Hei, æ sitter her å føler æ har en liten bombe i handa mi. Den tikker for tiden renner ut og det eneste som kan stoppe bomba å gå av e noe æ fremdeles mangler.

Æ mangler sponsor og æ e helt avhengig av sponsor for min reise videre i Miss Norway.

Har du eller kjenner du til en bedrift som ønsker promotering, da har æ mer enn lyst å høre fra deg.

En sponsor kan være ka som helst faktisk og det e mye opp til bedriften kordan samarbeidet skal gå for seg så her strekker æ meg langt etter deres ønsker.

Æ stiller for Kristiansand men æ e en Finnmarking og æ e samisk så her e egentlig en hel hau av muligheter for sponsor samarbeid.

Samiske aktører? Små virksomheter i Finnmark? Og større bedrifter i Kristiansand?

For 4 år siden mista æ jobben min som gravid og siden den gang ble alt av økonomisk trygghet tatt vekk ifra meg. Først ble æ ufrivillig sykemeldt resten av svangerskapet, seinere havna æ på nav og æ syns ikke at det skal være en tabu ting å prate om så ja æ e naver.

Æ e naver fordi æ ble alene mamma, va gravid alene, fødte alene og hadde ene og alene all ansvar for sønn min.

Æ får økonomisk støtte for å være alene med han men det e ikke nok til at æ kan få følge mine egne drømmer alene.

Å drømme stort koster også peng.

Nu som æ har på en måte havna langt inni en boble kor æ e mer komfortabel alene enn med folk tenkte æ Miss Norway skulle bli min utvei av komfortsonen æ sjøl har bygd.

Så langt har æ klart meg greit og æ har virkelig det mindsette at æ meldte meg da ikke på for å tape..

men det ligger et men her..

På grunn av at æ nu har ny stønad som e AP så har æ ikke lengre økonomi sjøl til å betale deltaker avgiften på 10.000 og uten penger henger desverre min deltakelse i en tynn tråd.

Æ har virkelig fått kjenne på at æ vokser som Miss Norway deltaker, æ har på ekte fått skrive gleden min tilbake også!!

Før elska æ sitte å skrive lange tekster med mye poesi og egne tanker men med tiden forsvant alt æ engang likte.. og plutselig sto æ å lurte på kem æ i det hele tatt va.

Føler igjennom Miss Norway har æ igjen blitt tryggere i meg sjøl, æ tør å åpne hjerte mitt litt og litt igjen og ikke minst slepper æ fremmede inn på meg, noe æ ikke kunne tenke meg bare halvt år siden.

Nu e vi kommet så langt i konkurransen at det e mye som skal være på plass.

Desverre har æ nu hatt en måned med sykdom men endelig føler æ meg friskere, noe æ virkelig syns va på tide..

Passer bra med tanke på at det e mye spennende i vente.. Allerede nu til helga skal vi ha bootcamp 1 som finner plass i Oslo 2-3.mai.

Der skal vi trene igjen på catwalk så vil resten av dagen gå til fotografering, filming, sashing seremoni, sponsor aktiviteter og sosiale medier aktiviteter.

Vi skal ta portrettbilder som skal være til bruk som SMS stemmebilde. Vi skal motta vår egen sash og utdelingen vil foregå som en seremoni, det vil bli fotografert og filma underveis.

Alt det her vil æ jo på ingen måte gå glipp av !!! Så æ håper så inderlig at det vil dukke opp en sponsor snart, har jo ikke lyst at reisen ender her.

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: annelle

Instagram: annellehansrud99

Tiktok: annellehansrud

Ønsker du samarbeide med meg?
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei dere!

I dette innlegget snakker jeg litt om en viktig dag vi bør spesielt huske på inkludering!

17.mai har alltid vært en dag jeg har vært glad i. Jeg elsker den helt spesielle stemningen som ligger i lufta fra tidlig morgen. Det er noe med fellesskapet og følelsen av at vi feirer sammen.

Men de siste årene har jeg begynt å tenke litt mer på hva den følelsen egentlig betyr. For den kommer ikke av seg selv. Den skapes av oss, av hvordan vi møter hverandre.

Jeg husker selv hvordan det føltes å stå litt på utsiden i ulike sammenhenger. Ikke nødvendigvis fordi noen var slemme, men fordi man ikke helt ble sett. Det er en stille følelse, men den kan være ganske tung. Og nettopp derfor har jeg blitt mer bevisst på hvor mye de små tingene betyr.

På 17. mai blir det ekstra tydelig. Vi samles i store folkemengder, men det er ikke gitt at alle føler seg som en del av det. Kanskje er det noen som er nye i nærmiljøet. Kanskje noen ikke har råd til å feire på samme måte som andre. Kanskje noen bare trenger et lite tegn på at de er velkomne.

Jeg prøver å minne meg selv på det: at inkludering ikke handler om å gjøre noe stort og imponerende. Det handler om å legge merke til folk. Si hei. Invitere noen bort. Spørre om noen vil slå følge i toget eller sette seg sammen etterpå.

Det er så lite som skal til, men det kan bety så mye.

Så i år skal jeg fortsatt spise is og rope “hurra”, men jeg skal også prøve å være litt ekstra oppmerksom. Kanskje kan jeg bidra til at noen andres 17. mai blir litt varmere.

Husk å inkludere, jeg håper vi alle får kjenne på fellesskapet.

Det betyr mer enn man tror!

Jeg kommer til å fortsette å dele bilder og videoer videre om hva jeg gjør og hvordan dagene ser ut, så gjerne følg meg på de forskjellige plattformene.

Kontakt meg gjerne på mail hvis du ønsker å samarbeide eller støtte meg!

- Tiktok

- Instagram

- Frida Sørlie - Veien til Miss Norway 2026

- Mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Ha en fin dag videre!

Klem Frida<3 

Miss Norway-deltager 2026!

Foto: Kari Teigen

Hei alle fine!

Hva er du egentlig redd for?

Jeg måtte bare skrive et blogginnlegg om en liten tekst jeg fikk opp på TikTok. Den traff meg skikkelig, og fikk meg til å stoppe opp litt.

Døden?
Den er garantert. Vi kommer oss ikke unna den, uansett hvor mye vi prøver å kontrollere livet.

Skam?
Den føles altoppslukende i øyeblikket. Men sannheten er at folk glemmer, det tar en uke så vil ingen huske på det lenger. De fleste er for opptatt av sitt eget liv til å tenke over dine feil.

Å miste alt?
Ja, det er kanskje det som skremmer mest. Tanken på å stå igjen med ingenting. Men mennesker er sterke, vi bygger oss opp igjen og finner nye veier. Vi starter på nytt.

Så hvorfor lar vi frykt stoppe oss?

Jeg tror ikke det er de store tingene vi egentlig er redde for. Jeg tror det er de små øyeblikkene,  det å tørre å bli sett, tørre å prøve, tørre å feile.

Det er mye tryggere å la være, men det er også der man blir stående fast.

Den siste tiden har jeg kjent på det selv. Det å gå inn i noe nytt, noe som utfordrer meg, noe som gjør meg både stolt og usikker på samme tid. Det er skummelt å eksponere seg, å vise hvem man er, og ikke vite hvordan det blir tatt imot.

Men samtidig… er det der jeg vokser.

For hver gang jeg gjør noe jeg egentlig er litt redd for, blir frykten litt mindre. Ikke fordi den forsvinner helt, men fordi jeg lærer at jeg klarer det likevel.

Og kanskje er det akkurat det vi trenger å minne oss selv på: ingen ting er farlig, bare litt skummelt. 

Frykten betyr ikke stopp.
Den betyr at du er på vei et sted.

Så hva er du redd for?

Klem Elin

Kontakt meg:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: elin.teigen

TikTok: elin.teigen

Facebook: Elin Hoff Teigen

Facebook side: Elin Hoff Teigen- Veien til Miss Norway 2026

Når er godt godt nok?

Å være en kvinne er noen ganger som å opptre for et utakknemlig publikum. Fordi som en kvinne blir man kondisjonert til å gjøre seg så liten som mulig.

Man skal være pen, men ikke for pen. Tynn, men ikke for tynn. Smart, men ikke vise det eller overskinne noen. Man skal ikke gjøre for mye ut av seg selv, samtidig som man skulle kunne stå opp for seg selv.

Når skal en kvinne bare få lov til å gjøre seg så stor som mulig uten at det er kritikkverdig?

Jeg kan endre alt ved meg selv, og likevel vil det ikke være godt nok. Man kan stirre seg helt gul og blå i speilet, og likevel finne feil.

Jeg kan gå ned i vekt, gjøre korrigeringer, bruke sminke, hår og alle mulige verktøy. Resultatet vil likevel ikke tilfredsstille alle.

Alle disse forventingene, om hva jeg burde være. Alle forventingene om hvordan en Miss Norway finalist burde se ut. Alle forventninger til alle kvinner i alle mulige områder i samfunnet.

Jeg er jo bare vanlig. Men hva ellers skulle jeg vært? En alien? Hadde man vært for tilgjort og hadde det også vært et problem.

Jeg vet jo skjønnhet ikke er min mangel. Jeg er fornøyd med meg selv. Jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvordan jeg ønsker å presentere meg selv.

Likevel er jeg noen ganger skyldig i å bli fanget i det evigvarende kappløpet om å tilpasse meg standarden til hva samfunnet anser som skjønnhet. Hvis man bare går ned nok vekt. Hvis man bare trener nok. Hvis man bare kjøper nok klær. Hvis man bare gjør dette med håret. Det er som om man alltid er på randen til gjennombrudd til å føle seg god nok.

Det er jo sant at sammenligning er gledens tyv. Men hvilket ideal er det man egentlig prøver å måle seg opp til? Hvem er denne ideelle kvinnen?

Den ideelle kvinnen er jo faktisk deg.

Du eksisterer ikke for å tilfredsstille alle andre, du eksisterer for å være deg selv.

Kanskje reisen ikke handler om å forbedre deg selv, men å finne deg selv. Hva som gjør deg lykkelig, hva som gir deg fred, hva som får deg til å vokse.

Det var her min største støttespiller som hjelper meg med å kreativ utfordre meg selv, lærte meg noe veldig nyttig. Det var en periode jeg var så fokusert på hva jeg manglet og ikke fikk til, at jeg ikke så hvilken vei jeg skulle ta. Jeg lærte meg å lukke øynene og virkelig se inn. At hvis jeg strippet bort alt av inntrykk, forventninger og sammenligninger og lukket øynene og gikk inn porten, hva så jeg? Jeg så hva jeg virkelig ønsket meg.

Derfor skal man stole på sitt indre selv.

Inntrykk er bra, det kan inspirere, men det kan også forurense.

Dette er hvorfor jeg kler meg eksakt slik jeg vil uten bekymring for hva andre tenker, hvorfor jeg høylytt viser interessene mine uten frykt for å bli dømt og bruker stemmen min til saker som er viktig for meg uten frykt for reaksjonene.

Jeg ønsker å være meg selv. Jeg kan ikke være perfekt, men jeg kan være autentisk.

Og det er ikke sånn at skjønnhet og god personlighet ikke er noe som kan ko-eksistere. Vi burde faktisk feire at vi kvinner er vakre, smarte og gode, alt på en gang.

La oss heller se på alt vi har og dyrke det, istedenfor våre mangler.

Så ikke glem du er mer enn bra nok, ingen andre kan definere deg, og hvis du har glemt det, så er det bare å reise deg opp igjen og rette på kronen. For vi alle er dronninger som styrer over vår egen hage. Gro det du ønsker og ha tillit til at det vil vokse♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Foto: Kari Teigen

 Hei alle fine!
Dette er faktisk noe jeg forteller til hver og en avis som intervjuer meg:

Uansett hva du gjør, så kommer folk til å ha noe å si.

Om du gjør det bra, så er det noen som mener du prøver for hardt.
Om du gjør det dårlig, så er det noen som påpeker det.
Om du går for noe, så får du kommentarer.
Og om du lar være, så får du kommentarer da også.

Og jeg har kjent ekstra på det etter at jeg meldte meg på Miss Norway.

Plutselig har flere en mening. Om hva du gjør, hvordan du gjør det, hvordan du ser ut, hva du burde gjort annerledes. Små stikk, kommentarer du ikke ba om, ting du egentlig ikke trenger å høre.

Ungdommer og voksne kommer med kommentarer om alt.
Men det stikker litt ekstra når det er voksne som skriver det.

Voksne mennesker som selv har vært ungdom.
Som vet hvordan det føles å få kommentarer, å bli vurdert, kanskje til og med føle seg utenfor.

Likevel er det ofte de som sier ting de kanskje burde tenkt litt mer over.

Og det er akkurat det som treffer mest.

Men samtidig har jeg lært noe viktig gjennom denne reisen, folk kommer til å mene noe uansett hva.

Og hvis jeg skulle latt det stoppe meg, så hadde jeg aldri turt å gjøre noe som helst utenfor komfortsonen.

For det er jo akkurat der det skjer noe.

Jeg har kjent på den følelsen så mange ganger, den lille uroen før man gjør noe nytt. Når man ikke helt vet hvordan det kommer til å gå. Når man begynner å tvile litt på seg selv.

Får jeg det til?
Hva tenker andre?

Men sannheten er at man nesten aldri føler seg helt klar.
Man blir klar av å gjøre det.

Og det er kanskje det jeg er mest stolt av.

At jeg tørr mer nå enn før.
At jeg gjør ting jeg egentlig synes er litt skummelt.
At jeg utfordrer meg selv, selv når det ikke føles helt komfortabelt.

Vi er altfor flinke til å være harde mot oss selv. For livet er ikke alltid lett. Vi har alle våre ting, våre tanker og våre usikkerheter.

Men likevel står vi opp hver dag og prøver igjen.

Så ja, folk kommer til å ha noe å si.
Men det betyr ikke at de skal få bestemme.

Du kommer aldri til å gjøre alle fornøyde uansett.
Så du kan like gjerne gjøre det som føles riktig for deg.

Tørre å gå utenfor komfortsonen.
Tørre å stå i det.
Og ikke minst, tørre å være litt stolt av deg selv på veien.

Klem Elin 

Kontakt meg:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: elin.teigen

TikTok: elin.teigen

Facebook: Elin Hoff Teigen

Facebook side: Elin Hoff Teigen- Veien til Miss Norway 2026

Foto: Kari Teigen

Hei alle fine!

Jeg har tenkt litt på om jeg skal skrive dette, men jeg har lyst til å være ærlig og derfor har det vært litt stille fra min side, for tiden. 

Den siste tiden har vært ganske tøff for meg. Ikke nødvendigvis på en måte som er lett å forklare, men mer en følelse som bare har vært der over tid. Jeg har kjent meg sliten, litt tom, og hatt dager hvor jeg ikke helt finner motivasjon eller mening i ting.

Det er rart, fordi utenfra kan alt se helt fint ut. Men på innsiden kan det føles ganske annerledes.

her om dagen gikk jeg en tur med mamma og Aro etter middag. Og selv om jeg egentlig ikke hadde så mye energi, så var det deilig. Bare det å komme seg ut, få litt frisk luft og ikke være alene med tankene hele tiden.

Jeg prøver å bli flinkere til å ikke late som alt er bra. Til å gi meg selv litt rom til å ha det sånn som jeg faktisk har det, uten å føle at jeg må fikse det med en gang.

For sannheten er at alle har perioder som er tyngre.
Og kanskje det er litt viktig å tørre å si det høyt også.

Jeg har ikke alle svarene akkurat nå.
Jeg prøver å ta én dag av gangen, nå er jeg litt på vei oppover igjen. Har mye å frem til, både med Miss Norway, mental helse ungdom, pauserommet, til eksamensperioden er over, sommerferie, festivaler og mye mer.

Klem Elin 

Kontakt meg:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: elin.teigen

TikTok: elin.teigen

Facebook: Elin Hoff Teigen

Facebook side: Elin Hoff Teigen- Veien til Miss Norway 2026