Hei dere, jeg ønsker å introdusere min bestevenn for dere... Meg selv.
Det høres kanskje dumt ut, men som RuPaul sier, “If you don't love yourself, how in the hell you gonna love somebody else?”
Dette er jeg helt enig i, og jeg skal innrømme det tok litt tid før jeg ble bestevenn med meg selv. Først syntes jeg hu var teit, så stygg ut og sa enda dummere ting. hun gjorde så mye feil også. jeg vet ikke helt hva som endret seg nøyaktig, men jeg har ikke alltid tenkt at jeg er så awesome som jeg er.
Meg i Oxford, 2010
Noe endret seg litt etter jeg begynte å komme meg nær 20 årene. Var det selvstendighet? Fant jeg ut at jeg ikke trenger å bli likt av alle? Jeg fant ut at i stedet for å prøve å få andre til å like meg, så burde jeg starte med å like meg selv først. Jeg skal være nøyaktig hvem jeg ønsker å være, ikke hva noen annen person ønsker at jeg skal være. Det er en veldig befriende tanke.
2010
2020
Når du tenker på vennene dine, tenker du på noen som er der for deg i tykt å tynt? Noen som er der for deg uansett hva, som backer deg opp når du gjør feil, gir deg komplimenter og forsikrer deg om at de skal være der for deg uansett hva? Det er hvert fall det jeg tenker en bestevenn burde gjøre.
det får meg til å tenke på et annet tema, giftige vennskap.
Samme som med venner, hvis tankene dine om deg selv ikke er bra for deg, kvitt deg med dem, det finnes en del triks man kan gjøre for å endre en negativ tankegang.
Hvis noen er interessert, så kan jeg gjerne skrive om mine beste triks og tips senere.
Jeg sier ikke at det funker for alle, men jeg har troen på at hvis man gjør disse tingene lenge nok, kan man lage en betydelig forskjell.
Så, hvem ønsker du å være? Jeg anbefaler at du starter med å bli din bestevenn.
Kommentarer