Hei på deg! ♥

Hvordan har du det? :)

Mitt navn er Isabel Lundberg, og jeg vil gjerne fortelle deg litt om meg.

Jeg har fått en drøm oppfylt, og gleder meg til å dele dette med deg. Tidlig i høst fikk jeg en super hyggelig mail fra Miss Norway og teamet om at lille meg ble med som deltaker i Miss Norway 2023! Gledestårer rant ut av øynene mine og inn i munnen der jeg stod å måpet på Biltema med kjæresten min.  

Den mailen var og ble en milepæle for meg. Deltakelsen i Miss Norway 2023 betyr veldig mye for meg i år, jeg har nemlig hatt to ganske vanskelige år med veldig mye sykdom, så denne mailen jeg fikk lyste telefonen ekstra godt.
Sykdom kan til tider være utfordrende og vanskelig. Jeg har tarmsykdommen Ulcerøs kolitt og er angrepet i hele tykktarmen. Samtidig fikk jeg også en side sykdom fra dette kalt Fibromyalgi. Ofte med sykdom så følger store plager både mentalt og fysisk. Å ha en tarmsykdom kan være veldig ubehagelig. Jeg har alltid slitt med magen fra jeg var liten, og dessverre så har dette satt et større preg mentalt på meg en fysisk. Da jeg fikk diagnosen så ble plutselig det fysiske også utrolig vanskelig, ledd vondt, mage vondt, blek og utmattet. Medisiner kan også bidra til å bedre sykdom, men den kan også sette sine spor på kroppen selv etter man har blitt "frisk" eller bedre. Min sykdom blir jeg ikke kvitt, så her gjelder det å bli bestevenn med tarmen, dog har ikke jeg og tarmen funnet vår rytme sammen enda. Medisinene tok sin del av meg, og her ligger hovedgrunnen til hvorfor jeg meldte meg på. Jeg trengte å høre uten i fra at jeg var god nok. 

For en boost den mailen gav! 

Nå kommer det enda mer spennende tid i vente, som jeg gleder meg til å dele med deg :) 

Hos meg er det ingen takhøyde og jeg vet på nært hold hvor vanskelig sykdom kan være, både psykisk og fysisk. Jeg lytter gjerne på deg, og svarer deg på alle spørsmål jeg kan svare på. 

Dette er meg ⇑ Isabel, 27 år, 3 pelsbarn, 1 kjæreste, bor på Lørenskog, sykdommer: Ulcerøs kolitt, fibromyalgi og rosacea, til sist, men ikke minst deltaker Miss Norway 2023 ♥

∼Isabel

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Hvem er Charlotte? 

1 - Jeg er 168 cm høy

2 - Jeg har en bachelor i mekatronikk og master i industriell økonomi og teknologiledelse

3 - Min første bil var en Volvo V40

4 - Jeg elsker å spre kjærlighet til andre mennesker

5 - Jeg kan være både ekstrovert og introvert

6 - Jeg smiler mye når jeg er lykkelig

7 - Jeg liker å investere i bolig, aksjer og fond

8 – Jeg liker å sminke meg, samt kle meg opp i kjoler og hæler når jeg skal ut på byen

9 – Da jeg var ansatt i i Dyreparken vant jeg en i-pad for mest solgte kapteinsabeltannsbilletter i billettlukene

10 - Jeg arbeidet som frivillig under Palmesus 2014 

Ønsker du å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. 

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Hele livet har jeg vært omgitt av dyr, både husdyr og gårdsdyr. Jeg trodde jeg var en ekte dyrevenn, men jeg tok feil. Det innebærer mye mer enn å bare ta vare på et par husdyr. 

Dyrevelferden i Norge er grei i forhold til mange andre land, men er den bra? Nei. Så lenge Norges befolkning ikke er klar over konsekvensene dyrene må lide under, etter valg vi mennesker tar, vil det ikke bli bedre heller.

Vi må ikke ignorere våre beste venner, jorden klarer seg ikke uten dyrene, vi klarer oss ikke uten dyrene og det er vårt ansvar å sørge for at de har det bra. Det er menneskene som har overtatt leveområder og kontroll på bestander, da syntes jeg vi unner de gode og lange liv. 

Sitter du og tenker, hva kan jeg gjøre?. Du er ikke alene om det, på dyrevernalliansen sin hjemmeside kan du lese om hvordan DU kan gjøre en forskjell. Dyrevernalliansen jobber beinhardt for dyrene som trenger det mest, de er delt inn i hovedområdene - Landbruks dyr, pelsdyr, forsøksdyr og oppdrettsfisk.

Du kan lese om hvordan velge dyrevennlig matvare alternativer. Underskriftskampanjer for å stanse pelsdyrindustrien. 

Hjemmesiden finner du Her. 

Om du lurer på hvorfor det er så viktig å hjelpe dyrene, så må du innse at det er ingen forskjell på verken dyr eller mennesker, vi har alle følelser. Ville du hjulpet et uskyldig barn i nød? Da burde du også hjelpe en uskyldig liten valp som er dømt til tortur og et liv i trange bur. Det er ingen forskjell på oss. 

Jeg har som sagt vokst opp med dyr og etter at jeg fikk større kunnskap om dyrevern og omfanget av dette, fant jeg alternativ. Det begynte med kosmetiske produkter, jeg byttet ut all sminke, dusjsåpe, hårpleie med dyrevennlige merker. Oversikt over hvilke merker som er dyrevennlige, finner du Her. Hygiene og kosmetikkprodukter sertifisert med Cruelty Free-merket gir deg den beste sikkerheten mot dyretesting.

Etter dette var det matvarer, mindre kjøtt og ønske om å vite hvordan dyrene vi spiser har det før de dør. Jeg spiser ikke kjøtt, om ikke dyret har fått leve fritt og godt sammen med andre dyr. Få oversikt over om maten du kjøper er dyrevennlig Her. Ønsker du å prøve deg uten kjøtt så er det MANGE gode oppskrifter og alternativ!

Det gjelder selvsagt også klær og tekstiler. 

Tilslutt vil jeg legge til at du også hjelper dyrene ved å: 

Ikke kjøpe dyr fra dyrebutikk - Det finnes sjeldent papirer på hvordan dyrene har det hos oppdretter og dyrene bor i små glassbur, ofte kaniner og andre gnager i samme rom som skrikende fugler. Ved å ikke kjøpe fra dyrebutikker bidrar du til at færre dyr havner i denne situasjonen. Kjøp fra profesjonelle oppdrettere som følger god etisk dyrehold.

Ikke kast søppel i naturen - Dyrene spiser det og blir syke eller dør. Dette burde være veldig enkelt for alle. Kast søpla i søppelbøttene.

Ikke støtte utbygging av skogsområder - Er ny leilighet med fin utsikt det viktigste for deg, eller å bo i skogkanten og se glade rådyr traske i hagen din. Velg dyrevennlig, ikke egoistisk!

Ikke gi bort dyr i gave - Julen er en typisk tid der dyr blir sett på som objekter. Et dyr trenger mye mer en bare tak over hodet. Vurder om det er verdt å utsette dyret for denne belastningen, de er individer, ikke leker. Ofte blir dyrene kasteball etter dette, man vet aldri om familien er i stad til å ta vare på et dyr over tid.

Ellers, la dyr du møter på i naturen eller i byen være i fred, ser du et skadet dyr ringer du viltnemda eller Vetrinær, ikke bare gå forbi! Kjører du på et dyr MÅ du stoppe. Livet til dyrene er i våre hender og vi må vise at vi er mer enn bare grådige, overfladiske og egoistiske vesner. Vi må rydde opp i våre feil, det er på tide.

Ønsker du samarbeid med meg, ikke nøl med å kontakt meg!

Min Facebook side

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei, mitt navn er Joe-Ann og velkommen til min blogg. Jeg er en 18-år gammel jente som er oppvokst i Filiipinene men bor i Oslo,Norge.

Jeg har vært utrolig heldig med å få sjansen til å være en deltager av Miss Norway 2023.

Når jeg først fikk mail tidlig i høst, kjente jeg på en stor glede. Først så virket alt uekte fordi jeg fikk mail og en telefon kl.22 på kvelden, og var i stor tvil om det. Hodet mitt var fylt med tanker av rundt dette, og bestemte meg derfor for å søke opp nummeret. Det viste seg at det oppringte nummeret tilhørte han som driver med Miss Norway Organisasjonen. Selveste Knut Yrvin! Først og fremst vil jeg si takk til deg Knut for å bli med og være en del av denne reisen. Jeg gleder meg utrolig mye til å lære mer om konkurransen og bli en del av teamet deres. Nå får jeg endelig sjansen til å leve ut en av mine største drømmer. Når man er inni i det allerede, and there is no turning back!

Bakgrunnen til hvorfor jeg meldte meg på Miss Norway er på grunn av min brennende interesse for mote og det å posere foran kamera. Som yngre elsket jeg å gå med høye hæler og pynte meg for å late som at jeg var med i et moteshow. Drømmen om å være med på en slik konkurranse som Miss Norway går endelig i oppfyllelse og har vært en drøm siden jeg var et lite barn. Ettersom jeg er fra fillipinene og er født der, ønsket tanten min alltid at jeg skulle være med på missekonkurranser på de lokale skolene i bydelen vår. I fillipinene er det vanlig med slike konkurranser og derfor er det ikke fremmed for

Fillipinene er kjent for slike konkurranser så dette er ikke noe som er fremmed for meg.  Da jeg flyttet til Norge, motiverte min tante meg til å delta på Miss Norway med engang jeg fylte 18 år. Tankene rundt det var ikke så viktig for meg da siden jeg følte at jeg ikke kunne ha passet inn som en deltaker på Miss Norway. Med tanke på at jeg min etniske bakgrunn var filippinsk og ikke norsk, hadde jeg en stor usikkerhet om jeg skulle fortsatt jage etter drømmen min.

Takket være den ytre motivasjonen og til den som aldri ga opp med å oppmuntre meg til å bli en del av denne fantastiske muligheten.
Hvis det ikke var for han og hans driv, hadde jeg aldri klarte å være hvor jeg er nå. Frem til den dag i dag kan jeg fremdeles ikke tro at jeg er her og er en del av teamet.
Jeg ser fram til denne reisen og er så stolt over å ha kommet så langt som å være med i denne konkurransen.

Nå ønsker jeg å fortelle litt mer om meg selv til dere:

Jeg studerer Helse, jeg elsker å jobbe med mennesker spesielt barn. Jeg har alltid hatt et ønske om å reise rundt i verden for å hjelpe barn. Spesielt land som har behov for hjelp, og er en utrolig følsom person. Jeg kan liksom fort få tårer av barn som sitter på gata. Men dette kan vi spare til et annet innlegg.

Ellers så jobber jeg på coop extra ved siden av studie og trives veldig godt med det. I fritiden liker jeg å være med venner og familie, og være sosial.

Gleder meg til å bli kjent med dere og dere bli bedre kjent med meg. Håper dere får hatt en fin/kveld! <3

følg meg også gjerne i social media for å få oppdatert i hverdags livs mitt ;)

Insta @guron_joeann

Facebook @Joe Ann Guron Dela Fuente

Det finnes nok ikke et fasit svar på dette, men jeg mener likevel at fordommer ofte bunner i mangel på kunnskap og forståelse.

Hvordan skal vi klare å minke fordommene i verden? Jo, vi må få ut informasjon som kan gi landsmenn den kunnskapen de trenger for å forstå.

For eksempel når det kommer til klarsynthet, det har blitt mye bedre de siste årene, men likevel er det mange mennesker som ikke vet hva det dreier seg om. Om disse menneskene fikk vite mer om innholdet og hvordan det faktisk er å leve med dette, hadde det kanskje bidratt til en større endring i samfunnet. Det finnes fysiske og psykiske lidelser som ikke kan kureres, flere man kan bli født med og som plutselig dukker opp.

For eksempel en person med ME (som er en utmattelses sykdom, noe som ikke syntes utenpå), det er lett å si at personen ikke er syk, det syntes jo ikke og det kan ikke bevises gjennom prøver på et sykehus. Likevel vet vi at det er sant og det har blitt er mye bedre tilbud for de med ME, dette går igjen i klarsynthet. Mennesker tror ikke på det fordi det ikke kan bevises eller fordi det kan virke skremmende. 

Det er som med alt annet, det blir kategorisert med alt det gamle som har satt standaren. Det jeg har hørt mest og som har gått igjen er: Alle homofile menn snakker overdrevent dramatisk eller bruker trange klær, dame frisører har som regel alltid kort hår, folk med katter har sær personlighet, folk som gamer dusjer sjeldent eller klarsynte går med store mønstrete klær, har masse smykker og sminke, flere planter i huset, glasskule og er over 40 år. 

Dette er det på tide å få ut av hodene til folk. Noen har satt standaren og noen lever livene sine på denne måten, men å definere alle slik er ikke riktig, vi trenger en endring. Det finnes alltid juksemakere og overdrivelser, men vi må ikke glemme at det også er mennesker med rene hjerter som ønsker og fortjener aksept.

Ved å søke kunnskap om noe du er skeptisk til, vil det kanskje føre til at du får en annen forståelse og ser ting i et annet lys. Jeg vil råde deg til å gi det et forsøk. I mitt tilfelle så er ikke en klarsynt bare en dame i 40 årene, det kan være en ynge jente som har gått vanlig skole, har vanlige venner, men som også må leve med denne utfordringen uten å ha en plattform å søke veiledning på.

I fremtiden håper jeg at ikke Norge ser på klarsynthet på noen annen måte enn for eksempel ME, panikkangst eller annen lidelse som ukontrollert påvirker hverdagen. Grunnen til at jeg har valgt å bruke akkurat ME som eksempel her, er at familien min er påvirket av denne lidelsen.

Så, i fremtiden og på reisen min, krysser jeg fingrene mine for at flest mulig mennesker får dypere kunnskap om hvordan de kan minke sine fordommer for, for eksempel klarsynthet. Under kan du lese litt om hva klarsynthet er og hvordan mitt liv blir påvirket av akkurat dette. 

Å være klarsynt, betyr at mer enn bare individ på jorden påvirker deg. Avdøde mennesker, dyr eller andre vesen i universet vårt kan ta kontakt med deg og du kan kommunisere med dem gjennom ulike verktøy eller ved telepati. Ved å kommunisere vil du kanskje få vite om dødsfall, usanne historier som blir fortalt fra annet perspektiv, bekreftelser og svar på spørsmål om livet eller få hjelp og veiledning i livet. Noen kan se konturer av disse sjelene, mens noen kan høre fysiske stemmer. 

Jeg har opplevd å plutselig få en følelse av dødsangst og redsel uten å vite hvorfor. Dette kan skje hvor som helst, på et kjøpesenter, på jobben, sammen med venner, på bussen eller under oppvasken hjemme. Det var ikke før jeg klarte å linke følelsen til ting jeg hadde pratet om, steder jeg hadde vært tidligere samme dag og lignende at jeg forstod hvordan alt hang sammen. 

Jeg har helt fra jeg var liten sett eller hørt det jeg vil kalle forvirrende sjeler. Det skremte meg den gang og jeg ville helst ikke ha noe med det å gjøre. Da jeg ble eldre og det fremdeles var et problem, leste jeg mye om psykiske lidelser, jeg var redd jeg var alvorlig syk. Da inn legen kunne forklare hva jeg så eller følte, ble jeg tvunget til å finne ut av dette på egen hånd. Heldigvis har min mamma også klarsynte evner, så vi delte alt med hverandre. Jeg forstod at følelsen ofte kom da jeg oppsøkte plasser med gammel og trist historie, noe fra andre verdenskrig, nedlagte mentalsykehus eller lignende. Jeg kunne også føle det om jeg gikk forbi en person i butikken som nylig hadde mistet en nær. 

Dette har utviklet seg over mange år og jeg kan nå kommunisere med alle jeg føler og som kommer til meg for å få hjelp. Jeg kan se tidligere liv hos både mennesker og dyr, noe som ofte hjelper dem å forså seg selv eller jobbe med traumer som har satt seg i løpet av livet her på jorda. Jeg bruker telepati, penn og papir, pendel, brett eller troll bord når jeg kommuniserer med mine hjelpere/avdøde familiemedlemmer eller andre utenforstående sjeler. 

Mange jeg møter ønsker ikke tenke på døden eller har en religion som strider imot mye av det jeg forklarer her. De fleste regioner omtaler en form for hoved energi "Gud", men på ulike måter og med ulike forhistorier. Klarsynthet hindrer ingen i å tro på en gud, men å være åpen for at sjelen ikke alltid går over til den andre siden eller til denne guden med en gang man dør, men kanskje trenger litt hjelp.

Noen sjeler blir lenge på jorden i en såkalt mellom dimensjon, noen i flere 1000 år, det er fordi de ikke har funnet en som kan forklare dem at det er greit å reise, noen forstår ikke en gang at de er døde, men heldigvis er ikke tid det samme for dem som for oss, så alle årene oppfattes fortere enn det gjør for oss. 

Jeg ser ikke på meg selv som noe overnaturlig eller som en med spesielle evner, jeg vet at alle mennesker har mulighet til å utvikle og bruke evnene sine om de ønsker, som med alle andre både fysiske og mentale talent og ferdigheter. Om det hadde vært en plass man kunne lært mer om dette og hvordan man skal bruke evnene sine, hadde flere kunnet hjelpe de rastløse sjelene, og det hadde skapt dypere kunnskap og mer aksept i samfunnet vårt.

Du kan tenke at neste gang du får en advarsels følelse/tanke i hodet om å for eksempel ikke tråkke en plass når du er ute å går, men gjør det likevel og snubler, har din(e) "skytsengler" prøvd å veilede deg, slik de vil prøve å gjøre gjennom hele livet ditt.

Jeg har kommet så langt i min klarsynte reise at jeg ikke lenger gruer for å snakke om det, jeg er åpen om mitt liv, enten det er panikkangst lidelse, økonomiske vanskeligheter, depresjon, dårlige karakterer, fysisk sykdom eller klarsynthet.

Jeg kaller meg selv heks, ikke fordi jeg tror på svart magi, kan lage magisk drikke eller egne medisiner, men fordi jeg vil hedre alle som ble straffet for sine vidunderlige og helbredene evner i gamle dager.  

Følg gjerne med videre på alle de spennende temaene jeg skal gjennom! 

Ønsker du å samarbeide med meg, så blir jeg super glad! ?

https://www.facebook.com/profile.php?id=100087748692282&sk=grid

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.