Nylig startet jeg som frivillig hos Matsentralen Vestland og det er vanskelig å sette ord på hvor mye denne opplevelsen allerede har betydd for meg. Det å få muligheten til å bidra til noe så viktig og som faktisk gjør en forskjell i hverdagen til andre mennesker. Det gir en helt egen følelse av mening og takknemlighet.

Matsentralen har 8 sentraler i Norge som jobber for å redusere matsvinn og mennesker i vanskelige situasjoner. De redder fullt brukbar mat som ellers ville blitt kastet. De sørger for at den blir distribuert videre til ideelle organisasjoner som hjelper mennesker i sårbare livssituasjoner. På denne måten kombinerer Matsentralen bærekraft med sosialt ansvar, de bidrar til både miljøet og samfunnet.

Hver eneste uke hjelper Matsentralen flere tusen mennesker gjennom samarbeid med flere veldedige organisasjoner. I dag finnes det åtte matsentraler rundt om i Norge, men behovet er stort og arbeidet er viktigere enn noen gang. Matsentralen bidrar også til flere av FNs bærekraftsmål, blant annet ved å bekjempe fattigdom, sult og unødvendig matsvinn.

På min første frivillige dag fikk jeg et godt innblikk i hvor omfattende og viktig dette arbeidet er. Mye av maten som kommer inn består av ferske grønnsaker og spesielt etter høytider er det store mengder overskudd. Arbeidet startet med rydding av varer, sette de på plass og kaste tomme esker. 'Under dette arbeidet kom den største organisasjonen og hentet mat. Jeg fikk også være med på å hente ferskt brød fra et bakeri som baker Coop sine brød. Noe som var både lærerikt og givende. Samtidig lærte jeg hvor strenge krav som stilles til matsikkerhet og hvorfor Matsentralen ikke kan ta imot mat som allerede har vært ute i butikk.

Noe av det som gjorde ekstra inntrykk på meg var å få være med på en omvisning for noen niendeklassinger. Matsentralen driver nemlig også med undervisning for skoler med mål om å øke kunnskapen rundt matsvinn, forbruk og ansvar. Det var utrolig fint å se hvor engasjerte og nysgjerrige elevene var. Ikke minst hvor viktig det er å starte denne bevisstheten tidlig. De hadde et bærekrafts prosjekt hvor de valgte matsvinn som tema.

Det satte også ting i perspektiv å lære at rundt 150 000 av Norges befolkning sliter med å dekke livsoppholdet sitt. Matsentralen gir mange en mulighet til å få hverdagen til å gå rundt og i noen tilfeller en sjanse til å komme seg på beina igjen. Da blir frivillig arbeid noe langt mer enn bare hjelp. Det blir håp, verdighet og fellesskap.

For meg handler frivillig arbeid nettopp om dette. Å stille opp. Å bry seg. Å bruke tiden sin på noe som betyr noe. Jeg er utrolig takknemlig for å få være en del av Matsentralen og jeg gleder meg allerede til neste frivillige økt.

Gjennom Miss Norway er jeg også stolt over å kunne bruke plattformen min til å løfte frem organisasjoner som gjør en så viktig jobb for både mennesker og miljø. Små handlinger kan ha stor betydning, spesielt når vi gjør dem sammen <3 

Ønsker du å samarbeide med meg under deltakelsen i Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Facebook: www.facebook.com/share/17p5HwjoG5/?mibextid=wwXIfr

Instagram: ⯑⯑⯑⯑⯑⯑⯑ ⯑. ⯑⯑⯑⯑⯑⯑ (@camilla.vea)Instagram · camilla.veaCa. 1,4k følgere

Tiktok:https://www.tiktok.com/@camillavvll?is_from_webapp=1&sender_device=pc

Hei alle fininger! <3

Jeg heter Ada, er 18 år gammel og går på mitt siste halvår på videregående i Oslo. Livet mitt er ganske vanlig – jeg våkner, går på skolen, kommer hjem, spiser middag, scroller på Instagram, TikTok og Netflix… og så sovner jeg. Men en kveld skjedde noe annerledes.

 Mens jeg som vanlig scrollet, dukket det opp en video: «Er du neste Miss Norway?» Jeg hadde hørt om Miss Norway før, men denne gangen vekket det noe i meg. Modellverdenen har alltid interessert meg, og jeg har hatt modell­erfaring siden jeg var liten. I tillegg var mamma med i Miss Norway da hun var yngre, så dette har alltid vært noe jeg har sett opp til og latt meg inspirere av.

Jeg bestemte meg for å søke samme kveld. Dagen etter, mens jeg satt på skolen, fikk jeg e-post: Jeg hadde kommet inn! Kriblingen i magen var helt utrolig.

Jeg håper å få se mitt fulle potensiale, og utvikle og utfordre meg selv – selv om det er skremmende, på en bra måte.

 Dette er mitt budskap til deg: Tør å ta sjanser og gå ut av komfortsonen. Det gjorde jeg, og se hvor det ledet meg.

 Følg meg gjerne videre på denne spennende reisen – vi snakkes!

Masse kjærlighet,

Ada <3

Husk også å besøke meg på sosiale medier <3

instagram: ada.sophie_

tiltok: ada.sophie_

Hei alle sammen!

På tirsdag hadde jeg mitt første intervju, som dere kan lese her. Dere kan se video av hvordan jeg hadde forberedt leiligheten her.

Det var veldig gøy å få snakke om hjertesaken min, kvinnehelse og autoimmune sykdommer, og å få dele hvor personlig den er for meg. Jeg fikk også dele av historien min, og mitt forhold til det å bli sett, og til sosiale medier. 

Det var også første gang jeg tok bilder med noen jeg ikke kjente, noe som også var en fin opplevelse å ha under beltet, og noe jeg synes var veldig gøy! 

Jeg ser frem til mange flere intervjuer i fremtiden, og håper dere vil bli med på reisen! 

Følg meg gjerne på Instagram her, og på TikTok her!

Alt det beste, 

Sol Angelica

Fotograf: Roger Myrland

Hei alle sammen!

I dag hadde jeg min første dag der jeg fikk smaken på det å være modell! Jeg storkoste meg, og klarte å ta det seriøst, også da det gikk nysgjerrige fremmede forbi. Det er jeg veldig stolt av, og jeg gleder meg masse til å vise dere noen av bildene. 

Det å skulle finne en fotograf, og å ta profesjonelle bilder, er noe av det jeg hadde tenkt at ble vanskeligst med Miss Norway konkurransen. Det er noe jeg aldri har gjort før, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne.

Etter noen uker hvor jeg hadde tenkt på ulike muligheter, og vært i kontakt med fotolinjer på ulike skoler, så fant jeg motet til å poste på en FaceBook gruppe for modeller og fotografer. Knappe 2 timene etter det, så hadde jeg en avtale med en kjempehyggelig fotograf som er godt kjent for Miss Norway allerede, nemlig Roger Myrland. 

Vi møttes i dag, søndag, bare for å bli litt kjent, og så vi tok masse fine bilder både ute i bybildet i Tønsberg, og i resepsjonen på Quality Hotel på brygga. 

Jeg gleder meg masse til å vise dere! 

Følg meg på Instagram og TikTok for å være en av de første som ser bildene!

Alt det beste, 

Sol Angelica

Hei!♥

Da var avisartikkelen ute, og det er egentlig litt blandede følelser. Det er skummelt å dele noe så personlig, men for å skape bevissthet, åpenhet, aksept og inspirere andre må man være synlig. Og jeg ønsker å utfordre meg selv på å ikke være så tilbakeholden. Jeg har lenge prøvd å gjemme meg litt, og være skjult, men min historie trenger å bli fortalt. Så det ledet meg hit.

Men selv om det var vanskelig, ble jeg fornøyd med saken og føler jeg fikk presentert hjertesaken min på en god måte. Jeg håper Svelvikingene vil kjenne stolthet over at jeg får representere Svelvik i Miss Norway som deltaker.

Klem Synne♥

Les saken her ♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du finner meg også på sosiale medier

Instagram: @synneskjelbred

TikTok: @synneskjelbred

Facebook: Synne Skjelbred - Veien til Miss Norway 2026

Heiaa♥

Da tenker jeg det er på tide å reflektere over min praksisperiode i Stokmarknes. Min første praksis var innen psykiatri, og jeg kan ikke takke veilederen min og hele avdelingen nok, for det var en utrolig lærerik opplevelse.

Ved mitt aller første møte møtte jeg opp en time tidligere, og jeg var veldig nervøs. Det var min første praksis for skoleåret, og jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente. Innerst inne var jeg redd. Men avdelingen ønsket meg velkommen på en naturlig og varm måte, og stemningen var veldig koselig.

Senere møtte jeg veilederen min, Lillian. Hun er en kunnskapsrik og erfaren sykepleier med en utrolig rolig og trygg personlighet. Jeg ble svært takknemlig for at veilederen min var så omsorgsfull og forsiktig, spesielt siden jeg hadde hatt noen ubehagelige opplevelser i tidligere praksis. Lillian tok seg tid til å lære meg og forstå at jeg hadde vanskeligheter med å forstå hva psykisk lidelse/ helse egentlig innebærer og at det er mer enn det man ser.

I starten av praksisperioden var jeg så ukomfortable med å snakke med pasienten. Jeg forsto ikke helt hvordan jeg skulle møte dem og ivaretar deres behov. Det var vanskelig å forstå hvorfor de hadde det som de hadde det, eller hvordan jeg kunne kommuniserer på en trygg måte. Jeg må innrømme at selv om man lærer om psykiske lidelser i teori, er det noe helt annet å møte mennesker som faktisk sliter med det. Filmene og teoriene jeg tidligere hadde sett og lest, hjalp meg ikke til å føle meg tryggere.  Men det jeg egentlig var redd for var, å gjøre noe feil, for man kan aldri være helt sikker.

I løpet av de første ukene hadde jeg mange fordommer, noe veilederen min hjalp meg med å forstå og reflektere over. Jeg fikk låne bøker fra avdelingen, og gjennom lesing og observasjon ble jeg gradvis tryggere i møte med pasientene. Etter hvert fikk jeg et helt nytt perspektiv, og det var ikke så vanskelig som jeg hadde fryktet når jeg kom lengre inn i praksisperioden.

Jeg lærte at det ikke handler om å forstå hvorfor pasientene gjør de valgene de gjør, men heller om å se at det i situasjonen var det enste løsningen de ser. Jeg kan ikke ta bort det de føler, og jeg kan ikke fortelle dem at de ikke skal føle seg slik. Det tok tid å forstå dette og at man ikke bare skal se på sykdommen, men heller hele personen bak sykdomshistorien. Etter hvert, når jeg begynte å snakke med pasientene og ble mer komfortabel, føltes det som om jeg opplevde en helt ny verden.

Jeg lærte at ikke alle har behov for den samme behandlingen. Likevel hadde alle noe smått til felles: når de blir anerkjent, lyser øynene deres opp. Anerkjennelse kan ha stor betydning, både for den enkelte og for oss alle.

De alle er så hygglige og trivelige å snakke med, og jeg tror ærlig talt at jeg ikke har ledd så mye før i hele mitt liv.

En opplevelse som gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg, var ved 'ukenslutt', det er når alle samlet seg på stuen. Da vil ofte "arrangøren" (en av mine favorittleger, som jeg ser opp til, og som er en trivelig person som sprer positivitet. og som jeg har lært utrolig mye av å høre på han snakke i løpet av praksisperioden min) Han stiller ofte spørsmål om hva pasientene hadde lært og hva de hadde gjort bra i løpet av uken. Han skriver ned navnene på alle som deltar og utsagnene de deler om egne mestringer. Det jeg synes er særlig verdifullt, er at det legges like stort fokus på det som det positive og ikke bare på det som er vanskelig eller mangler.

Det var en gang en pasienten som ikke klarte å komme på noe å si, men legen skrev alikevel navnet hans på tavlen og sa ‘det går helt fint at du ikke har noe å si, men jeg velger forstatt å skrive navnet ditt opp for at du skal føle deg velkommen og vite at du har plass her' dette rørte meg dypt, og etter dette har jeg et sterkt ønske om å anerkjenne andre. Det trenger ikke å være mye men et lite smil, eller en hei kan betyr enormt mye for noen.

Mange av pasientene jeg har møtt, ønsker jeg alt godt. Når man blir kjent med dem, snakker med dem og får et innblikk i hvem de er som personer, er det umulig å ønske dem noe vondt. Man ønsker dem bare det beste og håper virkelig at de får det bra videre.

Jeg tenker ofte på mange av pasientene jeg hadde i praksis her, spesielt etter at jeg har sagt farvel til dem. Livshistoriene de delte med meg, har gjort inntrykk og sitter fortsatt igjen i meg. Og når de ønsket meg alt godt i livet og med utdanningen min, og sa at jeg kom til bli en så god sykepleier, ble jeg virkelig rørt og utrolig glad.

(Jeg fikk dette lille kortet fra en av pasientene, og det har jeg holdt godt tett til hjertet)

Hele praksisperioden på åtte uker har vært utrolig lærerik og meningsfull, og det var trist å måtte dra derfra.

Til slutt må jeg bare takke min veileder, Lillian, so har vært så utrolig tålmodig med meg. Du er en av de beste veilederne jeg har møtt og hatt. Og du har vært en stor inspirasjon for meg. Jeg ønsker virkelig å bli en like dyktig sykepleie som deg.

Jeg vil også rette en stor takk til alle på avdelingen for at dere har vært så varme, inkluderende og hyggelig. Tusen takk for en lærerik og fin erfaring.

PS: men en ting jeg virkelig savner, er de øyeblikkene der vi alle spilte idiot sammen, spesielt de gangene jeg vant. Hehe

PPS: jeg har vært utrolig heldig og hatt fantastiske veiledere i begge praksisperiodene. Jeg gleder meg til neste blogginnlegg, hvor jeg kan fortelle mer om det den andre praksisperioden, som var like lærerik og kanskje enda mer spennende.

PPPS: jeg kommer tilbake til denne praksisen i mitt fremtidig blogginnlegg, hvor jeg blir å dele om min hjertesak ♥

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas