fbpx

Hvordan å holde humøret oppe i mørketiden

Ukens shoot var ute i den kalde snøen og brutale vinden sammen med fotografen min Daniel, (som er alltid like koselig). Jeg føler at nå som julen er over og det er mørkt og kaldt ute så trengs det litt mer oppmuntring for å komme seg ut døren, være aktiv og gjøre positive ting.
For min del så hater jeg å kaste bort tid, jeg må alltid ha noe å drive på med og vil få til så mye som mulig!
Så for å unngå vinterdepresjonen så liker jeg å tenke på hva jeg vil få til og hva som gjør meg glad.
Jeg tenker at alle generelt burde ha en slik liste som motiverer dem når ting blir litt daff og depressivt.Hvert år så pleier jeg å lage en liste av ting som jeg setter pris på, hva som har gjort året mitt bra og hva jeg ønsker å bli flinkere på. Dette er listen som jeg lagde for det året som har vært og hva jeg finner glede i og fortsetter å finne glede i. 

  • Å kunne se tilbake på alt jeg har fått til i løpet av de siste årene.
  • Å sette pris på de tingene jeg slipper å slite med sammenlignet med andre land og fattige levekår
  • Muligheten til å få videreutdanne meg
  • Ytringsfrihet
  • Å ikke ta alt for seriøst
  • Å kunne være komfortabel nok rundt venner og bekjente til å være seg selv
  • Å kunne le av meg selv og ha litt selvironi
  • Å prioritere gode venner
  • Å lære å prioritere min egen glede fremfor andres
  • Å være sosial og møte nye mennesker
  • Fotoprosjekter
  • Muligheten til å fremme viktige saker
  • Kreativ skriving
  • Å føle meg verdsatt og hjelpsom
  • Å være en positiv innflytelse
  • Trening på morgenen
  • Prioritere både min fysiske og psykiske helse
  • Å starte opp ulike formål og fremme dem gjennom kreative løsninger/prosjekter
  • Å kunne fortsette som ambassadør for Happy day junior school i Kenya
  • Reise til nye og ukjente steder
  • Tørre å ta mer sjanser og risker
  • Å kunne vitne til positive endringer i samfunnet
  • Å h muligheten til å oppnå målene mine og å kunne sette meg nye

Jeg håper dere kan forstå...

Jeg skulle bare så gjerne ønske at dere kunne forstå, virkelig forstå, hvor viktig det er å gjøre det du vil. Det du har lyst til akkurat nå. Ikke fordi kjæresten din har lyst, ikke fordi foreldre presser deg, ikke fordi bestevenninna de skal gjøre det.

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå, virkelig forstå, at dette er livet ditt. Valgene du tar nå, veien du velger å gå, menneskene du velger å omgås med. Det er alt ditt valg. Du er din egen person. Du har dine egne drømmer, mål og verdier. Hvorfor er du så redd?

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå, vi er alle bare en gjeng med mennesker - mennesker som ikke klarer å innse hvor viktig det er å høre på seg selv. Hvorfor er du redd for å si hva du synes? Hvorfor vil du heller ligge oppe om natta og tenke på alle tingene du kunne ha sagt? Du fortjener å være ærlig med følelsene dine. Ikke kast bort tiden din på mennesker som ikke en gang vil prøve å forstå deg. Mennesker som ikke vil gi like mye av seg selv som du gir av deg. Det fortjener du ikke. Du fortjener ikke å sitte der å se tilbake på livet ditt, og tenke på hvor mye unødvendig tid og energi du brukte på noen som ikke fortjente det. Og selv om du innser da at det faktisk var andre som fortjente din latter, gråt og glede - så har du mistet mange fine stunder som kunne ha vært. Vær så snill å prøv å se verdien din akkurat nå.

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå, hvor mye det gir deg når du innser at du faktisk kan gjøre det du vil. Du kan flytte til andre siden av verden eller du kan starte ditt eget firma. Du kan følge den drømmen og du kan få den jobben. Vi lever i en verden full av mennesker - mennesker med helt lik verdi, men som fortsetter å lever i den troa om at noen er mer verdt enn andre. Og hvem har skapt det synet? Oss. Vi. Mennesker. Det er trist. Det er trist og jeg hater at unge mennesker vokser opp i en verden som dette uten at noen kan fortelle dem hvordan det virkelig er. Hvordan jenter med falske rumper ikke er noen du burde streve etter å bli som, hvordan "relationship goals" ikke er det du burde lengte etter, hvordan du kaster bort tiden din på å ville ha store pupper når du har små og prøve å se ut som hun du ser crushet ditt like på instagram.

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå at de fineste menneskene jeg vet om er de som jeg kan prate med. Prate ordentlig med. Ikke om modelljobbing, ikke om trening, ikke om klær eller sminke. Mennesker som forstår hva som egentlig er viktig. Mennesker jeg kan lære av, og som kan lære av meg. Samtaler som gir meg noe. Mennesker som kan gjøre meg så irritert og så lykkelig. Mennesker som klarer å få fram sterke følelser i meg. Følelser er viktig. Spesielt når man lever i en så følelsesløs verden. Dette er mennesker jeg trenger i livet mitt for å ikke bli dratt med i denne overfladiske bobla som alle ser ut til å leve i. Når ble det teit å snakke om livet? Når ble det teit å snakke om drømmer? Ikke minst, når ble det teit å følge de? Hvordan verden er det vi lever i når unger vokser opp i den troa om at et mål og en drøm det er verdt å følge er å bli kjendis på instagram fordi det er kult, men ikke å bli statsminister fordi det virker uoppnåelig?  

Sist, men ikke minst, jeg skulle ønske dere kunne innse hvor viktig det er å tenke på seg selv. Å gjøre ting for deg selv. Det er ditt liv - og det er du som kommer til å sitte igjen å angre på sjansene du ikke tok og drømmene du ikke fulgte. Du kan ikke legge ansvaret på noen andre. Det er ikke kjæresten din sin feil at du ikke fikk den muligheten du ville fordi du valgte å gå samme vei som han. Det er ikke bestevenninna de sin feil fordi du dro dit hun dro. Det er ikke foreldrene dine sin feil fordi de presset deg til noe du egentlig ikke ville. Du er din egen person og du har din egen stemme. Du har rett til å si nei og du har rett til å leve ditt liv akkurat som du vil.

Jeg håper dere kan forstå...

Når er jeg "hjemme"?

"Never home, never lost". 

Det er en setning som beskriver meg. Den første gangen jeg bare dro, reiste til et helt nytt land uten å vite hva som ventet meg - da følte jeg meg lykkelig. Vandre rundt i nye gater, bli kjent med en ny kultur og konstant ta i mot nye inntrykk og ny lærdom. Helt alene, men jeg følte meg så hjemme. 

Jeg føler meg hjemme når jeg følger drømmene mine, reiser og vet at akkurat nå - så ville jeg aldri valgt å ha vært en annen plass. Å vite at jeg ikke kaster bort tid, men jeg lærer, opplever og jobber hardt. Jeg møter nye mennesker og kjenner på følelsen av at det alltid er nye muligheter. Det er alltid mer liv, det er aldri for sent å dra. Verden er så stor. Man setter grenser for seg selv i sitt eget hode, og du er din verste fiende. Ikke vær slem mot deg selv. Det er så mye mer som er mulig. 

Jeg føler meg hjemme når jeg er rundt mennesker som får meg til å føle meg trygg, og som får fram det beste i meg. Det har aldri handlet om et spesielt hus for meg, det har alltid handlet om følelser. Å være hjemme handler om å føle seg trygg, å være seg selv og puste ut. 

Det gjør jeg like mye når jeg er med mine nærmeste, som når jeg er alene i et ukjent land. Er ikke det litt rart? Kanskje, kanskje ikke. Jeg har lært meg å føle meg hjemme helt alene også. Jeg føler meg hjemme fordi jeg gjør det som gjør meg aller mest lykkelig. Jeg kan puste ut og vite at jeg gjør noe som kjennes helt riktig.

Her er jeg foran en del av et maleri fra UpNorth Festival - som er en reisende kunst festival som fokuserer på urban art. Så mye fint rundt om i Bodø sentrum. Dette maleriet er gjort av Rustam Qbic. 

 

En måte du kan hjelpe andre på

27591291_10213877012751887_1871722382_n

Hva ville du gjort hvis du fant ut at en god venn slet med vonde tanker?

På søndag hadde jeg min første frivilligvakt hos LFSS (Landsforening for forebygging av selvskading og selvmord) som er en organisasjon for ungdommer og unge voksne i alderen 12-30 år og de pårørende.

Organisasjonen tilbyr drop-in samtaler (på kontoret deres i Oslo sentrum, rett ved siden av Gunerius), gåturer, kafé for pårørende, anonyme chat-samtaler m.m. 
(Nedenfor ser du bilde av hoveddøren til kontoret og ringeklokka)

 

Dette er temaer det ikke så ofte blir snakket om i media, men det er noe som skjer rundt oss hele tiden! Tanker mennesker har i hodet er ikke alltid noe en kan se på utsiden. Og det er ikke alltid lett for noen å prate høyt om det. Det er et ”tabu” i mange sammenhenger, og det er ikke alle som føler de blir hørt eller får hjelp, mer at de blir dømt.

Jeg synes det er viktig å få satt lys på dette, slik at flere kan få den hjelpen og støtten de trenger. Jeg gleder meg derfor til å fortsette å være frivillig for LFSS slik at jeg kan være med å gi støtte til alle som trenger det.

Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000-6000 selvmordsforsøk årlig. De sier det er vanlig å anta at det er om lag 10 selvmordsforsøk for hvert selvmord. Ca. 3 ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. De fleste selvmordsforsøkere forteller at ønsket om å få hjelp er det sterkeste.

Vil du og være med å gi støtte? LFSS søker alltid frivillige. Å være frivillig uansett organisasjon føles godt for en selv og for de en hjelper, det er absolutt noe jeg anbefaler dere!

Vil du bli frivillig, eller vil du vite mer om organisasjonen? Sjekk ut deres hjemmeside:
LFSS

Trenger du noen å snakke med? Så må du absolutt ikke tvile på å ta kontakt med organisasjonen.

Selv om dette kanskje ikke gjelder deg så ville jeg satt utrolig stor pris på om du ville dele dette innlegget; kanskje noen som trenger det ser det og tar kontakt og får hjelp.

Har du lyst til å bli min samarbeidspartner. Eller kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

 

Photo shoot in Frognerparken in Oslo!

As you might have seen lately I had a photoshoot in Frognerparken in Oslo in January when I was home a few weeks ago. I was so lucky to work with an amazing photographer and make-up artist.  Daniel Milian and his wife Joceline.

We wanted to do something different than the photos in studio, so we decided to do it outdoor. Even though Norway was freezing cold in January, you do what you have to do right?

However, I really loved some of the pictures, and I really felt like a princess in a few of them. Isn’t that all girls dream?  Look at this:

 

All Pictures by: Daniel Milian

Make up: Joycelin Milian

 

Have a lovely day!

 

 

The Concert Results - This was amazing!

I wanted to share with you the experience from the concert we had on Tjoelling sykehjem January 9th.

We wanted to get the focus on health care and the older generation. We know that many people on the nursing home does not have family members visiting them, and even though some of them do, they might enjoy some extra company.

The program was: Concert by Marthe Riis Gjertsen, followed by coffee and cakes.

I had organized most of it from New York, and I have such great people in my life that wanted to be a part of this. My best friend, that I know of since I was in kindergarten, which also is an amazing singer so she volunteered to sing. She prepared songs a few weeks in advanced. My mom and I had spent the last days baking cakes and making waffles that we were supposed to have after the concert.

It turned out to be such a success. I think we was as happy as the patients. In total we had two concerts on different departments. In many cases Marthe had to stop sing because a few of the ladies also would like to sing and we happily let them do so! It turned out we had to add a few more songs to the program as well as a few more artists! It was so great. The greatest was probably when one of the ladies started to sing Kjaere Gud ( Dear God) and basically everybody was singing. It was such an amazing vibe there.  We laughed and smiled so much that night all of us.

After the concert we sat up for coffee and cakes and everybody loved it!

“ This is an amazing party!”

“This is such a lovely tea party”

“Please come back anytime!”

“We enjoyed having you girls here so much!”

 

This was the comments we got afterwards, and it really warmed my heart! It was such a nice thing to do, and it was not that complicates. I think the patients; the employees and we were so happy after the event. I could go to sleep with a big smile on my mouth this night!

Here is some pictures from the event:

 

Two happy girls going home for the day!

 

Have a nice day!

 

Påmelding for 2026 er avsluttet!

Vårt løpende uttak for 2026 er nå avsluttet og vi holder på å fullføre kursingen. Vi kommer tilbake med påmelding for 2027 når dette er klart. For å forberede deg til å delta neste år, les gjerne bloggene til årets deltakere, og kom på finalen i august. Semifinaleuttak blir gjort i mars og finaleuttak i april. Følg med!

Hilsen fra Teamet

Logg inn

Meld deg på