Inneholder noe annonse

Kjole fra Judys Atelier

Hei, og velkommen til del 14 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda. Over halvpartene av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Til tross for viktigheten av havet fortsetter menneskene på jorden å ødelegge det, sm medfører at det ikke lenger kan beskytte jorden som det skal.

Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengig av havet må det gjøres mye mer for å beskytte havet. Bærekraftig bruk av havene i fremtiden må innebære stans av overfiske, hindring av forsøpling og forgifting, og beskyttelse av sårbare dyr og korallrev i havet.

Hvordan ligger verden an?

Det økende CO2-utslippet i verden gjør havet varmere, surere og mere oksygenfattig. Dette truer havets økosystemer, og dermed også havet som kilde til mat for oss mennesker. Det samme gjør overfiske, forsøpling og forurensing, blant annet av plastprodukter, kloakk og avrenning fra gjødsling på land.

Når havet ikke har nok oksygen dør planter og dyr. Slike områder kalles gjerne “døde soner”, og antallet døde soner økte fra 400 til 700 mellom 2008 og 2019. Dette er en enorm vekst av døde soner, som påvirker millioner av mennesker og hav liv. Mer enn tre millioner mennesker er helt avhengige av havet som sitt levebrød. Fiske er en stor industri verden over, og er en inntektskilde for millioner flere enn dem som har det som sitt ensidige levebrød. Dette har ført til mye overfiske, og nå er 1/3 av alle fiskebestander er overfisket. 

Heldigvis beveger verden seg i riktig retning innen dette målet, da mye oppmerksomhet har blitt rettet mot livet i havet i nyere år, og flere initiativer har fått store positive resultater. Beskyttelse av sårbare havområder har økt betydelig. Enkelte soner har blitt fredet mot fiske og annen belastende aktivitet.

Hvordan gjør Norge det?

Norge har utviklet en reguleringsplan for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Flere av fiskeartene som blir fisket kommersielt i norske farvann blir regulert på en bærekraftig måte. Samt har myndighetene har også identifisert viktige områder for biomangfold. 

Derimot har vi enda noen utfordringer når det kommer til å fullstendig oppnå dette målet. Fisketrålere i norske farvann får med seg en del tilleggsfangst de ikke er ute etter, noe som ofte rammer truede arter, og skader hav miljø vi egentlig ønsker å bevare. Et annet problem er at den biologisk verdifulle iskantsonen har blitt åpnet opp for olje- og gassvirksomhet. Myndighetene har også tillatt dumping av gruveavfall i norske fjorder de siste årene, noe som ødelegger de lokale økosystemene, og livet i havet. Forurensing av havet langs kysten generelt, fra industri, transport og byer, forblir en stor utfordring.

Heldigvis spiller Norge en viktig rolle i arbeidet internasjonalt med å opprette globale regler for marin forsøpling. Vi støtter også initiativer som jobber med å rydde havet og kystområder for søppel. Norge har tatt initiativ til et havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid.Bistand til utviklingsland er en del av strategien, i tillegg til å bekjempe fiskerikriminalitet.

Hav og fiskeri har alltid vært viktig for Norge, og regjeringen har sagt at bærekraftig hav er et av de prioriterte områdene for Norge, nasjonalt og internasjonalt. Vi må sikre en vi har ett bærekraftig hav, slik at vi kan fortsette med hav og fiskeri, samtidig som vi ikke skader miljøet som oppholder seg der.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre er å gjøre din del i å holde havet rent. Ikke kast søppel, kjemikalier, vaskemidler eller olje i havet. Det samme gjelder for hva man kaster i do, da dette igjen vil ende opp i havet etterhvert. Kun det som er ment for å gå i do, skal i do. Du kan også hjelpe il ved å stille på rydde aksjoner som skjer ved kystlinjer, eller rydde med deg søppel om du ser søppel i havet. Vi har ett stort problem med søppel som havner i hav, så kun ved å plukke med deg søppel du kommer over ved kyst linjen, kan få stor påvirkning på det lokale hav miljøet.

Du kan også holde ett fokus på å kjøpe fisk som er fisket eller produsert på en bærekraftig måte. En måte å forsikre deg om at fisken er hentet på en bærekraftig måte er å se etter Marine Stewardship Council merket, om en fisk har dette merket, er det garantert hentet inn på en bærekraftig måte. Ved å handle fisk som er hentet inn på en bærekraftig måte kan du bli en ansvarlig forbruker, og støtter den bærekraftige fiske industrien. 

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/livet-i-havet 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 13 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr 13 handler om å iverksette umiddelbare tiltak for å bekjempe klimaendringer og deres konsekvenser. Målet fokuserer på å redusere klimagassutslipp, styrke motstandsdyktigheten mot klimaendringer og øke bevisstheten om klimarelaterte problemstillinger.

Nærmest alle forskere er enige om at den globale oppvarmingen er menneske skapt. Den globale oppvarmingen har skapt klima endringer, ett økt antall natur katastrofer verden over,  havnivået fortsetter å stige og gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede økt med 1,1 grader siden tiden rundt år 1750. Om vi fortsetter slik vi har gjort siden starten av den industrielle tiden, vil vi snart nå ett punkt hvor vi ikke kan reversere endringene, og kloden vil etterhvert utvikle seg til å bli ubeboelig. Derfor er det enormt viktig at vi når tar tiltak, og gjør alt vi kan for å stoppe den globale oppvarmingen og klima endringene. Dette er en stor grunn til at FN og verdens land satte sammen bærekraftighetsmålene tilbake i 2015, i håp om å nå dem innen 2030, og forhåpentligvis redde kloden vår fra menneskers påvirkning på klimaet.

Det ser ikke ut til at vi vil få til å nå alle målene innen 2030, og en stor del av dette var pandemien, som tilbake satte oss i flere av målene. Derimot er det viktig at vi ikke mister håp, og fremdeles forsøker å nå målene, til tross for at det ikke ser ut til at vi ikke vil nå dem innen vår først satte frist. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder, og tenke innovativt for å nå målene. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur. Vi må også investere i å verne, tilpasse oss og begrense skadeomfangene.

Hvordan ligger verden an?

Ett av de største initiativene for å oppnå dette målet er Parisavtalen, en internasjonal avtale som skal sikre at alle verdens land klarer å begrense klima endringene. Vi ligger ikke i rute for å nå dette målet. Parisavtalen har som mål å forhindre at den globale oppvarmingen stiger med mer enn 1,5 grader, og at verdens klimagassutslipp blir netto-null innen 2050. Det blir iverksatt mange viktige tiltak for å takle den globale klimakrisen. Likevel forventes det at utslippene fortsetter å stige, med mindre kraftfulle grep gjøres for å vri økonomien vekk fra olje, kull og gass.

Hele 194 land har sluttet seg til avtalen, og forpliktet seg til følge målene og kravene som følger med dette. Det å stoppe klima endringene er ikke bare ett lands ansvar, men er en felles global innsats. Vi må alle samarbeide om å ta vare på kloden vår, og det er nettopp derfor Parisavtalen ble iverksatt. De rikeste landene som deltar forplikter seg til å gjøre en større innsats, og betale mere, slik at vi kan hjelpe de fattigere landene få ressursene de trenger for å gjøre sin del mot å oppnå dette målet. Det er dette samarbeidet som forhåpentligvis skal hjelpe oss gjøre denne avtalen en suksess, og hjelpe oss oppnå dette bærekraftighetsmålet.

Hvordan ligger Norge an?

Den norske regjeringen la frem en handlingsplan i 2021, som beskriver hvordan Norge skal endre seg for å nå klimamålene innen 2030. Norge har som mål å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og redusere egne klimagassutslipp med 90-95 prosent sammenliknet med utslippsnivået i år 1990. Noen av tiltakene Norge har gjort for å oppnå dette har vært å økte CO2-avgiften. Myndighetene har også redusert avgifter knyttet til klimavennlige alternativer, slik som på bruk og kjøp av elbiler, og innen resirkulering.

Olje- og gassutvinning er det som står for de største klimagassutslippene i Norge, med ca. 13 prosent av landets totale utslipp. Men siden Norge er en betydelig eksportør av olje og gass, er vi en mye større bidragsyter til klimaendringene enn våre nasjonale utslipp skulle tilsi. Hvert år slippes 50 tonn CO2 ut i Norge, og hele 500 tonn slippes ut årlig når norsk olje og gass forbrennes i utlandet. Dette går til å vise at vi i Norge har ett allerede høyt utslipp, men internasjonalt støtter vi ett utslipp som er ti ganger så høyt som vårt eget. Norge trenger dermed en mer enhetlig klimapolitikk, med et større ansvar for utslippene som følger av norsk petroleumseksport.

Som ett av de rike landene som tar del i Parisavtalen, gir vi også masse støtte til andre land gjennom denne avtalen. I 2019 ga regjeringen for eksempel 6,3 milliarder kroner til klimatiltak i utviklingsland. Mye av Norges klimasatsning i utlandet handler om å beskytte regnskogen. Norge gir også flere hundre millioner kroner i året til klimafondet Green Climate Fund.

Hva kan DU gjøre?

De store tiltakene for å nå dette målet ligger hos regjeringene i verden, men det finnes enda ting du kan gjøre for å påvirke. Å reise kan gi store klimagassutslipp. Ta toget hvis du kan, eventuelt velg et reisemål som ikke har så lang reisevei. Du kan også betale klimakompensasjon når du flyr, da pengene går til å finansiere klimatiltak. Om du bare skal reise på korte turer, er det ofte mulig å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. Kollektivtrafikk er som regel også et bedre alternativ enn bil.

Du kan også skaffe deg kunnskap, og snakke høyt om klima, bærekraftighet og bærekraftighetsmålene. Ved å spre dette budskapet, forsikrer vi oss om at flere er bevisste, og flere kan ta tiltak som kan utvikle seg til å bli en bærekraftig sommerfugl effekt. Snakk med venner og familie om klimatiltak vi kan gjøre, inspirer og lær av hverandre. Gjør stemmen din hørt for klimaet.

Foto: Simon Diamond Photography

Link: https://fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/parisavtalen https://www.greenpeace.org/norway/klimaendringer/ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 12 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. Vi kjøper uetiske laget plagg for å så bruke dem kun ett par ganger, handler for mye internasjonalt enn lokalt, og en tredjedel av all maten som blir produsert blir ikke spist.

For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene som et samfunn og som enkeltperson. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda.

Hvordan ligger verden an?

Det er avgjørende å gjøre verdens produksjon og forbruk mer bærekraftig for at vi skal kunne håndtere fremtidige globale kriser, slik som klimakrisen og natur katastrofer (som kun vil øke med årene om vi ikke gjør drastiske endringer). 

I en verden hvor vi har alle muligheter og ting lett tilgjengelig, er det blitt enda lettere for oss å kaste ting vi føler ikke møter vår standar, og vi fokuserer mere på hva vi kan få enn hvordan vi blir kvitt ting. Hvert år blir 5 billioner plastposer kastet, hvor mange av disse ender opp som søppel i naturen. Hvert minutt blir det kjøpt 1 millioner kjøpt, og mesteparten av disse blir ikke resirkulert. Rundt 14% av maten som blir produsert i verden går tapt i produksjonskjeden, allerede før den går ut på dato. Det globale materielle fotavtrykket har også økt med hele 70% i perioden 2000-2017. Disse tallene er ekstremt høye, og forteller virkelig hvor ekstremt vårt globale overforbruk har blitt i moderne tid. 

Verdens forbruk er langt ifra bærekraftig. Overforbruket har en veldig ødeleggende effekt på klodens klima, miljø og naturmangfold. Dette vil bare bli verre med årene, da industrialiseringen og verdens folke menge kun øker. 

For å løse disse utfordringene er det viktig å få på plass politikk som bidrar til forbruk og produksjon som ikke skader naturen. Med tanke på klimaet er det viktig at produksjonen baserer seg på fornybare energikilder, i stedet for olje og kull. For å bidra til mer ansvarlig forbruk kan politiske ordninger fremme resirkulering og gjøre det billigere å reparere enn å kjøpe nytt.

Hvordan ligger Norge an?

I Norge er vi relativt gode på å levere metall, glass og papir til gjenvinning. Vi har også gode panteordninger for resirkulering av flasker og bokser. I Norge blir hele 92% av all drikkevareemballasje pantet og resirkulert, noe som er fantastisk! Norge har også klart å redusere matsvinn de siste årene, men vi har enda en lang vei å gå.

Norges største utfordring er at vi er ett av landene med verdens høyeste forbruk per innbygger. Hadde hele verdens befolkning hatt samme forbruksnivå som oss, ville vi hatt behov for 3,4 jordkloder. Hovedårsaken til vårt høye og økende forbruk er at vi bytter ut produkter lenge før det er nødvendig. Norge henger generelt etter for å oppnå en god sirkulær økonomi, der ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Noe som vil bli kritiske vaner vi må tilskaffe oss, om vi skal klare å bli ett bærekraftig samfunn.

Hva kan DU gjøre?

I motsetning til mange andre mål, er det ganske mye du kan gjøre for å ha en påvirkning på dette målet. Noe av det beste du kan gjøre for å praktisere ansvarlig forbruk, og å kjøpe brukt! Ved å kjøpe noe som allerede er produsert og gjenbruke det, reduserer du fotavtrykket ditt på planeten.  Reparer klær og ting som har gått i stykker. Selg eller gi bort det som fortsatt er brukbart, og resirkuler det som er verdt å kaste.  (Jeg har allerede skrevet innlegg om hva som kreves av miljøet for å lage ett klesplagg og bærekraftig fashion, som jeg vil anbefale deg å lese om du vil lære mere!)

Du kan også påvirke ved å være bevisst over maten du spiser og kjøper. I Norge har vi masse forskjellige ordninger for å redusere matsvinn, slik som redd før det går ut på dato bokser i butikker, og Too good to go hvor du kan kjøpe massevis av mat som butikken ellers ville kastet men som du kan redde og spise helt trygt. Du kan også spise mindre kjøtt, fjærkre og fisk. Det går med mye mer ressurser på å produsere animalske matvarer enn grønnsaker. Samt kan du spise kortreiste matvarer i sesong når du kan.

I istedenfor å kjøpe nye ting, kan du heller se om du kan reparere eller kjøpe brukt. Slik forsikrer du deg om at du ikke kjøper nytt når det ikke trengs, og du støtter en sirkulær økonomi.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon https://infinitum.no/spoersmaal-om-pant/ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 11 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og denne andelen kommer trolig til å øke opp til 60% i 2030. Byer fungerer som møteplasser for handel, kultur, innovasjon og sosial liv. Det er mange fordeler med å bo en en by eller større lokal samfunn, men for miljøet er det mange ulemper også. Byene for 75% av alle klimautslipp og slumområder som hindrer gode levekår.

På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt. På den andre siden vokser mange byer fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utvikling av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester. Vi må lage bærekraftige byer som gir tilgang til grunnleggende tjenester som energi, boliger og transport. Vi må få på plass god nok avfallshåndtering, redusere forurensning og ikke sløse med ressursene. Vi trenger å gjøre byer og lokalsamfunn mere bærekraftig, for å få til en bærekraftig utvikling.

Hvordan ligger verden an?

I dag bor som sagt litt over halvparten av verdens befolkning (52,6%) i byer, og urbaniseringen er anslått å fortsette å øke med årene. I 2030 er det anslått at 60,4% av mennesker vil bo i byer. Byer får ofte ett større fokus på utvikling enn mindre lokalsamfunn, og har gjerne flere innovasjon som skal hjelpe med å holde byen bærekraftig og som promoterer en bærekraftig utvikling. Derimot strever mange byer med å opprettholde den bærekraftige utviklingen i byer, sammenlignet med antall mennesker som flytter dit. Blant annet har totalt 156 land planer for byutvikling, men bare halvparten av dem har gått fra tegnebrettet til iverksettingsfasen. Bare halvparten av de som bor i byer har tilgang til offentlig transport i nærheten av der de bor, det vil si maksimum 500-1000 meter gåavstand.

Hvordan ligger Norge an?

I Norge bor rundt 80% av befolkningen i byer og tettsteder, og de fleste har tilgang til vann, veier, tjenester, energi og søppelhåndtering. Vi har svært få hjemløse, og de fleste opplever byene sine som trygge. Norge har mindre luftforurensning enn mange andre europeiske byer, og i 2020 var 50 prosent av alle nye biler som ble kjøpt elektriske, og fra og med 2025 vil alle nye biler som blir solgt være nullutslippsbiler.

Norge må derimot jobbe med å lage god nok infrastruktur inn til de byene som vokser, og sørge for at flere har råd til å bo i byene. Investeringer i kollektivtransport og bedre regulering av bolig- og leiemarkedet er nødvendig. Vi må også jobbe med å bedre luftkvaliteten enkelte steder, og ta bedre vare på naturen i og rundt byene. Ifølge flere ikke-statlige organisasjoner mangler Norge en helhetlig strategi for å oppnå mål 11. 

Internasjonalt støtter Norge FNs bosettingsprogram (UN-habitat) som jobber med byer og lokalsamfunn for å få til bærekraftig utvikling av disse områdene. Norge hjobber også med "the New Urban Agenda", et FN-initiativ for å styrke byers evne til å bli mer bærekraftige.

Hva kan DU gjøre?

For å ta del i utviklingen av dette målet kan du selv fokusere på å ta miljøvennlige valg, og støtte lokale initiativer som fremmer en bærekraftig utvikling. Prøv å gå, sykle eller ta offentlig transport så mye du kan i stedet for å kjøre. Du kan også handle lokalt, og støtte bedrifter som kjøper lokal dyrket mat. Ved å handle lokalprodusert mat i sesong bidrar du også til å spise mer bærekraftig. Du kan også gro egen mat og plante blomster for bier. Bier blir stadig mere utrydningstruet, og er ofte i kritisk tilstand i store lokal samfunn, en er helt kritiske for naturen i sitt lokal område. (Du kan lese mere om bie bevaring og dems påvirkning HER)

Du kan også delta på lokale initiativer som fremmer en bærekraftig utvikling, og som ønsker å bevare den lokale naturen og bærekraftige initiativer. Støtt organisasjonene og foreningene som støtter en økning av plasser der mennesker kan møtes, bedre offentlig transport, bedre resirkuleringssystemer og bedre tilgang til offentlige tjenester.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/baerekraftige-byer-og-lokalsamfunn 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 10 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. Dette betyr å minske forskjellene i inntekt, muligheter og livskvalitet mellom forskjellige grupper av mennesker, både innenfor et land og mellom ulike land. Målet ønsker å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn hvor alle, uavhengig av bakgrunn, har lik tilgang til ressurser, tjenester og muligheter.

Dette målet går hånd i hånd med mål nr 8 og mål nr 16 (Fred og rettferdighet), og sikter mot at alle mennesker skal ha de samme forrutsettingene og rettigheter. Redusert ulikhet bidrar til et stabilt og fredelig samfunn. Når alle har like muligheter og tilgang til ressurser, kan samfunnet som helhet blomstre. Dette fører til bærekraftig økonomisk vekst, bedre helsetilstand, og et mer harmonisk samfunn hvor mennesker lever i samhold og respekt for hverandre.

Hvordan ligger verden an?

Pandemien påvirket den bærekraftige utviklingen på flere måter vi kan tenke oss, og en av disse er at den forsterket ulikhetene mellom mennesker i verden. Inntektskilden i fattigere land var i forkant av pandemien på en opptur, men uheldigvis satte pandemien en stopp for denne positive utviklingen. Rikere land (som Norge) hadde nok resurser til å dempe de økonomiske og sosiale effektene av pandemien, i motsetning til fattigere land som sider har slitt på grunn av lave inntekter og manglende reserver. Pandemien førte dermed til den største økningen i ulikhet mellom land på tre tiår.

En annen måte mange opplever ulikheter og urettferdig behandling er på grunnlag av hvem de er, og hvordan samfunnet rundt dem møter dem for den de er. Én av seks personer har opplevd diskriminering, hvor rasismse er en av de vanligste grunnene. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet som menn for å bli utsatt for diskriminering på grunn av kjønn eller sivilstand. Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne rapporterer om dobbelt så mye diskriminering som personer uten funksjonshemninger. 

Folk opplever ulikheter på flere forskjellige måter, og varierer ofte ut ifra hvor de bor og hvem de er. De mest vanlige formene for ulikheter er; økonomiske ulikheter (inntektskilder og landets økonomi), sosiale ulikheter (mangel på støtte og individuell tilrettelegging), kjønnsulikheter (diskriminering og rettigheter grunnet kjønn), Etniske og rasemessige ulikheter (rasisme) og Geografiske ulikheter (land eller område hvor man bor). 

Hvordan gjør Norge det?

I Norge er det generelt små lønnsforskjeller sammenlignet med de fleste andre land. Vi har lav arbeidsledighet, og vi har ordninger som hjelper arbeidsledige, syke og uføre som gjør at forskjellene ikke blir for store. Vi har et skattesystem som utjevner forskjeller, og Norge scorer også høyt når det gjelder likestilling.

Selv om den økonomiske ulikheten i Norge er lav sammenliknet med andre land, har forskjellene mellom fattig og rik økt siden 1980-tallet. Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre for å hjelpe med å oppnå dette målet er å si ifra når du ser ulikheter og urettferdig behandling. Si ifra dersom du ser noen som helst form for diskriminering eller rasisme. Om du opplever at venner eller familie sier eller gjør noe ufint mot andre, si ifra om at det ikke er greit. Alle er like mye verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, funksjonsevner eller kulturell og sosial bakgrunn. Promoter inkludering når du har muligheten, og behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. 

Du kan også donere bort ting du ikke trenger, spesielt til organisasjoner som gir dette direkte til mennesker i stressende situasjoner som trenger dette. Du kan også støtte innvandrere og flyktninger, som er nye til Norge. Du kan støtte dem ved å delta på, eller arrangere forskjellige aktiviteter sammen med dem. Det finnes flere aktiviteter og møteplasser hvor man for eksempel kan invitere en flyktning hjem for å bli bedre kjent, utveksle kultur, eller lære hverandres språk. Dette vil hjelpe dem føle seg mere hjemme i Norge, du kan være med å gi dem ressurser de trenger, og som ett resultat øker du livskvaliteten dems og minsker muligheten mellom dem og samfunnet rundt dem som kanskje er mere etablerte.

Foto: Roger Myrland

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 9 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftighetsmål nr 9 handler om å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og å bidra til innovasjon. Dette betyr å forbedre transportnettverk, energiforsyning, og andre viktige systemer som støtter samfunn og økonomier. Målet er å sikre at alle har tilgang til pålitelig og moderne infrastruktur, og å fremme miljøvennlig teknologi og industrielle prosesser som skaper jobber og øker levestandarden. En bærekraftig infrastruktur er en av de viktigste brikkene for å forme ett samfunn som kan være bærekraftig, og fortsette å være bærekraftig i generasjoner fremover.