(Foto: privat)
HEI! TAKK FOR AT DERE KOMMER INNOM Å LESER<3
Så, hva har Miss Norway lært meg hittil?
Både Miss Norway og ledelsen har tatt så godt vare på oss, og meg. Hver gang det dukker opp et spørsmål, får jeg svaret med en gang. I starten satt jeg som et stort spørsmålstegn, for det er faktisk veldig mye man må lære seg for å få orden på alt som skjer. Dette har gjort at jeg først og fremst har blitt mer selvstendig, og selvsikker i det jeg gjør. Man blir satt i situasjoner man kanskje ikke kunne sett for seg i, og man må virkelig utfordre seg på et helt annet nivå. Dette er jo bare starten, og allerede kjenner jeg en stor endring innvendig. Man blir jo på en måte en egen sjef, der man må ha kontroll på blant annet alt av eventer, sponsoravtaler, økonomi, annonseringer, og sette en plan for hva man vil i konkurransen. Man får så klart verdens beste veiledning, og det er så gøy når man begynner å klare å stå på egne bein og klare ting selv. Alt dette er helt klart noe jeg ønsker å fortsette med, og lære mer om.
(Foto: Privat)
Man ser mer på det indre, enn ytre!
Jeg tror missekonkurranser har i den siste tiden blitt misforstått av noen få. For så klart handler det ikke bare om det ytre, men hvordan man er innvendig og velger å uttrykke seg foran alt og alle. Vi skal være gode rollemodeller for andre, og belyse viktige saker som har en god påvirkning for både menneskene, men også jorda. Som du sikkert ser, har alle her fått en sjanse til å skrike ut om sine hjertesaker. Hjertesaken min betyr alt for meg, da jeg selv vet hvor utfordrende endometriose kan være. Jeg ønsker virkelig at kvinnehelse skal bli en stor prioritet over hele verden. Miss Norway har gitt meg sjansen til å faktisk prøve på å gjøre en endring, eller isåfall bidra til det.
Ikke bare det, men man utvikler jo sitt ytre også. Det å kunne bruke fantastiske kjoler, man ikke ville brukt til vanlig, og få hjelp til både hår og sminke, man føler seg jo som en prinsesse. Dette er jo en drøm som går i oppfyllelse. Eneste er at man må jobbe for det, og det må man jo uansett om man har drømmer man vil oppnå. Det er så mange dører som har åpnet seg, og det er takket Miss Norway. Jeg føler virkelig at man utvikler seg til å bli et bedre menneske på så mange områder, og dette er jeg super takknemlig for.
Jeg gleder meg bare mer og mer til fortsettelsen, og dette er virkelig noe jeg går all in for. Finaleuttaket er 29.april, og inntil da er det bare å jobbe på. Jeg har ikke helt lært meg det å redigere videoer enda, da presentasjonsvideo er en av kravene til uttaket. Så da gjenstår det bare å sette seg godt inn i dette, starte tidlig: feile, lære og gjennomføre. Er det noen tips om dette, tar jeg det gjerne imot!
TUSEN TAKK, KLEM EMILIE
For samarbeid, eller nærmere kontakt:
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Emiliesve
Jeg har nettopp kommet hjem fra en utrolig spennende klassetur til Finse. Mandag morgen dro vi av gårde, og det første døgnet sov vi ute i en snøhule som vi hadde gravd selv. Temperaturen var omtrent -22 grader, så det var en tøff opplevelse å sove ute i slike temperaturer. Men det var også utrolig spennende å oppleve hvordan det var å overleve i naturen på denne måten.
Etter den første natten, flyttet vi til Finse hytta, hvor vi tilbrakte resten av oppholdet vårt. Hytta var utrolig koselig og ga oss en god mulighet til å slappe av etter en lang dag ute i snøen. På dagtid sto vi på langrennski, og dette var en utrolig morsom opplevelse. Det var mye spenning og utfordringer å finne på, men den største utfordringen var definitivt kulden. Det var ekstremt kaldt, og vi måtte kle oss varmt for å kunne holde oss varme og komfortable.
Alt i alt var turen til Finse en utrolig spennende opplevelse, og jeg vil alltid huske den som en av de mest minneverdige klasseturene jeg noen gang har vært på. Det var en flott mulighet til å utforske naturen og lære om å overleve i ekstreme værforhold, samtidig som vi hadde det utrolig hyggelig sammen som en gruppe.
Etter en dag med utendørsaktiviteter, ville vi samle oss rundt bordet for å nyte en deilig middag sammen. Vi hadde alltid en stor fest med masse mat og drikke. Vi spiste grillet mat, poteter og frisk salat. Det var alltid så godt!
Men det som jeg husker aller best er dansen. Vi pleide å danse til langt på natt til tradisjonell svensk musikk, og det var en av de beste delene av hele kvelden. Jeg følte meg så fri og lykkelig når jeg danset med mine nærmeste.
Selv om jeg ikke lenger reiser til Sverige for å feire sankhtansaften, fortsetter jeg å holde tradisjonene i live. Jeg inviterer venner og familie hjem til meg, og vi plukker blomster og lager blomsterkranser sammen. Vi lager deilig mat og danser til musikk fra alle verdens hjørner. Selv om tiden går og tradisjonene endrer seg, vil min kjærlighet til sankhtansaften og alle de gode minnene som følger med den, aldri ta slutt.
Bilde fra London tur i Januar
