Hei du!
Jeg heter Ramona Tysse Mjelde og er 24 år gammel.
Jeg er opprinnelig fra Hammerfest, en by i Finnmark, men nå bor jeg i Hamar.
Jeg flyttet til Hamar for 3 år siden, og forelsket meg fort i området, naturen og ikke minst miljøet og menneskene her!
Så nå har jeg leid en leilighet på ridabu, som er litt i utkanten av Hamar i et halv annet år omtrent og stortrives!
Jeg elsker blandt annet å spille fotball!
Spiller stort sett med Gatelaget til Ham-Kam eller naboen min.
Fun fact : før april ifjor (2022) så har jeg egt aldri spilt fotball eller hatt interesse for det, men jeg ble svært fort glad i fotball, Gatelaget og Ham-Kam og brukte store deler av fritiden min dedikert til gatelaget og Ham-Kam ganske tidlig.
Jeg valgte og ta en pause fra fotball i januar, men tenker og prøve igjenn, for det var noe jeg virkelig elsket!
Jeg syntes tilogmed det var kjempe stas og delta på dugnader og kampene.
Om sommeren liker jeg og tilbringe tid ved koigen eller stupetårnet.
Gjerne bade litt, slappe av i solen med ett pledd, leke med fotballen, en god bok eller kanskje strikke litt!
Jeg er ikke akkurat den typen som bruker så mye tid på telefon, tvert imot faktisk.
jeg foretrekker å være mer til stede her og nå, gjerne med de rundt meg eller bare nyte omgivelsene.
Elsker både musikk og dans! Velger lett og høre noen spille musikk eller danse foran mye annet!
Tro det eller ei, jeg er faktisk akkurat ferdig med grunnkurs i swing! Og det tenker jeg og ta flere kurs med, for det er så utrolig gøy! Anbefales på det sterkeste!
Utdanningen min
Jeg har helt ærlig ikke noe særlig utdanning, har fullført ett år på Valdres folkehøgskole for noen år siden.
Jeg har ett år lærling innen tømrer faget faktisk! Men var ikke helt sikker på den tiden om det var riktig det da.
Per dags dato så jobber jeg smått som modell for marsam brand i Oslo, så blir litt pendling, men det er helt greit sånn sett.
Har hatt flere forskjellige jobber gjennom tiden, blandt annet som servitør, bartender, hotell bar, bensinstasjon, svært mye forskjellige dugnader og lignende.
Hjembyen min
Jeg kommer fra Hammerfest, en by langt nord som ligger i Finnmark.
Født og oppvokst store deler av livet mitt fram til 16 års alderen.
Min lillebror og pappa bor i Hammerfest i huset som jeg har vært så heldig og være med og bygge litt på i starten da det ikke var tak eller isolert engang!
Noe jeg synes er ganske kult at jeg kan si at jeg har fått deltatt litt på, spesielt når huset er blitt så utrolig fint nå idag! Er så imponert over alt de har fått til og bygge!
En ting jeg liker med hjembyen min er naturen og spesielt været! Tro det eller ei, men jeg elsker når det er storm, der håret flagrer i vinden og slår mot ansiktet og kroppen.
Noen ganger føles det nermest som om jeg svever eller er litt vektløs, kan nesten falle bakover mens vinden dytter i ryggen så godt at du ikke faller.
Selvom det kan bli ordentlig kaldt om det er snøstorm, så har det sin skjarm det også! De nydelige snøfnuggene og krystallene som faller, noen kommer hurtig, men noe av bølgene me snøkrystaller kan falle sakte og tett til tross for den kraftige vinden.
Det er en helt fantastisk opplevelse, iallefall om du klarer og se de vakre sidene mens du står i det, synes jeg da!
Hva brenner jeg for?
Jeg brenner for mye rart, men kan si litt kort fortalt.
En av sakene jeg brenner spesielt for, er utenforskap, aksept, respekt osv..
Det er flere årsaker til at slike årsaker er viktig for meg, men en av grunnene er det at jeg har mye personlig erfaring gjennom oppveksten.
Jeg har erfart selv å stå utenfor og ikke passe inn eller være god nokk på flere måter, men har også opplevd og se andre gå igjennom mye av det samme.
Den sorgen og smerten som kommer ut av og ikke være god nokk eller passe inn, hva det gjør med deg eller ett menneske generelt.
det og bli dømt, ikke akseptert eller respektert, det og være utenfor, hva det kan utvikle seg til og hvilken skade det kan medføre og påføre.
Jeg unner ingen den følelsen, og føler at så mye kunne vært bedre eller gjort annerledes om vi kunne lært oss og akseptere og respektere hverandre.
Hvor stor forskjell det kunne blitt om mennesker kunne prøvd å være litt snillere mot hverandre, du trenger ikke like en person for og være hyggelig og kanskje gi en hjelpene hånd.
Ett lite komplement kan endre hele dagen, kanskje hele uken for en person, selv en fremmed du aldri har møtt, og det koster deg ingenting og gi det komplementet!
Kanskje litt sosial angst tar over, og muligens hindrer deg, men tenk, om du faktisk klarer å ignorere den angsten for ett lite ord til en fremmed på gata.
Du lyser opp dagen for ett annet menneske, men du overvinner også litt av angsten din!
Det er jo vinn - vinn tenker jeg da!
Men ett negativt ord eller negativitet generelt, tenk hvor mye det ødelegger, det samme gjelder, fremmed eller ikke.
Kanskje det frekke ordet var dråpen for ett annet menneske som ikke klarte smerten lengere.
tenk om det ordet fikk ett annet menneske til å bikke over til å utføre en vond handling enten mot seg selv eller noen andre?
Rett og slett for at de tror at det stemmer, og at det er virkeligheten?
Dagens samfunn er blitt så flink til og skyve hverandre unna, isolere seg, dømme, spre negativitet og dra hverandre ned.
Hvorfor kan ikke mennesker prøve å være med menneske istede? Vi er jo i bunn og grunn flokkdyr.
Jeg kan skrive i evigheter om dette og mye mer, men jeg tror jeg runder av nå.
Mitt fokus mot finaleutaket er og stå i hverdagen og gjøre mitt beste for å være en bedre utgave av meg selv enn det jeg var igår og forhåpentligvis kunne hjelpe andre.
Jeg vil selvsagt prøve og øve med sko og klare litt catwalk, men jeg er ordentlig Bambi på isen, så vi får ta det som det kommer!
Takk for meg!
(Foto: Stian Bye Høgsveen)
