Kjære dere alle i dag er det en spesiell dag for i dag er det nasjonaldagen! Jeg ønsker alle sammen en veldig fin dag både de som jobber og de som har fri. Kos dere masse for alle fortjener en fantastisk dag. 

Jeg jobber i år og har ganske lang dag har flydd Milano tur retur allerede og skal avslutte dagen min med Tromsø.  

Men vi fikk fortsatt kose oss på jobb vi har spist litt kaker så det en liten feiring på oss allikevel. 

Hipp hipp hurra! Da var dagen her det er 17 mai og vi skal kose oss. Jeg feirer dagen i Oslo med både norske amerikanske og tyske venner. Vi skal ha champagne frokost, se på toget før vi skal til Slottsparken. Kom gjerne bort å si hei om du også er der! 

Så kos dere masse idag!

og gratulerer med dagen!!

Xx Nikoline

epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

insa: nikkismissnorwayadventure 

Hei alle sammen!

Imorgen er det 17.mai, en av de mest feirede og ikoniske dagene vi har her i Norge. Denne dagen er dedikert til å feire nasjonaldagen og uavhengigheten til Norge. Men hvorfor feirer vi egentlig 17. mai?

17.mai markerer datoen da Norge fikk sin egen grunnlov tilbake i 1814. Etter flere hundre år med dansk styre, tok nordmenn initiativ til å etablere sin egen uavhengighet og selvstyre. Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll den 17. mai 1814, og ble et symbol på norsk nasjonal identitet og ønsket om frihet og demokrati. Selv om Norge fortsatt var under svensk styre etter 1814, ble datoen 17. mai valgt som en viktig symbolsk markering av vår selvstendighet. Etter hvert som årene gikk, fortsatte 17. mai med å være en viktig nasjonal feiring.

Dagen er blitt Norges nasjonaldag, og blir feiret med folketog, musikk, flagg, bunader og festligheter over hele landet. 17. mai gir oss en mulighet til å feire våre unike tradisjoner og historie.

I dag er 17. mai en dag fylt med glede, fellesskap og stolthet. Folk kler seg i nasjonaldrakter (bunad og festfrakt), flagg vaier hvor enn du går, og det arrangeres barne og borgertog i mange byer og tettsteder. Familier og venner samles for å feire, spise god mat, delta i leker og aktiviteter, og nyte den unike atmosfæren som preger denne spesielle dagen. Selv om dagen enda er en dag for å feire Norges selvstendighet, har dagen fått mere og mere fokus på å feire Norge og norske tradisjoner. Nå feirer vi denne dagen mye ut av takknemlighet for landet vårt, feire felleskapet, og minnes på Norges tradisjoner.

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Hei, og velkommen til del 4 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

God utdanning står sentralt i å skape en bærekraftig fremtid. En god utdanning gir enkeltpersoner nødvendige kunnskaper og muligheter til å skape ett suksessfullt liv for seg selv. Ikke bare er kan en god utdanning være kritisk for hver enkelt persons liv, men ett samfunn med mange utdannede mennesker blir ett bærekraftig vellfungerende samfunn. En godt utdannet person er godt for samfunnet rundet enn, og minsker sjansene for at denne personer lever ett arbeidsløst eller fattig liv. Utdanning reduserer ulikheter, øker økonomisk vekst, fremmer likestilling, og gir mennesker verktøyene de trenger for å ta informerte beslutninger om miljøet og samfunnet.

Dette bærekraftighetsmålet mener ikke bare at folk skal ha tilgang til skole gang, men også at denne utdanningen skal være komplett og gi elevene en god utdanning de vil trenge for å blomstre i livet. Utdanningen skal forberede elevene for livet, og lære dem det grunnleggende de vil trenge for å starte sin egen karriere. Utdanning er nøkkelen til utvikling, utviklingen til individet og for kloden vår. Minstekravet er at alle skal få tilgang til utdanning, og målet er at alle barn skal få en utdanning av god kvalitet

I 2020 gikk 9 av 10 barn på skolen. Dette er en flott andel barn som får skolegang, men garanterer ikke at utdanningen de får er av god kvalitet. Det er enda 763 millioner mennesker over hele verden som ikke kan skive eller lese, hvor 2 av 3 av disse er kvinner. Dette er millioner av mennesker som ikke har fått god nok utdanning, og vil streve med å komme seg inn i arbeids livet.

Dette gjøres internasjonalt

FN har lansert flere kampanjer relatert til god utdanning på ett globalt nivå, blant disse er Education for All og Global Education First Initiative. Disse kampanjene er til for å øke bevisstheten om viktigheten av utdanning og mobilisere ressurser for å støtte utdanningssystemer over hele verden. FN samarbeider også  tett med regjeringer, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunn, og private sektor for å styrke utdanningssystemene og fremme tilgangen til utdanning for alle. Spesielt for utsatte grupper som jenter, funksjonshemmede, og folk i konfliktområder. FN samler også inn data og overvåker fremgangen mot bærekraftsmål nummer 4 gjennom initiativer som UNESCOs Institute for Statistics (UIS) og Global Education Monitoring Report. Dette bidrar til å identifisere utfordringer og utvikle effektive strategier for å forbedre utdanningssystemene.

Slik ligger Norge an

Norge har ett relativt godt utdanningsprogram, vi diskriminerer ingen bort fra grunnleggende utdanning, og tilbyr alle lik rett til gratis skolegang. Lånekassen gjør også høyere utdanning lettere tilgjengelig for alle som ønsker en høyere utdanning. Derimot har vi skjønnsforskjeller på høyere og yrkesfaglig utdanning. Disse er mere grunnet folks interesser og hva de tenker er forventet av dem, og ikke skjønnsdiskriminering. Blant annet går nesten 46% av kvinner 19-24 år på høyere utdanning, mens kun 21.4% av hva menn 19-24 år gjør.

Det er også mangler i utdanningen når det kommer til delmål 4.7, som skal sikre for at utdanning gir elevene en kompetanse til å fremme den bærekraftige utviklingen. Noe som både er kritisk for å oppnå en bærekraftig klode i fremtiden, og for å oppnå mål nr 4.

Foto: Roger Myrland

Dette kan du gjøre

Det er ikke mye vi som privat personer kan gjøre for å oppnå hele målet her nasjonalt i Norge, utenom å motivere folk til å utdanne seg i områder hvor det motsatte kjøpet dominerer. Vi bør også støtte en bredere grunnleggende utdanning innen bærekraftighet og miljø, slik at dette blir en større del av utdannings programmet her i landet.

Derimot er det flere ting vi kan gjøre for å støtte skolegangen til barn internasjonalt. Mange barn har mistet skolegangen sin grunnet krig, fattigdom og pandemien, og disse kan vi hjelpe komme tilbake til skolen. Blant annet organiserer stadig flere skoler her i landet innsamlingsaksjoner for å hjelpe andre skoler i utlandet, som kun vil koste deg ett par hundrelapper å støtte. I disse situasjonene kan disse få hundrelappene hjelpe til ved å sende barn tilbake på skolen i lang tid fremover. Så kommer du over en slik innsamlingsaksjon, støtt aksjonen, og doner litt penger.

Det finnes mange forskjellige aksjoner og organisasjoner som jobber for å sende barn til skolen, og du kan lett finne en som passer deg, som du ønsker å støtte. Det er ikke nødvendigvis alltid penger som trengs for å støtte disse aksjonene, men kan også være ting som klær, medisinsk utstyr, eller skole utstyr. En forening her i Norge som gjør dette her i Norge er NUUG, en forening som samler inn brukte bærbare PCer, reprogrammerer dem og sender dem til barn i Ukraina slik at de kan komme seg tilbake til skolen etter krigen. For å støtte dems arbeid trenger du kun å donere en PC du ikke bruker lengre, og NUUG gjør resten av jobben. Om du vil lese mere om NUUG og deres arbeid kan du lese litt om dette HER, og om du vil støtte dem på en annen måte finner du ett par ideer i DETTE INNLEGGET.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-utdanning 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Det har de siste årene blitt stadig mer vanlig å snakke om bærekraftig mote og viktigheten av å handle såkalte “etiske” klær. Bare det å starte denne samtalen i seg selv og det å oppnå bevissthet rundt temaet er utrolig viktig hvis vi skal kunne begynne den prosessen hvor vi gradvis beveger oss mot et mer etiskforbrukende samfunn. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at vi dessverre har en utrolig lang vei å gå før vi kommer til å i det hele tatt være i nærheten av å nå dette målet. Per i dag har det seg faktisk slik at det ikke finnes noe som kan kalles et etisk klesplagg eller produkt.

In recent years, it has become increasingly more common to talk about sustainable fashion and the importance of buying more “ethical.” The beginning of this conversation per se and gaining more awareness about the subject is incredibly important if we are to initiate the process of gradually moving towards a more ethically conscious society. However, it is crucial to bear in mind that unfortunately, we still have an incredibly long way to go before we can come even remotely close to achieving this goal. As of today, it just so happens that there is really no such thing as an ethical garment or product.

En gjentagende setning som har gått rundt det siste tiåret er “Det finnes ikke noe etisk forbruk under kapitalismen”. Dette innebærer at så lenge vi lever i et kapitalistisk system, som størstedelen av verden gjør i dag, så vil det alltid være noen som blir utnyttet i en eller annen form uansett hvilket kjøp du foretar deg. Kapitalisme et et veldig stort og bredt begrep som kan være vanskelig å forstå, så for de som kanskje ikke er så kjent med det så skal jeg prøve å forklare det litt kort. Kapitalisme er en måte å organisere næringslivet på hvor den økonomiske virksomheten drives av enkeltpersoner, ikke staten, og dermed gjerne er drevet av hvordan de som sitter på toppen kan få mest mulig økonomisk gevinst uten å nødvendigvis ta hensyn til at alle arbeiderne lengre nede i kjeden har gode arbeidsforhold eller at hele produksjonsprosessen tjener til fellesskapets beste.

A recurring statement that has been circulating the past decade is "There is no ethical consumption under capitalism." What this implies is that as long as we live in a capitalist system, which the majority of the world does today, there will always be someone exploited in some form, regardless of the purchase you make. Capitalism is a broad term that can be challenging to understand, so for those who may not be familiar with it, I'll try to explain it briefly. Capitalism is an economic system where the industry is owned privately and not by the state, and can often be driven by how those at the top can gain the most economic benefit without necessarily considering the well-being of all workers lower down in the chain or whether the entire production process serves the common good.

Det som derfor menes med at det ikke finnes noe etisk forbruk i dag er altså at uansett hvilket kjøp du befatter deg så vil det nok alltid være noen som blir utnyttet et eller annet sted i produksjonskjeden. Som regel er det helt nederst i kjeden at denne utnyttelsen er på sitt verste. Når det kommer til mote, og mange andre typer bransjer, så er det mange bedrifter og selskap som hevder at produktet deres er etisk produsert, men dette stemmer så og si aldri. Så klart finnes det produkter som er mer etiske enn andre, men i nærmest alle tilfeller vil du fremdeles finne et steg i produksjonen av produktet som ikke er etisk. Hvis for eksempel et merke markedsfører seg som etiske fordi de produserer klærne i Europa så stemmer dette så klart til en viss grad, men når du sporer tilbake hvor for eksempel råvarene som blir brukt ble produsert så vil du finne en eller annen form for uetiskhet. Ikke at dette betyr at du ikke bør kjøpe klær fra disse mer etiske merkene, for de er så klart fremdeles betraktelig mer etiske enn det meste som finnes der ute ellers.

In other words, what is meant by the absence of ethical consumption today is that no matter what purchase you make, there will likely always be someone exploited somewhere in the production chain. Typically, the worst exploitation occurs at the very bottom of the chain. In the context of fashion, as well as many other types of industries, many companies claim that their products are ethically produced, but this is rarely true. While there are products that are more ethical than others, in almost all cases, you will still find at least one unethical step in the production of the product. For example, if a brand markets itself as ethical because it manufactures clothes in Europe, this may be true to some extent. However, when you trace back where the raw materials used were produced, you may suddenly find some form of unethical practice. Still, this doesn't mean you shouldn't buy clothes from these more ethical brands; they are still considerably more ethical than much of what is out there.

For noen år siden ble det produsert en norsk dokumentarserie kalt Sweatshop som handler om tekstilarbeideres levevilkår. Jeg så den i fjor på nytt for første gang på flere år, og den var like sjokkerende og ikke minst hjerteskjærende å se denne gangen også. For de som kanskje ikke har sett den enda, eller for dere som i likhet med meg heller ikke har sett den på en stund, så vil jeg virkelig anbefale på det sterkeste å gjøre det. Link til alle episodene kan finnes her. I denne serien møter du de arbeiderne helt nederst i moteproduksjonskjeden som må betale prisen for overforbruket vårt her i den vestlige verden. Jeg tror vi ofte gjerne ikke helt forstår alvoret i hvor uetisk verdens klesproduksjon faktisk er, og det er nok veldig lett for oss som bor her i Norge å glemme eller simpelthen bare velge å se bort ifra.

Some years ago, a Norwegian documentary series called "Sweatshop" was produced, focusing on the living conditions of textile workers. Last year I watched it again for the first time in years, and it was just as shocking and heartbreaking to see this time around. For those who haven't seen it yet or for those, who like me, haven't seen it in a while, I highly recommend to do so. The link to all episodes can be found here. In this series, you meet the workers at the very bottom of the fashion production chain who pay the price for our overconsumption here in the Western world. I think we often don't fully grasp the severity of just how unethical the world's clothing production actually is, and it can be very easy for those of us living here to either forget or simply choose to ignore it.

Dialogen rundt dette med å handle mer etisk har ført med seg mye skam og fingerpek. Hvis du kjøper en parkas fra Canada Goose så støtter du dyremishandling, men hvis du kjøper en parkas fra H&M i stedet så støtter du barnearbeid og sweatshopindustrien. En kan heller ikke kreve at alle skal handle fra de mer etiskproduserte merkene, da disse ofte er mye dyrere og ikke alle kan forventes å ha råd til dem. De siste par årene har det i til og med også blitt mer vanlig å kritisere folk for å handle brukt, som egentlig er en av de mer etiske måtene å handle klær på, fordi de tar bort ressurser fra de med dårligere råd som er avhengige av brukthandel på grunn av sin personlige økonomi. Det har på et vis skjedd en slags gentrifisering av bruktmarkedet som innebærer at det nå er blitt så trendy å handle brukt at prisene stiger, som igjen gjør det nærmest umulig for de fra dårligere kår å få kjøpt det de trenger. På en måte kan du egentlig si at den mest etiske måten å skaffe seg nye klær på er å lage dem selv, men å forvente at alle skal ha tid til å sy alle sine egne klær selv er igjen veldig urealistisk.

The discussion around shopping more ethically has brought about a lot of shame and finger-pointing. If you buy a parka from Canada Goose, you support animal cruelty, but if you buy a parka from H&M instead, you support child labour and the sweatshop industry. One also cannot demand that everyone should buy from more ethically produced brands since these are often much more expensive, and not everyone can be expected to afford them. In recent years, it has even become more common to criticise people for buying second-hand, which is actually one of the more ethical ways to shop for clothes, because it takes resources away from those with less means who rely on second-hand shopping due to their personal finances to get by. There has been a kind of gentrification of the secondhand market, making it so trendy to shop second-hand that prices rise, making it almost impossible for those in less fortunate circumstances to buy what they need. In a way, you could say that the most ethical way to get new clothes is to make them yourself, but expecting everyone to have the time to sew all their own clothes is again very unrealistic.

På bakgrunn av argumentet om at det uansett aldri vil finnes etisk forbruk under kapitalisme så vil også mange hevde at en liksågreit bare kan fortsette å handle som før i og med at ingenting vil være fullt ut etisk uansett, men dette er egentlig en utrolig dårlig tankegang å ha. Andre vil også kanskje tenke at hva har det valget jeg som enkeltperson å si når dette er et så stort systematisk problem, som igjen ikke er en så veldig heldig måte å tenke på. Det du bør gjøre med denne kunnskapen om at ingenting er etisk er å gjøre ditt beste for å redusere skade så godt du kan. Du kommer kanskje ikke til å være perfekt, men kunnskapen om at den skaden finnes der ute betyr at du i det minste burde prøve så godt du kan å redusere den. Du kan faktisk fremdeles gjøre en liten forskjell som enkeltindivid, og hvem vet, kanskje kan det at du tar mer etiske valg også påvirke de rundt deg i en positiv retning?

Based on the argument that there will never be ethical consumption under capitalism, some may argue that one might as well continue to shop as before since nothing will be fully ethical anyway. However, this is actually a very flawed mindset. Others might also think, "What choice do I, as an individual, have when this is such a large systematic problem?" which is also not a very helpful way to think. What you should do with this knowledge that nothing is ethical is to do your best to reduce harm as much as you can. You may not be perfect, but knowing that harm exists means that you should at least try your best to minimise it. You can actually still make a small difference as an individual, and who knows, maybe making more ethical choices can also influence those around you in a positive direction?

Men hva kan du egentlig gjøre for å bli en mer etisk forbruker? Vi kan kanskje ikke være perfekte, men vi kan aktivt prøve å unngå disse skadelige selskapene og systemene så mye vi kan. Det beste tipset er å kjøpe mindre, og få det du faktisk kjøper til å vare så lenge som mulig. Dette kan du gjøre ved å maksimere det du allerede har ved å lære å ta godt vare på det, byttehandle med venner og kjøpe brukt. Det største problemet er denne store ukulturen vi har fått i den vestlige verden som er overforbruk. Første steget på veien mot et mer etiskprodusert samfunn blir altså å kjøpe mindre. Når vi kjøper mindre, vil det også etterhvert produseres mindre, og når det produseres mindre vil det være enklere å tilrettelegge for bedre forhold både når det kommer til arbeid, miljøhensyn og annet. Dette er noe jeg selv har vært veldig opptatt av i flere år nå, og jeg vil i fremtidige blogginnlegg komme med flere av mine personlige tips til hvordan du kan forbruke mindre og kjøpe klær du vet kommer til å vare.

But what can you actually do to become a more ethical consumer? We may not be able to be perfect, but we can actively try to avoid these harmful companies and systems as much as possible. The best advice is to buy less and make what you do buy last as long as possible. You can do this by maximising what you already have, learning to take good care of it, swapping with friends, and engaging in second-hand shopping. The biggest problem is the culture of overconsumption we have developed in the Western world. So, the first step towards a more ethically produced society is to buy less. When we buy less, eventually less will be produced, and when less is produced, it will be easier to facilitate better conditions for both work, environmental considerations, and more. This is something I have been passionate about myself for several years now, and in future blog posts, I will share more of my personal tips on how to consume less and buy clothes that you know will last.

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Idag tenkte jeg jeg skulle fortelle om en ubehagelig hendelse på E6 og viktigheten av å være observant når man kjører bil.

Det var her i våres da hendelsen skjedde, jeg var på roadtrip til Danmark og kjørte på E6 en tidlig onsdags morgen. Det var nesten ingen på veien unntatt noen lastebiler her og der. Jeg er helt alene på veien fram til jeg tar igjen en lastebil som naturligvis ikke kjørte i 110kmt (som var fartsgrensen), så jeg bestemmer meg for å kjøre forbi. Jeg ser etter og det er ingen andre biler rundt og heller ingen hindringer i veien, jeg legger meg ut i venstre fila og i det jeg er halvveis forbi lastebilen skjer det. Lastebilen skjener ut i fila jeg ligger i og fortsetter mer og mer. Jeg har sett for meg slike scenarioer i hodet før men når det faktisk skjer er det ikke alltid man gjør slik som man har tenkt. Jeg blir presset så langt inntil autovernet at jeg må bråstoppe. Heldigvis var jeg så oppmerksom at jeg rakk å evaluere og bremse før det var for sent. Alt dette skjedde veldig fort og det å kjøre i 110 så bråstoppe gjorde at det skrek i dekka. Men takket være at jeg ikke var trøtt, ikke var påvirket av alkohol eller andre substanser, hadde gode dekk og tørt føre så gikk dette helt fint uten en eneste ripe på bilen. Men det var veldig skummelt for det var ikke mange sekundene før dette kunne gått sikkelig galt. Jeg merker fortsatt at det er litt skummelt å kjøre forbi lastebiler på E6 nå. 

Det er nettop på grunn av slike situasjoner jeg har en streng regel med meg selv at jeg ikke skal kjøre om jeg er trøtt eller har promille, selv om promillen er under den lovlige grensa på 0,2. Skal jeg kjøre bil, og dette oppfordrer jeg andre til også, SKAL JEG IKKE VÆRE TRØTT og ALDRI HA PROMILLE.

Stay Safe♡

Xx Nikoline

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: Nikkismissnorwayadve