Hei igjen, fine venner!

I dag vil jeg snakke om min hjertesak. Men hva er egentlig en hjertesak? En hjertesak er noe du brenner for, en sak du ønsker å bidra til, kanskje fordi du har en personlig tilknytning til den, eller fordi du generelt ønsker å hjelpe mennesker, dyr eller annet som trenger støtte.

Min hjertesak er sykdommen HHT (Hereditær Hemoragisk Telangiektasi), også kjent som Osler-Weber-Rendu syndrom. Men hvorfor betyr denne saken så mye for meg? Min familie har hatt denne sykdommen i generasjoner. For noen år siden mistet jeg min kjære farmor til Osler etter en lang og krevende kamp. Hun var avhengig av blodoverføringer for å leve, helt til det ikke var noe mer som kunne gjøres.

Farmor har alltid vært en stor rollemodell for meg, og hun betyr fortsatt mye for meg. Jeg savner henne utrolig mye. Etter at hun gikk bort har jeg virkelig forstått hvor viktig det er å hjelpe andre mennesker og familier som lever med denne sykdommen. Derfor er dette min hjertesak.

Jeg er bloddonor fordi jeg vet at hver dag er det noen som er avhengige av blodoverføringer for å overleve – slik som farmor var. Det er utrolig viktig å donere blod, da det hjelper så mange, ikke bare de som lever med HHT, men også personer som har vært utsatt for ulykker eller sliter med andre sykdommer.

Å være bloddonor gir meg en følelse av styrke og selvsikkerhet, og jeg er utrolig takknemlig for å ha friskt blod som kan komme andre til nytte. Det føles godt å vite at jeg kan bidra til å redde liv.

Hva er egentlig HHT (Hereditær Hemoragisk Telangiektasi)?

HHT er en arvelig sykdom som påvirker blodårene. Den fører til unormale forbindelser mellom blodårer, noe som kan forårsake blødninger, spesielt i nesen, huden og indre organer. Tilstanden kan variere fra milde symptomer som neseblod til alvorlige komplikasjoner som indre blødninger eller blodpropp.

Denne saken betyr utrolig mye for meg, og derfor deltar jeg i Miss Norway. Jeg ser Miss Norway som en plattform hvor mindre omtalte sykdommer, som HHT og Osler-Weber-Rendu syndrom, kan få oppmerksomheten de fortjener. Som deltaker ønsker jeg å spre kunnskap om HHT, inspirere andre til å bli bloddonorer og støtte videre forskning på denne sykdommen.

Jeg er stolt medlem av Oslers-foreningen i Norge, hvor det jobber mange fantastiske og engasjerte mennesker. Jeg oppfordrer alle til å bidra til å øke oppmerksomheten rundt mindre omtalte sykdommer. Dette er også en måte å hedre min sterke farmor, som kjempet tappert mot denne sykdommen og har vært en stor inspirasjon for meg. Tusen takk, farmor.

Om du ønsker å bli en del av Oslers-foreningen er nettsiden deres her: 

http://www.osler.no/

Tusen takk for at du leste, vi sees i neste blogginnlegg <3 Peace and love fra Leonora

Følg meg gjerne på mine sosiale medier!:

Om du eller noen du kjenner ønsker å jobbe med meg, er det bare å sende meg en melding på min epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: Leonoralysglimt

TikTok: Leonoralysglimt

Personlige Facebook: Leonora Lysglimt-Rødland

Miss Norway Facebooked min: Leonora - veien til Miss Norway 2025

Obs. Bildene i dette innlegget inneholder blod og nåler!

Hei dere!

I dag fikk jeg endelig gjennomføre noe jeg har holdt på i over 1 år!

For det første, jeg har alltid hatt nåleskrekk, fra jeg var liten har jeg vært livredd dem, men gjennom årene har jeg blitt vant til å ta vaksiner, blodprøver og lignende.

Så hva fikk meg til å bestemme meg for å bli blodgiver? – Jeg ble fortalt at jeg ikke fikk lov.

Registrering gjøres på en tablet (Veldig moderne greier)

Alt tilsier at jeg IKKE burde bli det. Jeg hadde piercing i nesa,(Du kan ikke ha piercing i slimhinner) jeg tok tatoveringer jevnlig, (du må vente minst 6 mnd. Etter tatovering) og jeg måtte veie mer enn 50 kg. Irriterende nok veide jeg 48-49 kg. Det er et luksusproblem, men jeg sliter med å gå opp i vekt. Og det var dette som startet det hele.

For ca.7 måneder siden dro jeg på mitt første registreringsmøte. Jeg fikk vite at jeg har bra blod, men at jeg ikke fikk lov til å donere før jeg hadde gått opp noen kilo.

Dette gjorde meg bare enda mer bestemt, jeg tok min siste tatovering på en stund og tok ut piercingen i nesa. I november 2019 dro jeg innom for andre gang. Og endelig! Endelig fikk jeg klart signal (med forbehold at jeg må veies før tappingen.)

I dag donerte jeg for første gang, jeg veide 54 kg!

Siden jeg hadde blitt informert på møtene at 50 kg regelen er der for å hjelpe oss som donerer.

Fordi de tapper det samme hos alle, jo mindre du er, jo mindre blod tåler man å miste. Så jeg var veldig bevisst på alle de mulige bivirkningene jeg kunne få.

Det gikk fortere og mindre vondt enn jeg forventet, nålen var større, men pleieren som stakk meg var veldig snill og flink til jobben sin. Hun fortalte meg masse interessante ting. Hun lot meg til og med holde blodposen når den var full!

Fun fact tid!

Du får snacks og drikke når du donerer.

Bare 2% av den norske befolkningen donerer blod.

Jeg er 0+ (Det vil si blodet jeg donerte kan gå til alle, untatt de med 0-, som bare kan ta imot 0-)

En halv liter blod kan redde tre liv!

Hunder har opp mot 12 forskjellige blodtyper

De mellom 18-65 år kan gi blod.

Menneskekroppen inneholder sirka 0.2 milligram gull.

Du får et donorkort , basicly et klippekort for hver gang du donerer. Du kan "tjene" opp poeng og "kjøpe" kule ting der, jeg vet ikke om dette er unikt for Bergen sin avdeling, men det var ikke en ting jeg forventet. 

Jeg bestemte meg for å bli blodgiver. Hvorfor gjør ikke du?

https://helsenorge.no/bli-blodgiver

Jeg fikk en pin!

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta gjerne en titt gjennom facebook og insta sidnene mine: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/ og https://www.instagram.com/elidaodine/

Håper å høre fra deg!