Da var historien min ute i lokalavisen fra hjembyen min! Som dere kanskje ser fra forsidebilde av artikkelen så har jeg vært med i et bilkrasj der bilen ble totalkollidert. Men det er en historie for en annen gang!
Jeg var super nervøs for intervjuet siden det er første gangen jeg gjør noe sånt. Stemmen min skalv til og med, så det er noe jeg absolutt må øve mer på! Han som intervjuet meg var ganske hyggelig da, så nå vet jeg til neste gang at det ikke trenger å være så skummelt som jeg forestilte det.
>> Klikk HER for å lese artikkelen <<
Nå har jeg heldigvis ikke scene skrekk da, men det å fremføre noe for en fremmed skremmer meg derimot. Det høres kanskje litt rart ut, men kanskje noen kjenner seg igjen? Å stå foran en haug med folk er ingen problem, men om det er for en liten gruppe med en håndfull, ja da treffer nervene.. kan det være at det føles ekstra press siden det er større sjanse for at folk faktisk følger med? Jeg har selv oppdaget at i en større gruppe så kan det gjerne være mer «akseptabelt» å ikke følge like godt med som visst det skulle være mindre folk i mengden.
Tankene strømmet på etter at intervjuet var ferdig. Kunne jeg sagt noe som hadde hørtes bedre ut? Hva om han mistolket noe jeg svarte? Naturligvis etter diskusjoner og sånn så kommer en alltids på noe som kunne vært sagt bedre i etterkant. Men det får man jo ikke gjort noe med. Så det som roer stresset mitt er å tenke på alle kjendis skandalene som har skjedd, det kommer alltid til å være en der ute som har sagt verre eller at det her er ikke verdens undergang. Det skjer verre ting i verdenen enn å dumme seg ut i avisen. Jeg må prøve å rømme fra min sosiale angst. Det kommer uansett til å bli glemt om ikke lenge. Heldigvis for meg så ble artikkelen en bra en så det var absolutt ingenting å bekymre seg over ♥
-
Kunne du tenke deg å samarbeide med meg? Gjerne ta kontakt over mail:
