ønsker gjerne å være den personen. Dette tilfellet var anerledes. Vedkommende var ikke tilfreds med å dele en historie og snakke. Jeg strakk ikke til. Ingen ting av det jeg gjorde var nok. Hun ønsket mer. Dette gikk i mitt tilfelle utover både jobb, skole og egen helse. Det gikk for langt. Har du opplevd å motta slike henvendelser? Hvordan håndterte du det?

  3391 Hits
3391 Hits

Jeg får høydeskrekk av å stå oppå en stol, derfor kastet jeg meg ut fra et FLY!!

Jeg får høydeskrekk av å stå oppå en stol, derfor kastet jeg meg ut fra et FLY!!

Hei, hei!

Nå skal jeg endelig få dele den syke opplevelsen jeg hadde sist fredag. Jeg kastet meg ut fra et fly! Eller... Skulle jeg gjort det helt alene, kan det godt hende jeg ikke hadde kommet meg fysisk ut av flyet. Jeg har alltid hatt sykt høydeskrekk, men som jeg tidligere har fortalt pressen, så misliker jeg sterkt å være redd for ting, så jeg hoppet like så greit i fallskjerm. Først tenkte jeg at jeg skulle gradvis eksponere meg for høyder ved å dra i klatrepark, på preikestolen og zip-line, for så å hoppe i fallskjerm eller strikk. Slik jeg kjenner meg selv rett, så fungerer ikke gradvis tilvenning og eksponering. Jeg må nesten bare gjøre det verste tenkelige med en gang! Derfor sendte jeg mail til Oslo fallskjermklubb, og et par dager senere HOPPET JEG UT AV FLYET (med en person hengende bak meg vel og merke - tandemhopp). Du kan se min opplevelse her:

Til alle som har tenkt tanken, så har jeg bare en ting å si - bare gjør det! Det var helt fantastisk. Det jeg opplevde som mest ubehagelig var de sekundene fra jeg skulle forflytte meg fra bakerst i flyet, ned sittende på gulvet og ut mot kanten. Jeg har ikke ord for hvilke tanker og følelser som suste gjennom kroppen i de sekundene. Det var helt sykt!

Da fallskjermen ble utløst, fikk jeg en fin sightseeing tur oppe i lufta. Fra luften kunne vi se både Rondane og trysilfjellet. Neste år kan det godt tenkes at jeg tar fallskjermkurs så jeg kan hoppe alene!

Love from Linn Adriana!

  1206 Hits
1206 Hits

Fra dagen jeg turte å følge drømmen til finaleklar.

Fra dagen jeg turte å følge drømmen til finaleklar.

Foto: Thomas Sandfield
MUA: Mim Lai Sandfield

Jeg ønsker å starte med å si tusen takk - takk til Miss Norway som ga meg muligheten til å være med på denne reisen, takk til familie, venner, bekjente og ukjente som har støttet meg og motivert meg hele veien i alle disse månedene. Takk til enhver som har likt, delt og kommentert innlegg, bilder og videoer på sosiale medier i forbindelse med konkurransen. Takk til alle de andre jentene som har deltatt i konkurransen og utfordret meg til stadig å pushe meg hardere for å gjøre mitt aller beste, og takk til dere som trudde jeg aldri ville stå her jeg står i dag - finaleklar. Takk! Dette året har jeg ikke bare tøyd komfortsonen min - jeg har sprengt den! Dette året hare jeg utfordret meg selv både mentalt og fysisk, og har utviklet meg i en positiv retning. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, og hva jeg selv ønsker ut av livet. Jeg har endelig turt å satse på MIN drøm - ikke kun hva alle andre forventer at jeg skal gjøre.

Skal/skal ikke delta? Tørr jeg dette?

Jeg har tidligere hatt flere bekjente som har deltatt i Miss Norway. Fjorårets vinner, Martine Rødseth, og de andre semifinalistene i 2015, var jeg så heldig å få møte på catwalk kurs i fjor, da jeg var modell for Babalu Nordic. Det var da konkurransen begynte å vekke min interesse, men høyden min var fortsatt en hindring - jeg er jo kun 165 cm høy. I januar i år, våknet jeg opp en vakker vinterdag og var høy nok (bokstavelig talt). Nei, jeg vokste ikke noe voldsomt i løpet av natten eller drakk noen mirakeldrink, men jeg fikk beskjed om at høydekravet var fjernet. (Wohoo!!). Det var starten på et nytt år, så hvorfor ikke starte året med å gi seg selv en skikkelig utfordring? Etter litt frem og tilbake med meg elv meldte jeg meg på, og fikk snart tilbud om å være med på introduksjonskurs.

Jeg syns det er utrolig gøy hvordan jeg morgenen etter jeg meldte meg på, våknet opp grytidlig i total panikk over min påmeldelse. Det gikk så mange tanker gjennom hodet: "Hva er det jeg har meldt meg på?", "Hvem er det jeg trur jeg er?", "Hvorfor skal jeg kunne gjøre det bra i en missekonkurranse?". I dag er jeg veldig glad for at jeg valgte å delta på introduksjonskurset før jeg hysterisk trakk meg på bakgrunn av bunnløse tankestrømmer i eget hode. Jeg er så glad for at jeg hadde mennesker rundt meg som ba meg om å kjøre på, og ikke tenke på hva alle andre vil mene og si. Ja, janteloven er en inngrodd, betent hårsekk her i landet... Så jeg tenkte: La oss gi janteloven et realt spark bak. Vi er tross alt i år 2016, med generasjon prestasjon og alt det der, så hvordan i alle dager har det seg at janteloven fortsatt er så inngrodd? Min mening er at det spriker litt mellom å ha janteloven som sier du ikke skal tro du er noe på ene siden, og presset om å prestere på alle mulige livsarenaer på den andre siden. Jeg gikk med andre ord inn dørene på introduksjonskurset usikker på om dette var noe for meg, og gikk ut døren med et stort smil om munnen og en indre drivkraft til å ville satse 100 % og kjøre på i konkurransen. I etterkant av kurset skrev jeg et innlegg på bloggen som fikk en del oppmerksomhet, med tittelen "Skal du bare smile, se pen ut og snakke om krig og fred og sånn?". Du kan lese det ved å trykke HER! 

Mine presseoppslag i konkurransen.

Jeg har hatt over 20 presseoppslag, og flere vil komme før finalen. I tillegg har flere andre aviser syndikert en rekke av intervjuene. Jeg har vært i Byavisa Fredrikstad og Sarpsborg, Fredrikstad Blad (FB), Sarpsborg Arbeiderblad (SA), Sarpsborg24, høyskoleavisa, demokraten, Folkebladet, og Nordlys. Her er linkene til de fleste intervjuene:

http://www.demokraten.no/nyheter/vil-bruke-min-innflytelse-til-a-vere-en-positiv-rollemodell-og-fremme-gode-verdier-1.1494329

http://www.byavisafredrikstad.no/utgaver/191-2016/

http://www.byavisasarpsborg.no/utgaver/191-2016/

http://www.folkebladet.no/nyheter/2016/02/14/Linn-Adriana-kan-bli-Miss-Norway-2016-12157173.ece

http://www.folkebladet.no/nyheter/2016/02/15/Linn-Adriana-videre-til-semifinalen-12159613.ece

http://www.nordlys.no/miss-norway/nord-norge/fredrikstad/hun-ble-forst-nektet-a-vare-med-men-na-kan-linn-adriana-24-endelig-bli-miss-norway/s/5-34-369239

http://www.sa.no/underholdning/greaker/endelig-missekonkurransedeltaker/s/5-46-170029

http://www.f-b.no/endelig-missekonkurransedeltaker/s/5-59-387937

http://www.demokraten.no/nyheter/linn-adriana-24-videre-til-semifinale-i-miss-universe-1.1510388

http://www.byavisafredrikstad.no/utgaver/199-2016/files/assets/basic-html/index.html#22

http://www.byavisasarpsborg.no/utgaver/199-2016/files/assets/basic-html/index.html#25

http://www.f-b.no/450/451/452/linn-adriana-thomassen-greaker-fodt-1991/s/5-59-475579

http://www.demokraten.no/nyheter/sara-19-og-linn-adriana-24-er-klare-for-finalen-i-miss-universe-norge-1.1521324

http://www.sa.no/nyhet/greaker/oslo/linn-adriana-klar-for-miss-norway-finalen/s/5-46-191775?access=granted

Photoshoot med Haslien Fotografene & Julia Kalvik.

Min første photoshoot i forbindelse med konkurransen var med Haslien Fotografene. Jeg har tidligere blitt fotografert av de, og synes de er utrolig dyktige og kreative. Temaet på shooten var boudoir.

Før semifinaleuttaket hadde jeg en ny shoot med min kjære kusine, Julia Kalvik, i et studio i Oslo. Vi tok portrettbilder, bikinibilder og bilder i aftenkjole, og hadde med oss dyktige Aleksandra Zubareva. Dette ble resultatet:

Mitt eventyr i HONG KONG med fotograf Thomas Sandfield.

Etter semifinaleuttaket ble jeg flydd til Hong Kong av Thomas Sandfield for å få en større bredde i porteføljen min. Det var 5 utrolig hektiske dager med photoshoots fra tidlig om morgenen til kveld hver eneste dag! Flybilletter til Hong Kong er nå bestilt 8.august, så etter finalen reiser jeg ned igjen. Og hvem vet, kanskje jeg har noen modelloppdrag på lur der nede denne gangen? Jeg er utrolig takknemlig for at en så dyktig og opptatt fotograf som Thomas har tatt seg tiden til å hjelpe meg så mye som han har gjort i denne konkurransen. Han har på en måte hele veien vært en super motivator og støtte. Her er resultatet fra første turen:

Siste bildet ble tatt på en 20 minutters photoshoot i Oslo som vi akkurat rakk å snike inn under innspillingen av en musikkvideo for KELNER. Vi lagde også en filmsnutt i Hong Kong:

Og her er en liten snutt fra Catwalk kurset med Martine Rødseth, fjorårets vinner:

Presentasjonsvideo.

Da Thomas Sandfield dessverre ikke rakk å komme til Norge for å hjelpe meg å filme presetasjonsvideoen min, satt han meg i kontakt med Christian Tanberg. Er så glad for at han hadde tid til å hjelpe meg å filme, og for at Thomas tok seg tid til å redigere den ferdig fra Hong Kong. Det betyr utrolig mye for meg, og jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Visste du at den fikk nesten 300 likes og hele 39 delinger? (Say what?).

Beauty Camp i Oslo.

På beauty campen i Oslo fikk jeg endelig møtt alle de andre fantastiske finalistene! Vi øvde på de ulike catwalkene vi skal ha i finalen, hadde photoshoot med Armand Dommer med noen av sponsorene til Miss Norway (GoFit, Voss & Asea), gikk misseparade gjennom sentrum og spiste 3-retters middag på Paleet! Du kan lese om det HER!

På tide å være litt kreative med stemmene.

Jeg ønsket å gjøre to ulike stunts like før finalen. Første var i forbindelse med sms-avstemningen i konkurransen som du kan se her:

Og det andre var et lite PR-stunt, som jeg kommer til å blogge mer om i morgen, men du kan i hvertfall se filmen fra når jeg hoppet ut av et fly her:

Fakta og andre ting jeg har gjort.

  • - Laget side på facebook som offentlig person, med 6220 følgere, som du finner HER!.
  • - Har nå 5393 følgere på instagram @linnadriana
  • - Har fått 2 sponsorer
  • - Har arrangert og holdt veldedighetskonsert på Rolvsøy Sykehjem med Annsofi som artist
  • - Jeg og Iselin Vatle tok med de samme artistene dagen før på Kranen SFO (studentkro på HiØ) for å holde konsert å være hosts på siste quizkvelden før sommeren
  • - Blogginnlegget mitt med mest views omhandler VOLD og kan leses HER!
  • - Har fått diverse tilbud som modell etter finalen
  • - Fått straight A's på eksamener på HiØ under konkurransen
  • - Fremlagt selvendringsprosjekt på NAFO-seminaret hvor jeg snakket om hvordan jeg klarte å eliminere panikkanfall som en konsekvens av prestasjonsangst
  • - Vært i studio med JP Paulsen i Kelner, som hjelper meg med å spille inn en av sangene mine
 
Denne reisen har ikke vært annet enn FANTASTISK!! Det har vært mye hard jobbing bak resultatene, og jeg er SÅ klar for finaledagen nå. Ønsker dere å stemme på meg, er det bare å sende MISSU 12 til 1963 (kr 10 per sms). Tusen takk til dere alle!
- Love from Linn Adriana.
  1170 Hits
1170 Hits

Hva gjør ungdom fra philipinene og mine venner i EN video?

Hva gjør ungdom fra philipinene og mine venner i EN video?

Hei,

NÅ er det virkelig ikke lenge til den store finaledagen. Det er kun 13. små dager igjen før dagen vi alle har jobbet for i hele 2016! Jeg syns det er skremmende hvor fort tiden har gått de siste ukene, og med sykdom og mye jobbing var jeg redd jeg ikke skulle rekke alt jeg ville få gjort. Senere i uken vil jeg røpe for dere hva jeg gjorde for å trosse høydeskrekken min på fredag, men først ønsker jeg å dele en film med dere. Så hva gjør ungdom fra philipinene og mine venner i EN video? Se videoen under for å finne det ut:

Jeg må bare få si TUSEN TAKK til alle som sendte meg sitt bidrag, så vel som til alle som takket ja men hvor tiden ikke strakk til grunnet jobb og ferie. Det er utrolig rørende å høre alt det flotte dere har å si, og jeg er utrolig takknemlig for å ha kjennskap til hver og en av dere! Som jeg har sagt tidligere, så kan ord virkelig ikke beskrive hvor mye all støtten jeg har fått i konkurransen betyr! Dere er gull verdt hele gjengen!!

Stay tuned, for å finne ut hva jeg gjorde for å trosse høydeskrekken min senere i uken!
Love from,
Linn Adriana.

 

 

 

  697 Hits
697 Hits
Påmelding for 2021

Påmelding til Miss Norway 2020 er avsluttet, og vi har nå satt igang påmelding til 2021. Vi har løpende uttak, og de som blir tatt ut får beskjed på e-post etter at finalen i 2020 er avholdt på sommeren.

Beste hilsener fra Helene Abildsnes, Miss Norway 2019

Logg inn

Meld deg på