fbpx

Mitt største forbilde - mamma

 

 foto: privat


 

Hei alle fine!

 

 

Dette er et blogginlegg dedikert til mitt største forbilde.  Mamma.

 

Hun har alltid vært min beste venn.

 

 

 

En å le med, men også gråte med.

 

En som er der for deg når du faller av sykkelen for første gang, og skraper kneet ditt.

 

En som er der for deg på første skoledag, når du er så nervøs at alt du kan gjøre er å gjemme deg bak hånda hennes.

 

En som er der for deg når du krangler med venninnen din for første gang.

 

En som er der for deg når du blir voksen. Selv når du skal klare ting selv, er hun alltid der.

 

 

Hun vil alltid være min rollemodell. Den første jeg går til når jeg trenger råd, eller når jeg bare skal fortelle noe.

 

Jeg er uendelig takknemlig for at jeg alltid har henne ved min side.

 

 

 

Jeg er aldri alene når jeg har deg, mamma.

 

 

 

Du støtter meg i alt jeg gjør.

 

Takk for at du er den du er.

 

 

 

Jeg syns mormor også fortjener å bli nevnt i dag. Hun er den beste mormoren jeg kunne bedt om.

 

 

Gratulerer med morsdagen!

 

 

Glad i dere!

 

Gjerne ta kontakt for samarbeid:

 

Tiktok: eileen.bugge

Instagram: eileen.bugge

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

352 Hits

Morsdag - kjærlighet i alle former

 

Hei alle fine♥

 

I dag er det morsdag, dagen for å hedre alle mødre der ute. Alle de sterke, omsorgsfulle og kjærlige kvinnene som gir alt av seg selv, ofte uten å forvente noe tilbake. Men vi må også huske å tenke på de som savner en mor, ønsker å bli mor, ikke kjenner mor, føler at du ikke strekker til som mor, har et vanskelig forhold til mor og de som har mistet et barn♥

 

Morsdagen handler ikke om dyre gaver eller perfekte kort. Den handler om å bli sett. Om å bli minnet på at det vi gjør betyr noe. For barna våre, for familien vår og for oss selv. 

Dette blir min andre morsdag. Jeg setter så utrolig stor pris på den lille familien min og har hatt gleden av å tilbringe dagen sammen med dem♥ Noe som har forandret seg fra sist morsdag er hvor mye tryggere jeg har blitt som mamma. Og jeg gleder meg til å vokse meg enda større, sterkere og klokere i mammarollen.

Men jeg ønsker å vise litt ekstra takknemlighet i dag til min kjære mamma♥

Mamma er min største støttespiller og min beste venn. Hun har alltid vert ved min side, gjennom tykt og tynt, og jeg kunne aldri ønsket meg en bedre mamma. Hun er mitt største forbilde, og om jeg bare klarer å være halvparten så god mamma som henne, vil jeg være mer enn fornøyd♥

 

Jeg er så utrolig heldig som har en som henne.

 

Mamma har kjempet og kjemper en kamp mot ME. ME rammer mennesker i alle aldere, også barn og unge, og alvorlighetsgraden varierer. Noen kan leve selvstendig, mens andre blir sterkt begrenset i hverdagen og kan bli sengeliggende over lengre tid. Sykdommen påvirker kroppens energisystem og personer med ME, opplever ofte unormal utmattelse.

 

Noe jeg forguder med mamma, er at hun aldri gir opp. Hun sier "jeg SKAL bli frisk". Hun har mot og styrke som imponerer meg hver enste dag. Selv på sine tyngste dager setter hun ofte andres behov foran sine egne, og hun bryr seg mer om at vi rundt har det bra enn seg selv.

Det sier litt om hvem hun er som menneske.

Med det vil jeg si takk. Tusen takk for tryggheten, kjærligheten og styrken mammaen min gir♥

Gratulerer med morsdagen til alle mødre der ute. Dere er alle så utrolig tøffe!

 

Håper alle har hatt en fin dag!

 

Stor klem, Emilie♥

 

 

Håper du vil være med på reisen!

Instagram: Emiliedolmer

Tiktok: Emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

196 Hits

Holdt på å miste mamma

att.G96ibPEdFgQmnw_tLeaBAyVhMUaGlsi1MD_MXVrSKzI Lille bror,mamma, meg , lillesøster og lillebror. Vi sier farvell til mamma før avreise.

 

Da mamma gikk gravid med meg steg lever prøvene unormalt mye og det visste seg å være starten på hennes 20 år lange liv med sykdom. Mamma har 4 barn: meg, Hans-William, Åge-Magnus og Karine Sofia. Vi vokste opp sammen som en veldig sammensveiset familie og ser på familie som det viktigste i hele verden. vi har alltid vært flink å prate om alt og ingenting blir lagt filter over. 
Etterhvert som årene gikk og vi vokste opp begynte vi se endringer på mamma. Ho ble fortere sliten, hadde mer smerter og alle vanlige hus oppgaver ble fordelt på oss barna. Vi forsto ikke det da, mamma ligger fordi leveren hennes har en plan om å ta knekken på ho. 
Mamma har alltid vært så sterk, ho ville aldri vise oss kor vondt ho faktisk hadde det og prøvde strekke til år etter år, helt til det ikke gikk mer. Vi visste ho va syk men ingen fikk vite kor syk ho faktisk va. Rundt oss va det litt hysj hysj at mamma va så syk for ho ville ikke lage styr rundt om i bygda eller til slektninger så da mamma plutselig ble innlagt på sykehuset, først da forsto alle alvoret. 

Det skulle bli lange dager fremover med en full usikkerhet om vi noen sinne ville få mammaen våres tilbake eller om det her ville være slutten. 

Ho ble bare dårligere og dårligere og dårligere enn verst og sendt fra Finnmark sykehuse til universitetssykehuset i Tromsø. Der ble vi forberedt av sosionomer kordan livet skulle gå videre uten mamma.

Vi hadde mista håpet når vi ikke såg noen form for forbedring. På det tidspunktet hadde ho multi organsvikt på grunn av leveren hennes. Mamma e avholdsmenneske så husker æ tenkte det va så urettferdig at levern hennes skulle ta livet av mammaen våres når ho ikke har gjort noe for å «fortjene» lever svikt. 

 

På sykehuset i Tromsø viste prøvan hennes at ho har lungebetennelse, blodforgiftning, delirium, lever svikt og nyresvikt. Ho måtte få dialyse. Det va så rart å se mammaen våres ikke fungere mer. Ho ble mer og mer borte for oss men samtidig kjempa ho, vi ba til Gud flere ganger om at det må snu, vi kan ikke miste mammaen våres. 


Det va noe av det tyngste, å se mamma sakte dø. I Tromsø gjor de alt de kunne for at mamma skulle overleve og all creds til de!! 
De hadde kontakt med rikshospitalet i Oslo og endelig kom dagen vi venta på!! Ho skulle bli sendt med ambulanse fly til Oslo !! I håp om at en donor skulle dukke opp. 
Ho hadde plutselig veldig våkent øyeblikk rett før ho skulle reise sørover men under reisen mister legan nesten ho. Ho ble da satt i koma. Vi va i sjokk når de ringer fra rikshospitalet: «hun er hos oss nå men ligger i koma». Da raste verden for oss, kun 4 dager estimert leve tid igjen. 
Så va det 1 dag og ingen ny lever, enda en dag - ingen ny lever, tredje dag: og plutselig et mirakel skjer !! Nån har dødd som hadde sagt ja til å være organdonor !! Det e vårt eneste håp. Kun 1 dag før «estimert døds dato» får ho ny lever. En operasjon som skulle ta 10 timer. Vi satt i Billefjord og holdt sammen med familien våres, tanter og onkler som passa på at vi spiste, stelte oss og tok vare på oss selv. På det tidspunktet her hadde æ en liten baby på 4 måneder så alt handla for meg at æ måtte produsere nok morsmelk for at han skulle ha det bra. 

10 timer gikk, ho ble operert midt på natta så den natta va tung å sove igjennom. Vi alle visste kor syk mamma va og at bare det kunne være veldig traumatisk og tøft og va ikke sikkert ho kom til å overleve selvom ho fikk ny lever. 

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, og hjerte stopper når æ ser det e  fra kirurgen til mamma. Men meldingen æ får får meg å hyl gråte: «nå er hun operert, alt har gått fint». 

 

Det ble jubel hjemme i Billefjord og alle va letta. Husker vi spiste sammen for første gang kor maten faktisk smakte godt igjen. 

Idag e det morsdag og æ vil hylle meg sjøl som sto i alt det her med en 4 måneder gammel baby, min kjære lille Lowe som betyr hele verden for meg. Vil også hylle min kjøre sterke mamma som kjempa en kamp for barna sine. Vi e det viktigste ho har og ho e det viktigste vi fikk ha videre i livet vårt. 

Vi e så takknemlig for at man kan si «ja» til å være organdonor !! Det redder liv❤️

806 Hits

Morsdag; En hyllest til kjærligheten som bærer oss

Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag er det morsdag! Og morsdagen handler om mer enn blomster, kaker og kort. Det er en dag vi stopper opp anerkjenner den kjærligheten som har formet oss, støttet oss og løftet oss igjennom livet - noe som vi selvfølgelig også gjør på farsdagen, for våre flotte fedre! For disse dagene er for å hedre de menneskene som har stått ved vår side fra første stund - med varme, tålmodighet og en styrke som ofte går ubemerket i hverdagen. 

For meg er morsdagen en påminnelse om hvor viktig det er å verdsette de som har gitt oss trygghet, kjærlighet og retning. Fordi foreldre bærer oss gjennom livets faser på måter vi kanskje først forstår når vi blir eldre. Å hedre dem handler ikke om store gester, men om takknemlighet! Om å se dem, om å si: Jeg legger merke til alt du gjør.

I dag vil jeg hedre min egen mamma - den mest fantastiske mamma'en som finnes! 

Foto: Privat

Hun er den typen som tenker over at alle rundt har det bra, før hun setter seg til bords. Ikke fordi hun må, men fordi det ligger i hjertet hennes. Hun har en egen evne til å gjøre andre sine liv enklere, tryggere og lysere! Hun møter utfordringer med en stå-på-vilje som inspirerer meg hver eneste dag, og hun bærer en kraft og styrke som jeg beundrer dypt. 

Mamma er omsorgsfull på den ekte måten, den som virkelig merkes i ordene og handlingene hennes. Hun er rettferdig, klok og morsom - og hun er en av de menneskene hvor man kan snakke med om absolutt alt! Hun lytter, hun forstår og hun står alltid støtt. Hun er en viktig støttespiller i livet mitt, og jeg er så takknemlig for akkurat den mamma er. 

Morsdagen er en fin anledning til å si det høyt: 
Takk, mamma. For kjærligheten. For styrken. For alt du gjør, uten å forvente noe tilbake. 

Og i dag vil jeg hedre deg - og alle mødre, bonusmødre, omsorgspersoner og alle sterke kvinner der ute, som bærer på så mye for så mange. Dere fortjener å bli sett, løftet og hedret! 

Takk til alle fantastiske, sterke kvinner der ute! Verden hadde ikke gått rundt uten dere!

Vi snakkes i neste innlegg!

Stoooor klem

Isabelle ⭐

 

 

Vil du hjelpe og støtte meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

 

 

342 Hits

Bli kjent med meg

compressed_IMG_3217

Hei! ⯑

Jeg gleder meg utrolig mye til denne reisen, og før vi går videre tenkte jeg det var fint å starte med det viktigste – hvem jeg er.

 

Mitt navn er Marina Danielsen Evensen, og jeg er født og oppvokst på et lite sted som heter Brandval. Etter hvert flyttet jeg til Kongsvinger, hvor jeg tilbrakte store deler av ungdomstiden min. I dag bor jeg på Skotterud sammen med samboeren min og våre to snille katter. Jeg har alltid vært et skikkelig kattemenneske, og trives aller best når jeg har dyr og gode mennesker rundt meg.

 

Jeg jobber innenfor helse, hovedsakelig med eldre mennesker, og det er noe jeg virkelig brenner for. Jobben gir meg så mye glede og mening i hverdagen, og har også gjort meg trygg på ønsket mitt om å begynne å studere sykepleie. Å kunne bidra, vise omsorg og være der for andre er verdier som står sterkt hos meg.

 

Ellers elsker jeg å reise, oppleve nye ting og utfordre meg selv. Jeg tror mye av utviklingen i livet skjer når man tør å gå litt utenfor komfortsonen, og nettopp derfor betyr denne reisen ekstra mye for meg. Miss Norway handler for meg om personlig utvikling, om å bruke stemmen sin, og om å vise at man kan være både myk og sterk på samme tid.

 

Jeg gleder meg enormt til å dele denne reisen videre med dere, og håper dere vil bli bedre kjent med meg underveis ⯑✨

203 Hits

Demens - en jeg aldri vil glemme

 

Hei alle fine♥

Jeg ønsker å snakke litt om min hjertesak. En hjertesak som egentlig er veldig tung å skrive om, men utrolig viktig å snakke om.

Noen hjertesaker velger man. Andre velger deg. 

For meg handler det om demens.

Det handler ikke bare om en sykdom, det handler om minnene som forsvinner, blikk som ikke lengre kjenner deg igjen, og følelsen av å miste noen litt etter litt... Selv om de fortsatt sitter rett fremfor deg.

I 2021 mistet jeg min gode farmor til demens.

Hun er en av de sterkeste personene jeg har møtt og en av de viktigste i livet mitt. Det går virkelig ikke en dag uten at hun er i mine tanker.

Det var utrolig hardt å se en person som sto meg så nær, miste en og en brikke av seg selv. 

Min farmor bodde i Danmark, det gjorde det ekstra vanskelig at jeg ikke kunne se henne så ofte som jeg ønsket. Den siste gangen jeg besøkte henne har satt dype spor. Det å vite at man drar på besøk for å si et siste "forvell". Bare å skrive om dette er utrolig vanskelig.

Jeg husker så godt da jeg gikk inn på rommet hennes og hun spurte hvem jeg var. Det hele føltes som skuespill. Det var liksom ikke ekte. For min kjære farmor har alltid vært så kjærlig og gitt de beste klemmene hver gang vi møttes.

Da farmor hørte navnet mitt, lettet stemningen litt. Det tok ikke lang tid før hun koblet at det var meg. Det var lykke og kjærlighet. Hun grep tak i hånden min og kysset den. Jeg var så glad, men jeg gråt. Det var så fint, men så tungt. Hun hadde hånden min helt til vi skulle dra.

Vårt siste forvell kommer jeg aldri til å glemme.

Det å skulle dra.. Å si forvell til vi møtes i det neste liv.

Jeg ga henne et kyss på hodet og sa at jeg elsker henne.

Jeg gikk mot døren, og bak meg hører meg "hvor skal du hen?".

Jeg snur meg i døren mens tårene triller og sier med et lite smil "Jeg skal bare på toalettet en tur, jeg kommer tilbake".

I 2021 sovnet farmor stille inn. Og selv om jeg visste at tiden kom, var jeg aldri klar.

 

Det er en sorg som er utrolig vanskelig å forklare, fordi du sørger over noen som enda lever. Helt til den dagen de ikke gjør det lenger.

Demens er ikke bare vanskelig for den som er syk. Det er minst like tungt for dem rundt.

Men selv i tunge øyeblikk kan man finne lys. Noen ganger må man bare lete etter fyrstikkene. Man kan alltid mimre tilbake på gode øyeblikk, det er jo også det man vil bli husket for.

Demens rammer mange familier. Likevel snakker vi alt for lite om det. Om de pårørende. Om ensomheten. Om hvor tøft det faktisk er.

Det er noe ingen skal måtte stå i alene.♥

 

Jeg ønsker å bruke min stemme til å skape mer åpenhet rundt demens. Det å spre mer kunnskap og støtte pårørende,

Hvis jeg kan få hjelpe så mye som bare én familie til å føle seg mindre alene, betyr det alt.

Når jeg nå deltar i Miss Norway, gjør jeg det ikke bare for meg selv. Jeg gjør det for min fantastiske farmor også. Jeg vet hun titter ned på meg og er utrolig stolt.

Farmor var en utrolig dyktig designer, og jeg gleder meg til å vise dere masse bilder av hennes design fremover.

Hun er dessverre ikke med oss lengre i dag. Men jeg kommer aldri til å glemme henne.

Og jeg kommer alltid til å støtte dem som går gjennom det samme.

For farmor. Og for alle andre som rammes av demens.

Ekstra stor klem, Emilie♥

213 Hits
Påmelding for 2026 er avsluttet!

Vårt løpende uttak for 2026 er nå avsluttet og vi holder på å fullføre kursingen. Vi kommer tilbake med påmelding for 2027 når dette er klart. For å forberede deg til å delta neste år, les gjerne bloggene til årets deltakere, og kom på finalen i august. Semifinaleuttak blir gjort i mars og finaleuttak i april. Følg med!

Hilsen fra Teamet

Logg inn

Meld deg på