Og hvem hjalp meg på veien?
I et tidligere innlegg i oktober fortalte jeg dere at Lady Gaga-konserten jeg da skulle på ble avlyst. Den nye datoen ble satt til 4. februar, så tidlig desember kjøpte jeg og mamma flybilletter til London og jeg søkte fri fra jobb med en gang.
Lørdag 3. februar stod vi opp 4 for å rekke flyet som gikk i 7-tiden. Jeg tror ikke dere aner hvor mye jeg gledet meg, om EN DAG skulle jeg endelig se Lady Gaga igjen etter nesten 4 år. Jeg hadde funnet frem et sykt kult outfit og hadde klart en gave jeg skulle kaste opp på scenen til henne – jeg hadde early entrence billetter så visste jeg vil komme nærme scenen.
Flyet kommer trykt frem til London og når jeg skrur på mobilen min ser jeg ”en ny tweet fra Lady Gaga.” Å, hun skriver sikkert noe om i kveld, tenkte jeg. Men nei;
De siste 10 konsertene var avlyst fullt og helt. Jeg ble helt stum, jeg visste ikke hva jeg skulle si, jeg sa ingenting. På vei til toget sier mamma ”du har lov til å være lei deg.” og det var jeg. Jeg begynte å gråte og jeg gråt hele togturen fra flyplassen til sentrum. Det var som at hjertet mitt knuste i 1000 biter. Jeg kjøpte billettene for ett år siden, stod opp tidlig for å kjøpe dem nøyaktig i det sekundet de ble lagt ut; de ble utsolgt på 5 minutter.
Du skjønner kanskje hvorfor jeg var så lei meg? Eller kanskje ikke, kanskje du tenker ”det er jo bare en konsert?” Men det var ikke bare det for meg, og jeg skal fortelle deg noe av grunnen til hvorfor.
Jeg forteller mye om hvor viktig det er å være seg selv, bestemme over seg selv og sin egen fremtid, det å gjøre som man vil, forelske seg i hvem man vil og det å elske seg selv for den man er. Hvorfor dette er så viktig for meg er fordi jeg ikke alltid har hatt det sånn. Det var en stund jeg var veldig usikker på meg selv, valgte å ikke gå etter drømmene mine på grunn av det andre sa - ”du er for lav til å bli modell”, ”det er vanskelig å bli skuespiller”, ”du er ikke flink nok” – og jeg var rett og slett ikke den personen jeg ønsket å være.
Fra The Born This Way Ball
I 2010 dro jeg på en Lady Gaga konsert, The Monster Ball. Under konserten hadde Lady Gaga en tale som blir kalt for the brave speach:
You know, I didn’t use to be brave. Infact I wasn’t very brave at all but you have made me brave, Little Monsters. And New York made me brave, so now I’m gonna be brave for you.
Tonight I want you to forget all your insecurities. I want you to reject anyone or anything that’s ever made you feel like you don’t belong or don’t fit in or made you feel like you’re not good enough or pretty enough or thin enough or can't sing well enough or dance well enough or write a song well enough or like you’ll never win a Grammy or you’ll never sell out Madison Square Garden, you just remember that you’re a goddammned superstar and you were BORN THIS WAY!
May tonight be your liberation of all those things. 'Cuz I used to pick up my leather boots on that street and I would go down the staris to the 9 train I’d take the 9 train downtown and then I’d take the L train to go across town and I would go to dance class and I would pray and I would dream that someday, one person would believe in me. So when you leave here tonight, know that at least one person believes in you.
- Fra konsertvideoen: The Monster Ball Tour at Madison Square Garden
Talen gikk rett inn i hjertet mitt, det øyeblikket husker jeg nøyaktig som det var i går. Det var noen som trodde på meg, noen som fikk meg til å innse at hvorfor skal jeg bry meg om hva andre sier og mener? Hvorfor gjør jeg ikke akkurat det som jeg ønsker?
Fra ArtRAVE
Jeg sier ikke det gikk over nattet, men det ble plantet ett frø inni meg som startet å spire, og som fortsatt den dag i dag spirer og gjør meg sterkere og sterkere. Jeg har en tattoovering på armen der det står Born This Way. Det er en påminnelse om at jeg er bra nok akkurat som jeg er og at jeg skal gjøre akkurat det jeg har lyst til!
Men hvorfor var konserten så viktig? Jeg har til sammen vært på 4 Lady Gaga konserter, dette skulle bli min 5. Hver gang jeg har dratt på en konsert med henne har frøet inni meg vokst seg større og motivasjonen min til å fortsette å kjempe for det jeg vil og det jeg tror på har blitt sterkere.
Lady Gaga er mitt idol og mitt forbilde og det knuste hjertet mitt at jeg ikke fikk sett henne.. Men jeg kan ikke gå og være lei meg for evig. Jeg tørker tårene og gleder meg bare enda mer til jeg kan se henne neste gang.
Fra ArtRAVE (Ser dere capsen hun har på på det siste bildet? Gitaristen til venstre på bildet kastet DEN capsen til meg rett etter bilde ble tatt!)
Bildene fra konsertene er tatt av meg. Bildene av meg er tatt av venninner. Coverbilde er fra The Born This Way Ball.
Jeg har ikke skrevet er så personlig og ærlig innlegg før, men jeg håper dere satt pris på det og kanskje fikk et nytt og bedre innblikk på hvem jeg er og hvordan jeg har kommet meg dit jeg er nå.
Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena
Nå begynner det å nærme seg to uker til avreise for Kenya. Gleder meg til å reise ned sammen med en av fadderne og filme formålets kampanjefilm. Dette prosjektet har vi jobbet med lenge nå og jeg er så spent på å endelig få dra ned og se resultatene fra fjorårets innsamling. Pengene vi samlet inn gikk til: å renovere skolen, få inn en vanntank, lønning til de ansatte, andre kostnader for å dekke barnas behov og matprogrammet. 
En viktig ting vi måtte få orden på før avreise var å ta alle de nødvendige vaksinene + få viktige opplysninger om hva å gjøre skulle en krise (helsemessig) oppstå.