I dag er det første mars, også kjent som første vårdag.

Jeg elsker denne sesongen. Lyden av fugler sang, blomse-spirer, grønne planter/blader, varmere temperatur, lysere og lengre dager. Alt dette er grunder til at jeg elsker våren.

Helt siden jeg har vært liten har vår/sommer halvåret vært mitt favoritt halvår.

Da jeg startet på videregående, hadde vi noen leker for å bli bedre kjent som klasse. Jeg ble da stilt et spørsmål, om hvordan humøret mitt var. Til det svarte jeg «så lenge jeg ikke er sulten, trøtt eller kald, så er jeg glad». Dette stemmer fremdeles. Varmere vær, er en av de største grunnene til at jeg elsker tiden vi nå går i møte.

I følge AAFP opplever opp til 20% av befolkningen vinterdepresjon, i en eller annen grad. Rundt 5% opplever det i veldig sterk/alvorlig grad. Vinterdepresjon/SAD er noe jeg føler vi ikke snakker nok om. Dette syntes jeg er rart med tanke på at vi bor i et land, hvor vi har 6 måneder med mørke lange dager.

SAD går ut på at hypotalamus ikke fungerer helt som den skal, noe som påvirker hormonene melatonin og serotonin. Dette kommer av mangel på sollys. Mennesker med dette problemet vil gjerne oppleve å blir deprimerte, ha mindre eller større appetitt, slite med søvn, ha mindre energi, slite med konsentrasjon og mer.

Til nå finnes det ikke medisiner som «kurerer» SAD. De eneste tipsene de ofte får, er å kjøpe en spesiell lampe (lys terapi), reise til et annet land, ta vitamin D tilskudd og eventuelt antidepressiva. Det er derfor til stor lettelse for mange, at vi nå får mot lysere tider.

Selv om du ikke har SAD vil nok kjenner at humøret ditt blir bedre, du er mindre trøtte, får mer energi, du smiler og ler mer, og jevnt over føler deg mer lykkelig.

Til slutt oppfordrer jeg alle til å komme seg ut i sola, legge merke til at dagene er lengre, fugler kvitrer, blomster springer fram og flere mennesker smiler og ler. Disse små tingene kan gjøre at din dag, føles litt bedre.

Med det ønsker jeg alle en god første vårdag??

Kilder:

https://www.nhsinform.scot/illnesses-and-conditions/mental-health/seasonal-affective-disorder-sad

https://www.nimh.nih.gov/health/publications/seasonal-affective-disorder

Foto: privat

 Hei på deg! 

Hvordan går det i dag? Legg gjerne en kommentar nederst på siden ⇓ ♥

Hva er viktig med en dyrebutikk? Hva er viktig for en dyreeier?

Jeg digger jobben min i dyrebutikk. Hvorfor det?
Det er gøy å jobbe i butikk. Hvordan da?
Jeg lærer så mye av kundene mine, de gir meg mer erfaring, og kunnskapen kommer fra leverandørene våre. Er ikke det veldig enkelt å lære seg si?

I dette innlegget vil jeg belyse hvor viktig dyrebutikk er for dyreeiere i Norge.


Her er jeg sammen med valpen Stella ⇑

På min 18 årsdag skrev jeg under på (kanskje) mitt viktigste dokument. Det var en arbeidskontrakt mellom meg og dyrebutikken jeg enda jobber i. Denne dagen ble jeg også myndig, og en av mine største drømmer gikk i oppfyllelse. Fra da jeg var 5 år hadde jeg alltid ønsket å jobbe i dyrebutikk, kanskje til og med eie en egen dyrebutikk. Jeg skled fort inn sammen med mine kollegaer og følte meg trygg i jobben jeg gjorde. Underveis lærte jeg mye, og tok mye inn av å forstå hvor viktig det er å faktisk kunne kunnskap om dyrene vi har som kjæledyr. Og vi i Norge, vi har mange forskjellige kjæledyr. Noen har høner, noen har chinchilla og veldig mange har hund.
Jeg trivdes så godt i jobben at da jeg sa opp stillingen min så gråt jeg på telefonen til både sjefen og kollegaen. Jeg hadde så vondt, men samtidig var jeg også lykkelig. Fordi, jeg kom inn på dyrepleier studie i Danmark og måtte derfor flytte til Danmark. Da hadde jeg allerede jobbet i dyrebutikken i 3 år. Alle lørdagene på disse 3 årene hadde jeg jobbet fast i dyrebutikken. Det var rart å tenke på at helgene i Danmark kom til å bli annerledes. Det var så vondt å si opp drømmejobben, med drømmekollegaene mine, og ikke minst verdens beste kunder.


Ikke super lett å se, men her er jeg med dumborotta mi Lotte ⇑

Så lille Isabel dro til Danmark med dyrepleier studiene for seg. 2 uker gikk, og det føltes ut som en evighet. Jeg hadde hjemlengsel. Til både familien min, og jobbene jeg hadde hatt her hjemme. Dyrepleier studiene ville ha utdannet meg til dyrepleier med autorisasjon i Norge. Det var en fin skole, gode klassekamerater og dyktige lærere. Jeg så fort at hjertet mitt ligger nærmere å veilede dyreeiere igjennom næring, pels, poter og stell som man gjør i en dyrebutikk, enn å pleie et sykt dyr. Jeg ville være med på å forhindre sykdom. På vei hjem til Norge ringte jeg sjefen i dyrebutikken jeg hadde sluttet i og sa «trenger du cv og søknaden min for stilling i butikken?» hun lo, og sa «nei, den trenger jeg ikke så det går fint»
Så var jeg allerede tilbake til verdens beste dyrebutikk.

Ettersom drømmen min alltid har vært å jobbe i butikk så ligger salgsevnen min ganske lett for meg. Det å minne en kunde på «trenger du bæsje poser også?» eller «har hunden nok av treningsgodis da? Vi har noen gode her for ledd og hjerte blant annet.» gav meg en ubeskrivelig glede. Jeg kan ikke forklare med ord hvor godt det er å hjelpe en dyreeier å finne riktig potetsokk til riktig bruk, eller hjelpe med kloklipp på kaninen Sofie. Den lykken å se i øynene til eier da de har gjort et godt kjøp av hundegodis gjorde hjertet og sjelen min mer godt. Selvfølgelig hadde det vært godt å hjelpe syke dyr til de blir friske igjen. Men jeg hører mye ulykkelig historier i dyrebutikken også, og jeg tror ikke jeg hadde klart meg så godt å høre om de aller verste historiene om sorgen av å miste et dyr. Dyr ligger så nært hjerte mitt som man kommer, så jeg føler sorgen til  en kunde når de forteller de har mistet undulaten Pelle etter 12 år. Det gjør meg så vondt da jeg selv vet hvordan det føles og hvor vondt det er, og hvor tomt livet brått blir. Så for meg, det å hjelpe dyreeier om hvilket fòr Pusur trenger er så mye viktigere for meg. Da kan jeg være med å forhindre overvekst av plakk på tenner, kanskje hjelpe mot dårlig ånde hos dyret, eller treffe nøyaktig det hunden tåler, og vi kan utelukke det den ikke tåler.

Dette er Molly, familiehunden vår som nå har blitt tante til Stella og Simba ⇑


Tilbake til det viktigste aspektet ved å jobbe i dyrebutikk er at, ansatte, vi er punkt en; kurset i det vi selger. Vi får kurs av leverandør, og vi har interne kurs om hva som er bra for hvilket dyr. Vi ble også kurset da reptiler ble lovlig i Norge igjen. Det var et tidspunkt der man ikke fikk selge reptil i butikk før man hadde tatt kurset. Så strengt var det faktisk. Vi ble alle kurset for å kunne gi det kunden gjerne ville ha om det var gekko eller skilpadde.

Vi er kurset om fiskehold, hundeseler, fòr fra hamster til kanin, hund og katt. Det ligger så mye kunnskap bak disse kursene.

Og ikke nok med det, men det å høre erfaringer fra kunder, historier fra kunder om sine eggene dyr så blir vi èn erfaring rikere. Vi får nye erfaringer hver dag, kanskje 5 forskjellige historier i løpet av en dag kan vi høre, og lære oss nye ting via dette. Det er ikke så lenge siden jeg hadde en kunde som fortalte om hunden sin som hadde fått 1 valp. Denne 1 valpen gjorde det vanskelig for hundemammaen å produsere nok melk, da kroppen til hundemammaen ikke mottok det at hun skulle ha valp. Kroppen fikk ikke nok av hormoner som de gjerne får ved større kull. Dette var strengt tatt ikke noe jeg hadde tenkt på tidligere, at det å kanskje få 1 valp kunne ha virking på hundemamma.

La oss gå over til det som er tungt og vanskelig i dag.
Dessverre nå er strømprisene så høye at dyrebutikker må legge ned akvarieholdet sitt. Da spør jeg; hvor skal vi nå få tak i fisk til selskapskarr? Eller det beste spørsmålet jeg har til dette, hvem kan hjelpe oss med syk fisk nå?
Dyrebutikkene selger utstyr til fisk, mat, planter, dekor, medisiner. Men hva gjør vi når dyrebutikkene legger ned akvarieholdet på grunn av for høye strømpriser? Hvorfor skal vi da bli kurset i fiskehold? Hva gjør vi når vi ikke får kunnskap av kunder som har fisker siden de ikke får tak i det de trenger i dyrebutikk? Hvem skal vi spørre om hjelp til da? Hvem hjelper oss mot syk fisk? Hvem hjelper oss å bekjempe uønskede algevekst?
 - Akkurat dette har vært vanskelig for meg å svelge. At strømprisene kan presse en fagbutikk ut av veie. For dyrebutikk er fagbutikk.
Hvis dyrebutikkene blir borte, eller ansatte ikke får kurs lengre, hvem skal vi vende oss til hvis vi brått trenger potesokk i størrelse XXXS eller XXXL? Hvem hjelper meg i matbutikken å finne riktig fòr til min hund som har allergi? Som kanskje ikke tåler kylling eller fisk?
Det å selge hundeeier riktig fòr til Lassie er ikke gjort i en feil. Jeg må vite minst 3 grunnleggende ting om ditt dyr før jeg kan komme med en anbefaling. Hvilken rase er hunden? Hvor gammel er han? Allergi? Noen ganger liker jeg også å forhøre meg om hunden har noen spesielle behov. Kastrert? Overvekt? Undervekt?
Hvem i matbutikken kan fortelle meg hvilket fòr jeg trenger til en undervektig undulat? Eller hvis kampfisken ikke spiser flakfòr?

Nei, vi trenger dyrebutikkene i Norge. Vi trenger kunnskapen, og vi trenger erfaringen du som dyreeier gir til oss. Det er den beste lønnen for meg, er når du som kunde kommer tilbake og takker for hyggelig hjelp sist du var her. Å se lykkelige øyne i butikken er godt.

Dette er Simba ⇑ 

Jeg vil slenge med det omdiskuterte temaet, å selge dyr i butikk eller ikke?
Det er et tema jeg ikke vil røre ved altfor mye i... Det er både positive og negative ting ved dette. Det jeg gjerne vil få si er at dyrene i dyrebutikk har det bedre nå enn det de hadde det for 10 år siden. Før i tiden, da vi ikke viste bedre gav vi jo kanin gulrot som mat. Det vet vi jo i dag er farlig i større mengder. Før i tiden hadde vi til og med kanin og marsvin i samme bur! Nå vet vi hvilke skader det gjør for begge artene, men spesielt for marsvin da de faktisk kan bli syke av kaniner. Burene vi hadde dyrene i før var små og ikke passelig til det dyret som skal oppholde seg der. I dag er det gode rutiner ved vask, mating og pelsstell. Noen ganger kan dyrene bli syke og da har vi veterinær kontakt og medisiner tilgjengelig. Dyrene har også mer plass nå en før. Og når vi har dyr i butikk så lærer man seg mer om det enkelte dyret da vi ser den hver dag i en liten periode. Vi blir litt kjent med hva de trenger, hva de liker.

Mye jeg kan gå innpå, da dyrebutikk er så stort tema og dekker flere fag. Men i dag så blir denne lille historien og meningen bak hvorfor akkurat jeg har lyst til å jobbe dyrebutikk.

Dette er en meningsfylt jobb. Det er en jobb som er så givende.
 - Det er her jeg kan hjelpe på viktige ting. De tingene som utgjør en forskjell.

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du også er dyreeier ♥

Samarbeid? Kontakt meg på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Takk for at du leste! 

∼ Dyreelsker Isabel 

Hei, alle sammen!

Akkurat nå er jeg i Kristiansand, hjembyen min, for å besøke venner og familie. Det er alltid så godt å komme hjem, og å kunne se alle som står meg nærmest igjen! Dagene i Oslo kan fort bli lange, så jeg merker det er sunt for sjelen å komme nedover til Sørlandet for en liten "ferie" :) 

Får jeg dro nedover foreslo en av venninnene mine at vi burde samles en gjeng å organisere en byttekveld, noe som passet med strålende! Jeg har arvet og fått en del tøy denne vinteren, og som følge av det har jeg samlet meg en bunke med tøy jeg ikke lenger kom til å ville bruke. Jeg tok med tøyet til Kristiansand, og igår samlet vi oss for byttekveld. 

Det er nok flere som har hørt om byttekveld før, men hvis du ikke har så forklarer jeg det gjerne til deg! Konseptet er at man samles en gjeng og tar med seg tøy man selv ikke tenker å bruke mere, men som enda er i godt behold. Så legges dette tøyet utover, og folk kan ta det tøyet de har lyst på. Dette er en grei måte å få nye plagg inn i klesskapet på, som også er helt gratis! Ikke bare er det smart for lommeboken, men det er også bærekraftig. 

Når alle er ferdig med å velge det de vil ha, så er det gjerne en del tøy som blir liggende igjen. Disse leverte vi inn til Fretex, slik at ikke noen gode og brukbare plagg ble kastet. Disse plaggene kunne kanskje ikke gi oss noe stor glede lengre, men det kan gjøre noen andre veldig glade! (Om du selv leverer inn tøy, husk å pass på at de enda er i god kvalitet! Ja det er bra og gi bort tøy, men utslitte ødelagte plagg kan dessverre ikke gjøre så mye godt som man skulle trodd

Jeg ville virkelig anbefalt flere å prøve dette ut! Det finnes også større organiserte versjoner av dette også, men det å ha byttekveld med en venninnegjeng kan være like fint det. Spar miljøet og lommeboken, bytt og ikke kjøp! Praktiser bærekraftig fashion, og tenk over hva du gjør med tøyet ditt. Dette er bare ett tips, og jeg tenker å dele enda flere med dere etterhvert:)

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine sosiale medier hvor jeg heter @LILLYSOEE  :)

Hei kjære lesere,

fredag 24/2 var jeg på min første photoshoot og tok masse bilder som jeg gleder meg til å dele med dere. Det er nå bare 4 dager til semi-finalen og jeg gleder meg til å få vist de nye bildene i den anledning. Jeg fikk tatt masse bilder i forskjellige antrekk og jeg ble utrolig fornøyd med bildene! Det er første gangen jeg deltar i en missekonkurranse og jeg lærer nye ting hvert eneste dag på denne reisen.

Jeg samarbeidet, som nevnt tidligere, også denne gang med den beste fotografen, Roger Myrland, som holder til med sitt studio i Drammen. Han er en fantastisk mann som det er veldig komfortabelt å samarbeide med. Han har god energi og masse flotte ideer som gjorde både shooten og bildene mye mere spennende!

Dagene går raskt mot semi-finalen og vi er på de siste dagene før fristen! Jeg gleder meg til å ta det neste steget, som er ny photoshoot med Myrland for å ta nye bilder til semi-finalen - og denne gangen vil det bli bilder i treningsklær, fritidsantrekk og cocktailkjole. Det gleder jeg meg veldig til!

Jeg er også ganske spent på hvordan semi-finalen kommer til å være og jeg er ganske spendt på hvordan veien videre kommer til å bli.

Nå er vi alle ett steg nærmere finalen og dette blir en spennende reise fremover.

Klem Ajaanika

Foto: Roger Myrland

Da jeg var 6 år fikk jeg mitt første modell oppdrag. Min jobb var å vise fram «IK Start» tøy på en catwalk (kick of) mens jeg viftet med et flagg som var større en meg!

Etter denne jobben fikk jeg flere tilbud, om modell oppdrag.

Dette var en jobb jeg likte veldig godt. Jeg elsket å være foran kameraet, spesielt når jeg jobbet med andre barn. Favoritt delen av jobben min var når jeg fikk gå på catwalk. Dette var på grunn av stemningen. Det ble spilt høy musikk, modellene var glade, jeg spilte kort og snakket med andre barn. Ikke minst fikk være sent opp på kvelden (dette var stort for lille meg)?.

Rart nok så ble jeg aldri stresset eller nervøs. Tvert i mot gledet jeg meg masse og elsket å stå på sena. Det var noe med lysene, musikken, klappinga og hele stemningen som gjorde at jeg elsket det.

Jeg holdt på med modell oppdrag fram til jeg var rundt 12 år. Da valgte foreldrene mine å trekke meg ut. Det var på grunn av at jeg under en shoot fikk indirekte beskjed om at jeg var for tykk. Jeg var en størrelse S men de ville ha meg til en XS. Fordi foreldrene mine ikke ville at jeg skulle utvikle spiseforstyrrelser eller forvrengt kroppsbilde bestemte de seg for at det var nok.

Naturlig vis syntes jeg dette var kjedelig, da jeg elsket jobben min. Men i ettertid forstår jeg godt hvorfor de gjorde det de gjorde. Avgjørelsen di tok førte til at jeg har vert veldig selvsikker i egen kropp, og har ikke brydd meg om hvilken størrelse jeg er eller hva vekta sier. Jeg er derfor veldig glad og takknemlig for valgte de tok for lille meg 8 år siden.

Fotograf: Even Wirsching

I dagens samfunn, spesielt i Norge, er missekonkurranser veldig misforstått. De fleste har nok hørt om serien toddlers & tiaras, hvor små jenter gjerne blir presset av foreldre til å stille i glam i alt for ung alder. Eller så har man hørt om den tidligere versjonen av missekonkurranser som fantes på 1980-tallet, hvor det dessverre hovedsakelig var fokus på kvinnens kropp og utseende. Det de ikke har hørt, er hvordan missekonkurranser er nå i moderne tid. Konkurransen er ofte misforstått, og jeg ønsker å oppdatere dere om hva missekonkurranser egentlig er.

Idag finner man kun en nasjonal missekonkurranse i Norge, nemlig Miss Norway, også gjerne kjent som Miss Universe Norway. Resultatet for Miss Norway blir bestemt utifra hva hver utøver har skaffet av poeng gjennom å gjennomføre kursing, trening og en rekke andre forberedelser med veldedig arbeide, sponsoroppdrag, fotoshoot, blogging, presse og catwalk. Vinneren får representere Norge i Miss Universe, den største Internasjonale missekonkurransen i verden. Miss Universe deltagerene er gjerne blant de beste i verden, og representerer mye av hva en misse er. 

(Fra finalen 2021. Foto: Joe Urrutia)

Miss Universe sin slogan er Confidently Beautiful. Hva menes med dette er ei jente som vet hva hun ønsker, og er selvsikker i segselv og hennes saker. Som en rollemodell står hun opp mot viktige saker i verden og hjelper til med å utgjøre en forskjell innenfor dette temaet. Som en representant representerer hun segselv, landet og organisasjonen sin, på en elegant og klok måte. 

Miss Universe topp deltagere er de beste av de beste og har gjerne flere år med erfaring bak seg, og har gjort store ting i sin hjertesak. De er ingen standar for hva en misse er, men heller hva vi andre prøver å bli. Missekonkurranser fremmer kvinner, og gir dem muligheten til å utvikle segselv. De motiverer utøverene sine til å vokse som personer, og til å ta kontroll over egne liv. Det gir jentene muligheten til å snakke høyt om saker som er viktige for dem, og gir dem en platform som kan hjelpe dem med nettopp dette. 

En misse er en selvstendig jente som ønsker å vokse, og ønsker å utgjøre en forskjell i verden. Hun presenterer seg selv og sine sammarbeidspartnere på en bra måte, og hun ønsker å nå langt med dette. En misse gjør alt hun kan for å utfordre segselv til å oppnå sine drømmer, og for å være en god rollemodell.

På tross av dens gamle rykte, vil jeg personlig si at missekonkurranser handler meget lite om utseende og det ytre. Heller handler det om indre nydelighet, og om å ta kontroll over eget liv og karriere på en kreativ måte. Det hjelper ikke å se nydelig ut om du ikke kan snakke for seg. 

 Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine sosiale medier hvor jeg heter @LILLYSOEE  :)