I går var det endelig min tur til å gi blod. Det har vært litt av en prosess, men nå er jeg endelig i gang. Allerede i vinter tok jeg steget og meldte meg som blodgiver. Det gjorde jeg etter at en god venninne fra Stockholm som har vært ivrig blodgiver i flere år inspirerte meg til å melde meg, og det er jeg veldig glad for. Som dere kanskje husker var jeg og tok blodprøver før sommeren. Innlegget jeg skrev om det kan dere lese her.
Første gangen man skal gi blod det litt tid å komme i gang, men det er bare fordi de må sjekke at alt er i orden med blodet ditt så ikke den som får blodet blir syk. Jeg må innrømme at jeg var litt spent siden dette var min første gang. Heldigvis var han som hjalp meg med å tappe blodet veldig rolig og avslappet. Han ga meg svar på alt jeg lurte på, pluss litt til og den rolige energien smittet over på meg. Derfor var jeg ikke bekymret før stikket, selv om jeg skulle tappe hele 450 milliliter blod. Det høres så mye ut med nesten en halv liter, men jeg fikk høre at dette kun utgjør cirka 10-12% av blodet jeg har i kroppen og derfor er det helt ufarlig.
Før man starter med å fylle den store posen med blod fyller man en liten pose som de tar rør med blodprøver fra. Disse analyseres så man ser at alt er i orden. Et av rørene fryses ned i to år, i tilfelle det er noe galt med blodet så kan man finne ut mer. Jeg krysset også ja til at de kunne sende et rør til forskning i utlandet
Selve prosessen med å gi blod gikk veldig fort. Det tok bare noen minutter, og jeg ble nesten overrasket over at det var såpass fort gjort. Jeg som hadde gruet meg litt på forhånd, også gikk det så fint. Etter at jeg hadde gitt blod ble jeg sittende i stolen i et kvarter for å ha ro i kroppen og være nær hjelpen i tilfelle jeg skulle bli dårlig. Heldigvis følte jeg meg akkurat like fin som jeg gjorde før jeg satte meg. Jeg ble ikke svimmel eller noen ting og følte meg klar for å dra hjem etter et kvarter, men om jeg hadde følt for det kunne jeg ha blitt der lengre.
Når man gir blod får man en liten ball i hånden som man klemmer på. Det hjelper til for å få prosessen til å gå lettere. Det var heldigvis ikke noe problem for meg å fylle opp posen, fordi han som stakk meg var veldig flink
Her er posen med blod som jeg donerte i dag. Tenk at den skal hjelpe tre mennesker, og kanskje redde noen sitt liv
I og med at jeg var nysgjerrig og stilte mange spørsmål lærte jeg også mye. Det er alltid lurt å stille spørsmål når man møter nye mennesker, fordi da kan man lære mye nytt. Når jeg skulle gi blod var jeg blant annet nysgjerrig på hvordan det sto til med blodet mitt, og jeg fikk høre at det var veldig bra. Faktisk hadde jeg samme blodprosent som en toppidrettsutøver, og det gjorde meg veldig glad å høre det. Jeg har alltid ment at man ikke skal trene for utseendet sin skyld, men for å ha det bra inni seg og for å holde kroppen sunn og frisk. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk høre at prøvene mine viste nettopp det. Jeg fikk også vite at det er kun 2% av befolkningen som gir blod. Det er dessverre for lite, og derfor ønsker de veldig gjerne at flere skal melde seg som blodgivere. Selv er jeg glad for at jeg meldte meg, fordi plutselig en dag kan det være at nettopp jeg trenger blod og da er jeg helt avhengig av at noen har donert. Det går nemlig ikke an å lage blod. Blodet som jeg har donert i dag er faktisk nok til å hjelpe tre personer, og det føles så godt å vite at jeg har gjort noe som kan redde noen andres liv.
Ferdig med å gi blod og fornøyd med at det ikke var noe å grue seg til. Hvis du også vil melde deg som blodgiver gjør du det her
Jeg skal fortsette å gi blod, og har samtidig oppfordret flere venner i dag til å gjøre det samme. Jeg oppfordrer også dere som leser bloggen til å melde dere. Det gikk veldig fort og greit, og var virkelig ikke noe å grue seg til. Man får full oppfølging og blir virkelig ivaretatt gjennom hele prosessen. Det står også et kjøleskap der med masse god kald drikke så man får fylt på kroppen med væske etter å ha mistet det man tappet. Når man er ferdig med å gi blod får man lov til å velge seg en premie. Jeg valgte meg et norgesglass og planen min er å fortsette å samle på de etterhvert som jeg fortsetter å gi blod. Etter å ha gitt blod skal man ta det rolig samme dagen, men så kan man leve som normalt etter det. Jeg har også valgt å ta jerntabletter som skal gjøre at kroppen produserer nytt blod raskere. Kroppen starter prosessen med å produserer nytt blod umiddelbart etter at man begynner å gi blod, og om cirka en måneds tid er jeg der jeg var igjen. Kroppen er fin som jobber og ordner det meste selv.
Nå kan man stemme på sin favorittfinalist i årets Miss Norway, og jeg håper du vil stemme på meg. Send MISSU 5 til 2401 for å stemme. En stemme koster 20 kroner og du kan stemme så mange ganger du vil.
Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen
Julie
