For bare noen uker siden, reiste jeg til frivillig sentralen sitt hovedkontor i Fredrikstad, for å høre om det fantes mulighet for å hjelpe til med noe. Da ble det kartlagt hvilke områder jeg syntes virket mest intresant ut, samtidig hvilke uke dager som passet best. Da kom jeg i samarbeid med lederen for frivillig sentralen Fredrikstad frem til, at leksehjelp for barn virket spennende! Jeg valgte å jobbe frivillig som lekse hjelp, ettersom jeg mener at utdannelse er ekstremt viktig. Jeg mener utdannelse er viktig for å fremme menneskers muligheter til å følge drømmer, og samtidig lykkes i livet. Utdannelse har igjennom hele mitt liv stått sentralt, allerede som liten jente drømte jeg om å studere på universitetet. Med mye oppfordring og inspirasjon hjemmefra, har jeg arbeidet hardt bak skolebenken. I den anledning kan jeg allerede nå fortelle at, jeg nylig fikk en spennende e-mail fra Englands fremste universitet innenfor feltet drama. Etter mange søvnløse netter, hardt arbeid og stå- på- vilje, kom endelig de magiske ordene jeg alltid har ventet på. "Gratulerer du har herved blitt tilbudt plass ved Exeter universitet i England". Hjemmefra ble jeg ofte fortalt at "ingen drøm er for stor". For uansett hva man drømmer om, vil det komme til virkelighet, så lenge man aldri gir opp, og dermed arbeider hardt for sine mål. Det er nettopp dette jeg ønsker å formidle til barn over hele verden. Hver tirsdag kveld reiser jeg til frivillig sentralen for å bidra som frivillig innenfor leksehjelp. Min jobb er å være støttespiller for barn, når de trenger hjelp med leksene sine. Dette er et utrolig givende tilbud. Allerede I går var jeg på frivillig sentralen for å bidra. Her kom jeg i kontakt med 5 utrolig hyggelige mennesker som bidro til leksehjelpen. Det kom utrolig mange barn og ungdom, som ønsket litt ekstra hjelp. Selv om jeg ikke har lærer kompetanse, kunne jeg bidra til det aller meste. Alle hjelpearbeiderne samarbeidet med å utfylle hverandre. Jeg kommer garantert til å hjelpe til mer de neste ukene fremover. Selv om det er jeg som skal lære bort kunnskap til barn. Vil jeg også automatisk lære meg mer, om hvordan undervise mer effektivt og forståelig. Jeg anbefaler alle som har mulighet, til å bidra til samfunnet. Frivillig sentralen trenger flere frivillige, innenfor flere ulike ledd. Det er mulig å melde seg frivillig som hjelpearbeider på gamlehjem, syke hjem, leksehjelp, sosialiseringgrupper for nyannkommene og jobbe på festivaler.

Bilde: Cocktailkjole
Fotograf: Dag Knudsen

 

Hvor er du fra, og hvor gammel er du? 

Jeg er fra Kristiansand og er 28 år gammel.

Hvor har du gått på skole og hva studerer du eller jobber du med? 

Jeg har gått på skole ved UiA Grimstad, og har en master i industriell økonomi og teknologiledelse. Idag jobber jeg som ingeniør i en bedrift hvor jeg ferdigstiller dokumenter til blant annet offshorebransjen.

Hva vil du fortelle at er ekstra fint med Kristiansand? 

Det jeg mener er ekstra fint med Kristiansand er alle de herlige menneskene, den fine naturen, og de fine turiststedene.

Hva er hjemstedet ditt kjent for av flotte eller kjente ting? 

Hjemstedet mitt er blant annet kjent for skandinavias største strandfest med navn Palmesus, og et av Norges største kjøpesentre med navn Sørlandssenteret.

Hva brenner du for? 

Å vinne Miss Norway!

Hva er fokus framover mot finaleuttaket?

Å oppfylle alle forventningene til Knut og resten av Miss Norway teamet.

Bilde: Portrett
Fotograf: Dag Knudsen Bilde: Idrettsantrekk
Fotograf: Dag KnudsenBilde: Fritidsantrekk ute
Fotograf: Dag Knudsen

Bilde: Ekstra bilde
Fotograf: Dag Knudsen

 

Flere profesjonelle bilder vil bli lagt ut etter at fotografen har ferdigstilt dem. 

 

Ønsker du å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Om meg

Hei! Mitt navn er Andrea Farias. Jeg er ei 19 år gammel jente, og blir 20 i April. Jeg kommer fra den vakre byen Kristiansand. Dette er en by sør i Norge.

Hva gjør jeg? Skole, jobb, annet?

Jeg gikk studiespesialisering ved Tangen Vidergående skole. Dette studiet fullførte jeg på 2 år i stede for 3, da jeg så gjerne ønsket å studere Fashion. Etter Vgs studerte jeg Fashion Business ved FBI Fashion College. Dette er et Fashion College i Sydney Australia. Planen var å flytte ned, men på grunn av Corona var ikke dette en mulighet. Jeg studerte derfor online, og tok min Advanced Diploma på 1 år. Etter dette studerte jeg Style Coaching online ved Style Coaching Institute London. For tiden studerer jeg Hudpleie på en skole her i Kristiansand.

Min by, Kristiansand.

Det fineste med Kristiansand må være skjærgården. Etter min mening er ingen ting finere enn en vakker sommerdag i båten. Det er noe magisk med en ekte Sørlands-sommer, der du tilbringer sommerkveldene på holmene, mens du ser sola gå ned. Når du lukker øynene kjenner du lukten av sjøen, og hører bølgene slå mot berget.

Når jeg tenker på Kristiansand er det fem ting som popper opp i hode mitt. Det er som nevnt skjærgården, men også Henning Olsen is, Bystranda, Dyreparken og Sørlandsenteret.  Dette er fem ting du bør ha på listen din, dersom du besøker min vakre by.

Hva brenner jeg for? 

Jeg brenner for å fremme temaer som er tabubelagte i dagens samfunn. Dette er fordi vi ofte har alt for lite kunnskap rundt disse temaene. Jeg mener også at ingen tema bør være tabubelagt, da dette vil stoppe samfunns utviklingen, og vil være med på å ekskludere dem det angår. De blir heller ikke møtt med den forståelsen og hjelpen de trenger.

Min andre hjertesak er dyrerettigheter. Dyr blir ofte dårlig behandlet. De ses på som en gjenstand eller ressurs framfor et levende vesen, med følelser. Jeg syntes derfor at det bør skje en forandring, og at dyr må bli tatt mer på alvor.

Hva er mitt fokus mot finaleuttatk?

Fram til finalen vil mitt fokus være på å skrive gode blogginnlegg, der jeg tar opp temaer jeg brenner for. Videre vil jeg jobbe med å få meg sponsorer, mer veldedighets arbeid, presseoppslag, og ta mange fine bilder.

 

Portrett

Cocktail kjole

Fritidsantrekk

Idrettsantrekk 

 

Fotograf: David Farias

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Mine smykker har stor variasjon. Er det noe jeg liker med smykker, så er det at de er av høy kvalitet eller kommer fra et kjent design merke. Dette gjelder både mine øredobber, armbånd og kjede med anheng.

Jeg er veldig glad i gull, og liker både hvitt og gult gull. Hvitt gull er ofte litt dyrere enn gult gull. En fellesnevner for smykker i gull er at de ikke korroderer. Korrosjon er noe som kan oppstå i metaller når det kommer i kontakt med vann, og blir synlig i form av rust eller irr. 

Her kan du se noen av mine smykker:

Fotograf: Charlotte Marie Høivold

Ønsker du å være min sponsor eller behøver du en modell, gjerne ta kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Jeg ble født i Oslo, ettersom jeg er førstefødt av foreldre som studerte i Oslo. Der bodde jeg frem til jeg var 3,5 år, noe som ga meg flere år med oppvekst i hovedstaden. På tross av at ingen andre i familien har østlandsdialekt, så ble dette dialekten jeg lærte meg. Da jeg var liten snakket jeg med kraftig østlands dialekt, med tykk L, trille R og hele pakken. Dette varte nok så lenge, frem til vi flyttet til Kristiansand for å komme nærmere familie, da begynte dialekten min å forsvinne litt etter litt. Men så stoppet det, og jeg ble sittende igjen med en "bokmåls dialekt" med Oslo kjennetrekk. 

Jeg endte da opp med å vokse opp som Kristiansander med Østlandsdialekt, på tross av at jeg ikke kjente noen andre med samme dialekt. Dette var ikke noe som brydde meg så veldig på den tiden, ettersom jeg likte å ha en unik dialekt iforhold til de rundt meg. Det var ikke før jeg ble eldre og møtte på nye folk, at dette skulle vise seg å ha en større betydning enn jeg hadde trodd. Noen barn dømte meg som en overfladisk stereotypisk Oslo jente, når sannheten var det splitt motsatte. Jeg fikk også stadig spørsmål om "hvor lenge er du på ferie her da? Hvordan trives du på sørlandet? Hvor bor du henn på denne ferien din?", folk tenkte jeg var turist i egen hjemby. Det var en spesiell følelse. Det gikk aldri veldig inn på meg, men det fikk meg alltid til å tenke. Hørte jeg virkelig til i Kristiansand? For til tider føltes det ikke sånn ut..

Jeg begynte å drømme om å en dag flytte tilbake til Oslo. Der kom jeg ikke til å skille meg ut på samme måten. Jeg følte alltid en liten tilhørighet til Oslo, ettersom det var der jeg var født og jeg snakket likt som alle andre som også var født der. Jeg savnet litt å kunne vite at jeg 100% hørte til en by.

Foto: Roger Myrland

Så kom tiden, muligheten kom for å flytte til Oslo. Jeg var så spent, for endelig skulle jeg bo ett sted hvor jeg uten tvil hørte hjemme. Da jeg var flyttet var det spennende en periode, men dette gikk raskt over. I Oslo fikk jeg helt motsatte spørsmål enn det jeg hadde fått i Kristiansand. "Hvilken bydel vokste du opp i? Hvilken skole var du russ på? Bor du enda hos foreldrene dine her i Oslo?" Igjen måtte jeg forklare dem hvor jeg kom fra, bare denne gangen var det enda mere forvirrende. "Ja jeg ble født og bor i Oslo, samt snakker jeg østlandsk, men jeg er Kristiansander altså!!". Jeg innså fort at ingen av disse tingene egentlig betydde noe, dialekten min definerte ikke hvor jeg kom fra. Dialekten min betydde like lite som den alltid hadde gjort, og jeg akseptere at den ikke definerte meg. 

Hele livet drømte jeg om å flytte tilbake til mitt andre hjemsted Oslo, bare for så å innse at jeg ikke hørte til på måten jeg alltid hadde trodd. Jeg innså at tilhørighet ikke er hvor hjem er eller burde være, men hvor man føler seg hjemme. Jeg er nok mindre bymenneske enn jeg trodde for noen år siden, og likte sørlands været bedre enn jeg trodde. I Kristiansand finner jeg familien min, venner og flott kjent natur. Det er akkurat sånn jeg liker det. Derfor har jeg omsider bestemt at jeg er stolt Kristiansander, som bor i Oslo. (På tross av hva jeg høres ut som)

 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller på mine sosiale medier hvor jeg heter @LILLYSOEE  :)

Hei på deg! 

Hvordan har du det i dag? Legg gjerne igjen en kommentar ♥

ENDELIG! PODCAST, JUHUU!

I dag er podcasten jeg gjorde med IBD-Ida ute! 

IBD-Ida er et kjent fjes (og stemme) for oss i mage/tarm samfunnet. Ida står på, og jobber iherdig for at vi i Norge skal få et bedre tilbud for ordentlig hjelp og forståelse for oss som har tarmsykdommer. Ida vet hvordan det er å ha en tarmsykdom og alt det følger med. I hennes podcaster tar hun opp de litt "vanskelige og tabu belagte" temaene som følger med. Ikke minst hvor mye vi må kjempe for å bli hørt i helsevesnet. I dag er Norge veldig dyktig innen mage/tarm sykdommer, men vi vet også at det foreligger mange flere ukjente mage og tarm sykdommer. Dette burde bli prioritert. 

IBD-Ida er et forbilde for meg, råtøff dame som jeg er heldig å har med på å laget ♥

Hvis jeg går videre i Miss Norway og skal stille på scene og har en dårlig dag så har jeg en super smart backup plan som jeg råder deg til å høre, lytt på podcasten for å vite hva det er jeg kan skjule.

 
Hør podcasten her ↓
https://shows.acast.com/61afde368a38950013f899eb/episodes/e67-norges-vakreste-og-syk

I podcasten snakker vi om hvordan min reise som ulcerøs kolitt pasient har vært. Jeg startet min reise "uskyldig og forsiktig", diffuse magesmerter, dårlig mage, redusert almentilstand og det skumleste av alt vektnedgang. Man kan leve med magesmerter, dårlig mage og det å være dårlig i periodevis, men når man begynner å gå ned i vekt begynner det å bli illevarslende. Jeg har alltid vært en veldig slank dame, og aldri slitt noe særlig med selvbildet mitt. Jeg har rosacea (hudsykdom) som har vært sjenerende for meg, men den kan man skjule med sminke. Det kan man ikke med magen. Magen kan ikke skjules. Dog, sykdommen i seg selv er jo skjult. Det er ikke noe man ser. Man hører at "jeg har vondt i magen" men man ser ikke hvor vondt dette kan gjøre. 
Etter en god stund med magevondt, gikk jeg ned i vekt. En liten stund etter veknedgangen selvom jeg spiste vanlig ble jeg dårlig. En dag i mai kom jeg ikke ut av sengen. Min mor og samboer fikk meg hasteinnlagt på akutten, og her gikk det radig fort da jeg kom. Det var noe galt med meg. En uke på sykehuset satt de med fasiten, total ulcerøs kolitt moderat til alvorlig. Dette i seg selv betyr at hele tarmen er angrepet av sykdom. Alt fra tykktarmen og ned. Moderat til alvorlig betyr at man er et sted i sykdomsforløpet der man blir satt på medisinering med engang, og gjerne litt kraftig medisinering. Man får ikke tid til å prøve seg fem først. Går man med sykdommen ukontrollert over lengre tid vil tarmen bli såpass "brent" opp at man kan få utlagt tarm. Pose på magen, og i verste fall tarmkreft. 
Medisinene jeg fikk var kraftig og gjorde tarmen noe bedre, men bivirkningene jeg fikk var såpass store at de valgte å sette meg på noe som heter biologisk medisin. Dette er heller ingen lett kamp å ta. Det er mye prøver underveis som man må ta, ikke ha underliggende skjulte sykdommer. Dette er heller ingen mirakelkur, man kan gå ned i vekt/opp i vekt, miste hår, smerter i kroppen. Biologiske medisiner fungerte greit på magen, men bivirkningene igjen var store og vonde. Det vondeste for meg i denne perioden var vektøkning da jeg la på meg 20kg. Å jobbe og få disse kiloene ned igjen for å føle meg vel er ganske tøft og vanskelig. Jeg har ikke nådd målet enda selv etter 3 år, det målet jeg vil ha for å trives. Men nå har det seg slik at vekten min står stille og magen trives med vekten, og da ønsker ikke jeg å tulle med det. For magevondt og magesmerter er ikke noe godt.
I dag går jeg på medisiner for ulcerøs kolitt. 
Ulcerøs kolitt er arvelig, og dette ligger i familien. Min mormor hadde ulcerøs kolitt, dessverre da denne ble oppdaget var det forsent i sykdomsforløpet til å la seg behandles, det var allerede tarmkreft. Sykdommen tok fra meg min mormor for ca 2 år siden. Da jeg fortalte henne om sykdommen var hun til enorm støtte for meg, pårørende som også hadde samme sykdom. Hun beroliget meg mye, og sa at "pose på magen var ikke noe farlig vel" Det er ord jeg hører i dag, som gjør det ok hvis jeg engang må ha dette. 
 




Etter langtidssykdom så velger man sine kamper.

Jeg håper du hadde en god lytning! 

Er det noe du lurer på eller kjenner deg igjen så ta gjerne kontakt med IBD - Ida på facebook, eller legg igjen en kommentar her ↓ Jeg ønsker gjerne å høre fra deg som har chrons, UC eller irritert tarmsyndrom. 
Vi som er kronikere er ikke alene selvom det føles sånn, om du ikke har pårørende som har samme sykdom betyr ikke at du er alene. Vi er et stort samfunn, og selvom du er fremmed for meg så vil jeg alltid forstå hvor vondt du har det til tider. 

∼ Isabel ♥