Sommeren er endelig her, noe som for mange også betyr at festival sesongen er her! Jeg har selv jobbet på diverse festivaler rundt om kring i Norge i flere år, og som en ansatt ser jeg mye av de "styggere" sidene ved disse festivalene. Iløpet av festival dagene samler det seg opp haugevis av søppel, og når alle har dratt ser camp området mere ut som en søppel dynge enn en camping plass. Dette er noe som frustrerer de festival ansatte, de som eier området, og er ikke minst skadelig for miljøet. 

Festivaler er ett vanskelig sted å ta bærekraftige valg, for her er det lett å ta i bruk en gangsprodukter, slik som plastikk kopper og engangs tallerkner. Kanskje du har sprunget opp noe konfetti, inkludert plastikk diamanter i sminken (som faller av over alt) eller kanskje du bare lar søppelet ditt ligge på bakken fordi "noen plukker det nok opp etterhvert". Flere av disse tingene faller naturlig for mange festivalgåere, for dette blir gjerne det som er lettest å gjøre i nuet. Derimot kan dette få mye større konsekvenser enn du kanskje tror. Ofte ser jeg fugler ta søppelet før en ansatt får tid til å rydde det bort, plastikk biter blir nedtrødd, og plastikk fest hatter ligger langt utenfor festival området.

Festivaler kan være utrolig skadelig for naturen på området. De fleste festivaler har begynt å prioritere ryddinger, resirkuleringer og gir miljøet fokus der de kan, men det er ikke festivalene som skaper mest forsøpling - det er festival gåerene. Så jeg håper at om du skal på festival i sommer, at du vil gjøre en liten innsats for å minimalisere din egen forsøpling. Jeg har samlet en liten liste med noen av de vanligste miljø skadelige valgene folk tar (som lett kan endres), som jeg håper du vil huske på under din neste festival!

Festival-fashion

Er du en festival gåer som elsker å kle deg opp i "festival-fashion", gå i glitrende plagg og gå i plagg du kanskje ellers ikke ville gått i? Dette er det ikke noe galt med, men om du ønsker å ta litt miljø bevisste valg en det ett par ting det kan være greit å huske på. Det største av de alle er å huske på å ta med deg disse plaggene hjem igjen. Mange glemmer de små toppene de har brukt eller tilbehøret til plaggene sine igjen på bakken, noe som til sammen blir veldig mye søppel. Så husk å ta alt med deg hjem igjen! Det høres kanskje åpenbart ut, men er noe overraskende mange glemmer.

Det kan også være lurt å bruke plagg du tidligere har brukt eller kjøpe plaggene dine brukt, slikt du ikke kjøper nye plagg for hver festival. Slike festival outfit blir ofte kjøpt av fast fashion merker, noe som er utrolig skadelig for miljøet, spesielt når det kun brukes en gang eller to etter kjøp. Så tenkt deg om før du planlegger outfitsene dine, og se om du allerede har noe du kan bruke, eller kjøp det du ønsker brukt på nettsider slik som Tise eller Finn.

La glitteret ligge

Glitter på ansikt og kropp er en utrolig populær trend for festival gåere, men visste du at dette faktisk er mikroplastikk? Disse glitter palliettene faller utrolig lett av, og ender dermed opp i naturen. Når tusenvis av mennesker mister millioner av små plastikk deler, så får vi ett gigantisk mikroplastikk problem. Disse små plastikk bitene er vanskelige å se, og enda vanskeligere er det å få samlet opp alle sammen. Dermed blir mange av disse paljettene liggende på bakken og trampet ned i gress, og forsøpler området. Plastikk bruker åresvis på å bryte seg ned, og mikro plastikk blir raskt spist av ville dyr som ikke burde spise dem. Dette gjør disse diamantene skadelig for både miljøet og dyrene som bor der.

De glitrende diamantene og paljettene høres kanskje ikke så fristende ut nå lengre? Sannheten er at de ser pene ut i noen timer, før de faller av og gjør stor skade. Så la dem ligge, og unngå glitteret denne festival sesongen.

Ta i bruk den gjenbrukbare

Det finnes så utrolig mange gjenbrukbare gjenstander der ute, som er perfekte for festival. Ikke bare kan dette hjelpe deg med å spare penger i lengden, men det hjelper deg også holde området ryddig. Du har nok flere av disse gjenbrukbare produktene hjemme allerede, så sjansen er høy på at du ikke trenger å investere i innkjøp av disse tingene i det hele tatt.

Ta med deg en ekstra sekk som du kan bruke, istedenfor å drasse rundt på plastikk handleposer. Bruk utelivs/camping kopper som du kan skylle etter bruk. Ta med deg en stor vannflaske som du kan fylle opp underveis, enn å ta med deg butikk kjøpe vannflasker. Om du kan finne andre ting du kan ta med deg som kan erstatte ting du må kjøpe med deg, så grip denne muligheten.

Noen ting kan bare brukes en gang, og dette går helt fint. Det viktigste når du tar i bruk disse en gangs produktene er å kaste dem. Ikke la dem ligge ute å risiker at fugler plukker dette opp, kast dem heller så fort du har mulighet. Med dette, så kan det også være lurt å ta med deg tilstrekkelig med søppel poser, slik at du alltid har ett sted å kaste tingene dine.

Ta med deg alt du brakte inn

Som sagt i begynnelsen av dette innlegget, camping områder og festival områder seg ut som søppel dynger etter at festivalen er over. Dette er fordi utrolig mange mennesker lar søppel og ødelagte ting ligge. Ting som tøy, telt, stoler, madrasser, søppel, matrester, sminke, solbriller og drikke flasker er ikke uvanlig å se. Denne forsøplingen er det en lett løsning på; ta med deg alt du brakte inn. Ikke tenk at noen andre vil rydde opp dette for deg, for dette er ikke alltid sannheten. Fugler og små dyr elsker å løpe rundt på slike områder, og plukker med seg og spiser på søppelet ditt, lenge før søppel plukkerne rekker å rydde det bort. Så gjør miljøet, dyrene og festival ansatte en tjeneste, og ta med deg alle tingene dine.

Foto: https://www.plastforum.no/article/view/673998/vil_festivalteltslosingen_til_livs 

Bilde av hvordan ett festival område kan se ut etter en festival 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Foto: Roger Myrland

Krigen i Ukraina har nå herjet over landet i 1.5 år, og påvirket millioner av mennesker og dems fremtid. Livskvaliteten til millioner av ukrainere er blitt ekstremt lav, og flere lever i konstant usikkerhet og frykt for sitt eget liv og hjemland.

Krigen har påvirket menneskene som bor i de krigs påvirkede områdene på utallige forskjellige måter, og blant disse er barnas tilgang på en kvalitets utdanning blitt drastisk påvirket. Gjennom denne krigen har millioner av barn har blitt fordrevet, skoler har blitt ødelagt, og lærere står overfor uoverkommelige hindringer for å tilby kvalitetsutdanning. 40 prosent av skoleelever i Ukraina har mistet eller fått avkortet skolegang grunnet krigen, noe som dramatisk har redusert kvaliteten på utdanningen dems. I denne vanskelige tiden er det viktigere enn noensinne å sikre at barn får tilgang til utdanning, slik at de kan fortsette å lære og utvikle seg til tross for krigens herjinger. Barna er fremtidens ledere, og i en livssituasjons som dette er det spesielt viktig å gi disse fremtidige lederen kvalitetsutdanningen de trenger, for å kunne ta vare på landet sitt på en god måte i fremtiden.

Foto: Knut Yrvin. Skoler i Tsjernihiv. Ødelagt skole nr. 18. Skole nr. 24 med barn som NUUG har hjulpet med bærbare PCer.

NUUG's Initiativ

Her kommer NUUG (Norwegian UNIX User Group) inn i bildet. NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-liknende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. NUUG har startet et fantastisk initiativ ved navn PC-Aid som samler inn brukte bærbare PC-er, sletter dem, installerer programmet SkoleLinux, og sender dem deretter  til skoler i Ukraina. Disse PC-ene gir barna muligheten til å fortsette utdanning sin med digitale midler, uavhengig av hvor de befinner seg eller tilstanden til deres lokale skoler.

Dette initiativet står veldig nær meg, og har vært en organisasjon jeg har jobbet for flere ganger løpet av dette siste året. Jeg har selv deltatt på installering på PCene, deltatt på foredrag for, og har nå også startet ett samarbeid med dem i håp om å samle inn flere PCer til dem som de kan sende videre til Ukraina. NUUG har endret liv for hundrevis av barn i Ukraina, og gitt dem resursene de trenger for å bygge opp fremtiden sin. Siden dems oppstart har de sendt ned over 700 PCer til skoler, biblioteker og barnehager i Ukraina. Dette har, og vil fortsette å være kritisk for utviklingen til barna, samt den bærekraftige utviklingen i landet. Kvalitets utdanning er ett ekstremt viktig mål innenfor FNs bærekraftighetsmål, noe NUUG hjelper dem med å oppfylle. Denne hjelpen oppfyller også ett av de andre viktigste bærekraftighetsmålene, nemlig mål nr 17 - Samarbeid for å nå målene.  

Hvordan du kan hjelpe

Vi oppfordrer alle som har en fungerende brukt bærbar PC til å vurdere å donere den til dette viktige formålet. NUUG tar imot de fleste bærbare PCer, så lenge de oppfyller disse få kravene:

- Må være fungerende og ha ledning

- Du må vite hva brukernavnet og passordet på Pcen er

- Bør ha 2-4 GB minne, eller mer

- Må ha 60 GB harddisk, eller mer

Om du har en (eller flere) PCer du ønsker å donere, kan du kontakte meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller fylle ut skjemaet på denne siden. Sammen kan vi finne en passende måte du kan overlevere PCen på, så tar NUUG ansvar for å ta PCen til Oslo hvor den vil bli reprogrammert. Om du har noen spørsmål rundt organisasjonen, deres arbeid eller hvordan PCene håndteres kan du finne mange svar på pc-aid.no, eller kan sende spørsmålet ditt til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. så gir vi deg svar så fort som mulig.

Dataforeningen NUUG sørger for sletting av data og full funksjonstest i Norge, slik det kreves i personopplysningsloven (artikkel 16-19) og avfallsforskriften (§1-24). Ingen maskiner blir tatt ut av Norge, før de er slettet, funksjonstestet og fått installert nyeste Debian Edu som erstatter f.eks. eldre Windows-utgaver. Deretter blir de kjørt ned til Ukraina av NorseAid frivillige, og er garantert til å bli kjørt trygt inn i Ukraina, og installert på skoler av fagfolk som kan gjøre dette på en riktig måte. 

Takk for din støtte!

Vi takker alle som allerede har bidratt, og oppfordrer flere til å bli med på dette viktige initiativet. Sammen kan vi gjøre en forskjell og gi barn i Ukraina en bedre sjanse til å lykkes til tross for de utfordringene de står overfor.

Å gi et barn muligheten til å fortsette sin utdanning er en gave som vil varer livet ut. Utdanning gir ikke bare kunnskap, men også håp og en følelse av normalitet i en ellers kaotisk situasjon. Ved å donere en PC, hjelper du til med å bygge en bedre fremtid for disse barna, støtter den bærekraftige utviklingen i landet, og gir barna verktøyene de trenger for å lære og vokse.

Link: https://www.pc-aid.no/  

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Hei alle sammen!

Idag tok jeg turen til VOX, en ungdomssamling som blir avholdt i Kristiansand Kirke annenhver lørdag. Her kan ungdom mellom 13-19 år komme, og er ment for å være ett sted hvor ungdom kan komme for å bli bedre kjent, gi dem ett aktivitetstilbud og delta på en ungdomsrettet andakt. Det hele starter med andakt og konsert, før oppmøtet tar turen til kantinen i kirken hvor det blir servert milkshake og avholdes diverse aktiviteter. VOX blir hovedsakelig organisert av ungdommene selv, og det er dem selv som bestemmer programmet og aktivitetene de selv ønsker å gjøre. Så dette er virkelig ett aktivitetstilbud av ungdom, for ungdom! Men ett slik arrangement kan bli litt rotete, derfor søker de voksne frivillige som vil hjelpe med vask og rydding etter arrangementet.

Idag var siste VOX samling før sommerferien, og i den anledning trengte de litt ekstra frivillig til å hjelpe til med ned rydding og vask etter arrangementet. Jeg er ikke vanskelig å be, og stilte gladelig opp for å hjelpe. Vi var rundt 4 frivillige som stille opp, og satte i gang med nedvask når arrangementet nærmet seg slutten. Vi ryddet søppel fra hele kirken, moppet gulvene, vasket over border, tømte søppel kasser og ryddet bort ting som var blitt feil plassert. Det hele tok rundt en halvtime, så med så mange hjelpere fikk vi sammen ryddet og vasken i litt av en fart. Dagens arbeid var koselig, og jeg fikk slått av en prat med flere av de andre frivillige og ungdommene som organiserte VOX. 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Hei, og velkommen til del 5 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Likestilling har vært ett sentralt og viktig tema de siste generasjonene, og kampen for likestilling har komt lengre enn hva som var tenkt mulig bare noen tiår tilbake. Derimot er kampen for likestilling langt ifra over, og vi har enda ett godt stykke igjen. Spesielt på ett globalt nivå har vi langt igjen å gå, og i flere land finnes det enda kvinner med enorme mangler på menneskerettigheter. 

Likestilling handler om å skape en verden hvor vi alle kan være likestilte, og ingen blir diskriminert basert på sitt kjønn. Det handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser, og at alle skal få en mulighet til å leve ett fritt liv uten diskriminering. Politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene bidrar til en positiv utvikling på alle plan. Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i bærekraftsmålene, og å nå dette målet er helt essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030. 

Foto: Roger Myrland

Hvordan ligger verden an?

På verdens basis har kvinner mindre makt over eget liv og i samfunnet, enn menn. Blant annet blir 1 av 5 jenter gift før de er fylt 18 år, kvinner bruker i gjennomsnitt 2,8 timer mer på husarbeid hver dag enn menn, og bare rundt 28 prosent av ledere i arbeidslivet er kvinner. Kvinner står også for 2 av 3 andeler mennesker som ikke kan skrive, grunnet redusert utdannings muligheter. Dette er tall som kan virke uvirkelige for oss som bor her i nærmest likestilte Norge, men er tall som er realiteten for millioner av kvinner verden over. Kvinner over hele verden merker dagelig på effekten av mangel på likestilling og kvinners rettigheter, og det er for dem at vi snakker høyt om dette temaet.

Kampen mot likestilling er en sakte kamp, men en kamp på vei i riktig retning. Om vi fortsetter slik vi gjør nå vil det ta 300 år før vi har stoppet barneekteskap, 286 år for å fjerne diskriminerende lover og sikre godt rettsvern for alle, og 140 år for å likestille kvinnelige og mannlige ledere i maktposisjoner i arbeidsplassen. Det beveger seg i riktig retning, men beveger seg dessverre litt for sakte.

I kartet under ser du ett kart over hvordan hvert land ligger an på Gender Gap Indexen, som viser til hvor store forskjellen er mellom kjønnene i de forskjellige landene.

Foto: https://www.solvberget.no/artikkel/Hvilke-land-i-verden-har-mest-og-minst-likestilling 

Slik ligger vi an i Norge

Norge har komt enormt langt i kampen for likestilling, og er på topplista over verdens mest likestilte land. Foreldrepermisjon og barnehager gjør at kvinner deltar mer i arbeidslivet, og det er nesten likestilling mellom kjønnene for husholds- og omsorgsarbeid. Dette er enormt bra, og en utvikling som er ønskelig å se i resten av verden også.

Derimot er vold mot kvinner ett likestillingsproblem vi har i Norge. Dette skjer gjerne i form av trakassering, vold i nære relasjoner, voldtekt og sosial kontroll. I etterkant av dette opplever også gjerne kvinner en mere negativ reaksjon fra samfunnet, enn hva en mann hadde fått i samme situasjon. Mange kvinner føler også at de ikke blir tatt seriøst nok når de rapporterer disse hendelsene. 

Kvinner får også på ett nasjonalt nivå fremdeles mindre betalt enn menn. Samfunnsforskning.no sin forskning viser at norske kvinners timelønn er i snitt 89 prosent av det menn får. 

Jeg har allerede skrevet ett innlegg som snakker mere om likestilling i Norge, som du kan lese HER.

Hva kan DU gjøre?

Du kan fremme likestilling i hverdagen, og snakke opp når du ser urettferdigheter. Krev at jenter og gutter, kvinner og menn skal ha de samme rettighetene i alle situasjoner, enten det er på fotballtreningen, skolen, i hjemmet eller i lønnsforhandlinger. Ser du en mulig diskriminering; snakk opp! 

Utenom å støtte likestilling når du ser muligheten rundt deg, så kan det være vanskelig å få en større påvirkning på kampen for likestilling. Det du derimot kan gjøre er å støtte aksjoner og prosjekter rettet mot å fremme kvinners rettigheter, og la din stemme bli hørt når det gjelder. Det finnes stadig nye aksjoner som fokuserer på likestilling, internasjonalt og nasjonalt, som du lett kan engasjere deg i. Så om du ønsker å engasjere deg i kampen for likestilling, er det bare å holde øynene åpne, og engasjere deg i slike aksjoner når de dukker opp!

Linker: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/likestilling-mellom-kjoennene 

https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2023/likestilling-i-norge-2023.html  

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Hei, og velkommen til del 4 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

God utdanning står sentralt i å skape en bærekraftig fremtid. En god utdanning gir enkeltpersoner nødvendige kunnskaper og muligheter til å skape ett suksessfullt liv for seg selv. Ikke bare er kan en god utdanning være kritisk for hver enkelt persons liv, men ett samfunn med mange utdannede mennesker blir ett bærekraftig vellfungerende samfunn. En godt utdannet person er godt for samfunnet rundet enn, og minsker sjansene for at denne personer lever ett arbeidsløst eller fattig liv. Utdanning reduserer ulikheter, øker økonomisk vekst, fremmer likestilling, og gir mennesker verktøyene de trenger for å ta informerte beslutninger om miljøet og samfunnet.

Dette bærekraftighetsmålet mener ikke bare at folk skal ha tilgang til skole gang, men også at denne utdanningen skal være komplett og gi elevene en god utdanning de vil trenge for å blomstre i livet. Utdanningen skal forberede elevene for livet, og lære dem det grunnleggende de vil trenge for å starte sin egen karriere. Utdanning er nøkkelen til utvikling, utviklingen til individet og for kloden vår. Minstekravet er at alle skal få tilgang til utdanning, og målet er at alle barn skal få en utdanning av god kvalitet

I 2020 gikk 9 av 10 barn på skolen. Dette er en flott andel barn som får skolegang, men garanterer ikke at utdanningen de får er av god kvalitet. Det er enda 763 millioner mennesker over hele verden som ikke kan skive eller lese, hvor 2 av 3 av disse er kvinner. Dette er millioner av mennesker som ikke har fått god nok utdanning, og vil streve med å komme seg inn i arbeids livet.

Dette gjøres internasjonalt

FN har lansert flere kampanjer relatert til god utdanning på ett globalt nivå, blant disse er Education for All og Global Education First Initiative. Disse kampanjene er til for å øke bevisstheten om viktigheten av utdanning og mobilisere ressurser for å støtte utdanningssystemer over hele verden. FN samarbeider også  tett med regjeringer, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunn, og private sektor for å styrke utdanningssystemene og fremme tilgangen til utdanning for alle. Spesielt for utsatte grupper som jenter, funksjonshemmede, og folk i konfliktområder. FN samler også inn data og overvåker fremgangen mot bærekraftsmål nummer 4 gjennom initiativer som UNESCOs Institute for Statistics (UIS) og Global Education Monitoring Report. Dette bidrar til å identifisere utfordringer og utvikle effektive strategier for å forbedre utdanningssystemene.

Slik ligger Norge an

Norge har ett relativt godt utdanningsprogram, vi diskriminerer ingen bort fra grunnleggende utdanning, og tilbyr alle lik rett til gratis skolegang. Lånekassen gjør også høyere utdanning lettere tilgjengelig for alle som ønsker en høyere utdanning. Derimot har vi skjønnsforskjeller på høyere og yrkesfaglig utdanning. Disse er mere grunnet folks interesser og hva de tenker er forventet av dem, og ikke skjønnsdiskriminering. Blant annet går nesten 46% av kvinner 19-24 år på høyere utdanning, mens kun 21.4% av hva menn 19-24 år gjør.

Det er også mangler i utdanningen når det kommer til delmål 4.7, som skal sikre for at utdanning gir elevene en kompetanse til å fremme den bærekraftige utviklingen. Noe som både er kritisk for å oppnå en bærekraftig klode i fremtiden, og for å oppnå mål nr 4.

Foto: Roger Myrland

Dette kan du gjøre

Det er ikke mye vi som privat personer kan gjøre for å oppnå hele målet her nasjonalt i Norge, utenom å motivere folk til å utdanne seg i områder hvor det motsatte kjøpet dominerer. Vi bør også støtte en bredere grunnleggende utdanning innen bærekraftighet og miljø, slik at dette blir en større del av utdannings programmet her i landet.

Derimot er det flere ting vi kan gjøre for å støtte skolegangen til barn internasjonalt. Mange barn har mistet skolegangen sin grunnet krig, fattigdom og pandemien, og disse kan vi hjelpe komme tilbake til skolen. Blant annet organiserer stadig flere skoler her i landet innsamlingsaksjoner for å hjelpe andre skoler i utlandet, som kun vil koste deg ett par hundrelapper å støtte. I disse situasjonene kan disse få hundrelappene hjelpe til ved å sende barn tilbake på skolen i lang tid fremover. Så kommer du over en slik innsamlingsaksjon, støtt aksjonen, og doner litt penger.

Det finnes mange forskjellige aksjoner og organisasjoner som jobber for å sende barn til skolen, og du kan lett finne en som passer deg, som du ønsker å støtte. Det er ikke nødvendigvis alltid penger som trengs for å støtte disse aksjonene, men kan også være ting som klær, medisinsk utstyr, eller skole utstyr. En forening her i Norge som gjør dette her i Norge er NUUG, en forening som samler inn brukte bærbare PCer, reprogrammerer dem og sender dem til barn i Ukraina slik at de kan komme seg tilbake til skolen etter krigen. For å støtte dems arbeid trenger du kun å donere en PC du ikke bruker lengre, og NUUG gjør resten av jobben. Om du vil lese mere om NUUG og deres arbeid kan du lese litt om dette HER, og om du vil støtte dem på en annen måte finner du ett par ideer i DETTE INNLEGGET.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-utdanning 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Likestilling og feminisme har vært ett stort fokus i samfunnet i flere år nå, og vi har komt langt i kampen for likestilling siden den startet. I flere land over hele verden er dette enda en viktig kamp, og kvinner er langt ifra likestilte på ett globalt nivå. I Norge er kjønnene heldigvis relativt likestilte, og vi har flere ordninger på plass for å fremme likestilling. Dermed tenker mange (spesielt menn) at vi er ferdig med kvinnekampen i Norge, og at feminisme ikke lengre er relevant i landet vårt. Dette er ikke sant, og jeg ønsker å snakke om nettopp dette temaet i dette innlegget. Hvor langt har vi komt med kvinnekampen i Norge, og er kjønnene egentlig likestillte?

Norge gjør mye bra for at kvinner skal bli likestilte til menn. Blant annet får foreldre Foreldrepermisjon og har god tilgang på barnehager, noe som hjelper (spesielt kvinner) til å enda være aktive i arbeidslivet selv etter å ha fått barn. Foreldrepermisjonen i Norge gir både fedre og mødre lik mulighet for å få betalt permisjon, og til å være like engasjerte med barna og i arbeid. 

Så, hvordan er likestillingen i Norge nå?

En av våre største problemer er Vold mot kvinner. Dette skjer gjerne i form av trakassering, vold i nære relasjoner, voldtekt og sosial kontroll. I etterkant av dette opplever også gjerne kvinner en mere negativ reaksjon fra samfunnet, enn hva en mann hadde fått i samme situasjon. Mange kvinner føler også at de ikke blir tatt seriøst nok når de rapporterer disse hendelsene.

På tross av hva mange tror, så får kvinner fremdeles mindre betalt enn menn. Samfunnsforskning.no sin forskning viser at kvinners timelønn er i snitt 89 prosent av det menn får. Kvinner er også enda underrepresentert i lederstillinger, både i politikk og i privat sektor. Kun 14% prosent av alle administrerende direktører i større selskaper er kvinner. 

For å oppsummere: Norge har komt utrolig langt i kampen for likestilling, og vi har flere ordninger på plass slik som skal minske forskjellene mellom kjønnene. Derimot finnes det enda forskjeller, slik som inntekt og ledelse stillinger. Derimot er vårt største problem vold mot kvinner, spesielt i form av voldtekt og vold i nære relasjoner. Utenom disse tingene så ligger vi utrolig godt ann i kampen mot likestilling, og er blant de beste i verden. 

Linker: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/likestilling-mellom-kjoennene 

https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2023/likestilling-i-norge-2023.html  

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side