It is time for an update.  For the past 4.5 and half year with a little bit of Norway in between, I have been living, studying and working in New York.  There is no place like New York, I absolutely love it. I love my people there, I love the culture and I love the places. It was my dream to come here and it all been a dream. I have had several fairytale moments, which I never could dream of. I experienced meeting amazing people, find love and travel.

However life in New York, is always a lot of work, moving and stress. I got a job offer in LA, and I felt it was time to take that chance and do something different. Miss Norway takes a lot of time and work for me, and I love it. And I feel LA would give me inspiration to focus on health, and more time to plan. Also new inspiration. So on Wednesday I packed my bag, and I went over here. I am excited to see what LA brings and how life here is. As well as to get focus on my projects and routines to be the best version of myself!

I have never been more scared. But what is life without taking chances? I know I would have regretted not going. However I will be back in New York, in a few weeks. New York is still home! Let's give LA a try for now.

Love from LA.

Xoxo

Rebecca

 I decided to go to Kenya this year to make a change for people. A lot have happened the past months. It’s just started with an idea I had, and I am so excited that this is actually happening. I wanted to used my position as a independent Norwegian girl to gives something to girls that have nothing.

The reason why I decided Kenya is many:

1. You need less resources to make big changes.
2. Girls and (people in general) need more help because of the circumstances.
3. This is girls and kids on my age and below.
4. We can create a change by connecting continents and people.
5. WE CAN CHANGES PEOPLES LIVES.

After I decided to go, we created a group that would wanna go too, and now it’s people from several places in Europe going. (England, France etc) I came in contact with Julie that have started a home for girls that have noting, down there and I would like to share her story with you, and why I decided to go there to help exactly them

In 2010, Julie had the opportunity to visit Kisumu in Kenya with a charity that rehabilitates street boys. Whilst attending a community meeting on one of the rubbish tips, handing out bread and tea to the hungry and homeless, a small, urine-soaked, child climbed onto her knee and proceeded to fall asleep. This became a pivotal moment for her. ‘As the sleeping child lay in my arms, I looked down at her, the rags she was wearing, the absence of footwear, no underwear yet trusting enough to fall asleep on a mzungu’s lap. Too weak from hunger to even take tea, it was precisely at that moment I knew I had to do something to help these children.’
 
Fundraising for Julie’s first project was centred on keeping little ones, like Mercy, out of harm’s way, providing an environment where they would be safe, be fed and begin to receive an education. Building the nursery school took two years. In March 2014, there were 50 children enrolled across three classes’
 
Then the idea for a second project began to germinate - this time centred on adolescent girls.’For the majority of women Julie meets on her frequent trips to Kenya, such a poverty-stricken existence means that prostitution is the only way the women (whether married or otherwise) can take care of their families. What is worse is, that by the age of 11 or 12 years, those girls just entering puberty are also encouraged to use their ‘ATM’ so they can put food on the table too.
 
‘But the problem is too big and you can never make a difference.’
 
Meant as a snub, Julie will always tell you this statement makes her smile. She knows, through the belief of her supporters, 120 children are now in education who previously wouldn’t have been and ten girls, all picked from an environment where they were at risk of early marriage, female circumcision or sexual abuse are now safe and no longer considered at risk.Each of Julie’s girls has her own heart-rending story.
 
‘If you take me to school … then I will buy you a packet of sugar.’
 
During one visit, Julie took a phone call asking if she would help a 9-year-old girl whose mother had purposefully and cruelly burnt her. With no place available for the child through social services and no burns specialist in the local hospital, Julie sat holding the child through five days of treatment and dressing changes. With no access to pain relief, traumatising as it was, at the end of one hospital appointment, little Millie said, ‘If I heal … and if you take me to school … then I will buy you a packet of sugar.’
 
In a country where law enforcement can be so negligent, the youngest child, aged seven, endured rape twice before Julie heard about it and was able to give the child the necessary protection.  The good news is that the vicious circle of abuse has now been broken. 
 
Without exception, all the children Julie meets want education more than anything else.  They don’t ask for food or clothes, simply to be allowed to go to school.
It’s a courageous person who takes on the responsibility of these girls up until the point they reach financial independence. School fees need to be found; food, clothing, rent, water and sometimes medication but with no administration costs, Julie is proud to say she knows exactly where each donated euro is spent.‘At the end of the day, it’s all about relationships and trust.’

I will post an actual agenda for the trips this week, as well as starting a fund raising. If anyone bay any chance wants to contribute, please reach out!

Adding a picture here of one of the girls that received a pair of shoes from the local church a few weeks ago, have you seen such happiness for a pair of shoes?

Lots of love,

Rebecca

:sponset innlegg:

Siden høsten i Bergen dekker for alle årstider er det klart at varme gode klær blir en stor del av min garderobe. For noen år siden fikk jeg sansen for litt store strikke gensere, og har nå fylt skapet mitt med strikkegensere i alle mulige farger. Til min store glede har Ludostore nå fått inn så fine gensere som jeg selvfølgelig måtte ha. 


Dette er uten tvil en av mine nye favoritter, med den mørkeblå fargen er det lett å style den til andre farger, og jeans. Det jeg synes er så fint er at den kommer med glidelås på skulderen. Ikke bare er det en kul detalj, men det er også så utrolig praktisk når man skal ta den av og på etter å ha fikset hår og sminke. Det aller beste med hele genseren er at den ikke klør! 


PS! Denne fine jakken er på tilbud på ludostore nå! Den er perfekt året rundt. Den er lett i materialet og derfor fin å bringe med seg overalt. 

Noen bilder som faktisk ble tatt utenfor døren min her hjemme i Bodø! Jeg elsker å blande sterke farger så lenge alt er veldig "rent" både i fokus og bakgrunn. Burde vel også få med at vi måtte løpe inn for å ta pauser fra den kalde vinden mellom bilder... Vi er ikke akkurat kjent for den av ingen grunn. Iskaldt!

Ellers hadde vi en liten videokonferanse i dag, og jeg er veldig klar til å filme presentasjonsvideoen min. Jeg skal planlegge litt mer så tenker jeg at den blir filmet denne helga. Mamma og jeg fant også fram en fin kjole med veldig mye historie bak seg, som jeg har veldig lyst til å bruke. Jeg bare håper at den passer perfekt og at det kan bli slik jeg ser for meg. Da vet jeg at noen hadde blitt stolt!

Instagram: martefre

Tenkte det var gøy å ha ett litt annerledes innlegg for å gjøre dere kjent med litt andre sider av meg. 

1. Jeg liker ikke å sitte med beina på gulvet, og sitter med de krøllet opp under meg så ofte som jeg har sjansen. Dette var fordi jeg ikke likte å få skitne sokker da jeg var mindre, og etter dette har det blitt en vanesak. 

2. Jeg utdannet meg som makeup artist da jeg var 15 år gammel, og hadde da min første jobb i sminkebutikk samme år som jeg utdannet meg. Jeg visste hele tiden hva jeg ville bli, og kunne ikke vente med å ta utdanningen til jeg var ferdig med videregående. 

3. Jeg har vært i 22 land (og da snakker vi uten land som jeg har mellomlandet i), dette er hele 8% av verden. Om jeg fortsetter slik har jeg vært i 88 land innen jeg er 76.

Foto av Marte Kittang
4. Jeg går omtrent ikke en eneste full dag uten at noen spør meg "hvor er du fra?". Jeg har en dialekt som ikke ligner Bergensk på noe måte, selvom jeg er født og oppvokst her, haha.

5. Jeg har sovet under åpen himmel opptil fler ganger. Den ene gangen gikk jeg i søvne UTE på en seilbåt, og gikk fra familien min, og gikk å la meg hos mannskapet, hahaha. 

6. Jeg har vært med på musikkvideoen til Alan Walker, og det var den første kontrakten jeg signerte som 18 åring. 

7. For noen år siden danset jeg selskapsdans i Grieghallen i Bergen foran 1000 mennesker. Problemet var bare at jeg kunne ikke gå i høye hæler, så midt under showet løp jeg av scenen for å ta av meg skoene før jeg løp tilbake på scenen og fullførte showet.

8. Jeg blir helt tatt med storm av himmelen. Noe av det kuleste jeg har gjort er å hoppe paraglider fra en fjellside i Tyrkia, men også det å fly i småfly over Bergen by. Jeg føler jeg går i ett med himmelen og jeg føler en frihet som ikke kan beskrives. 

9. Jeg klarer ikke å kaste klær, jeg tenker bare på "hva om jeg får bruk for den en dag?" Så ender opp med å fylle klesskapet mitt med unødvendig mye klær jeg ikke bruker, på tide å donere litt.

10. Jeg var med på Norske Talenter da jeg var liten, men ville ikke bruke skiltet mitt fordi jeg synes det var så kult at jeg ville ha det med meg i god behold hjem igjen. Jeg har enda skiltet mitt i en minneboks i kjelleren.

Jeg er en av semifinalistene i Miss Norway konkurransen. Denne uken har allerede gått så fort, og jeg har rukket å være med på flere intervjuer angående dette. Det syns jeg er kjempekult og artig! At jeg har muligheten å fortsette i denne konkurransen gjør meg veldig glad og stolt. Her kan du lese om hvordan jeg reagerte da jeg fikk vite at jeg er videre til semifinalen, mine fremtidsplaner og forberedelser til finalen i Miss Norway.

link: http://www.sagat.no/nyheter/na-er-hun-med-videre/19.11046 

Hvis du ikke er abonnement så kan du lese hele artikkelen her under: 

Vil du være min sponsor/samarbeidspartner? Ta gjerne kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.