Hei igjen fine venner!

I dag fikk jeg et stort og spennende drilloppdrag på Inspartum Akademis treningskonvensjon i Oslo. Sammen med to drillvenninner satte vi opp et show med lysende staver, tilpasset temaet deres, "Elektrisk". Stemningen blant gjestene var helt fantastisk, og energien deres ga oss enda mer motivasjon på scenen.

 

 

 

Vi ble møtt med stor entusiasme og fikk en omvisning på treningssenteret Atletica Domus på Ullevål før vår opptreden. Som en ekstra bonus ble vi sponset med treningstøy til showet og fikk besøke ulike stands med smaksprøver på deilige treningssnacks.

Jeg er så takknemlig for at Nordstrand Drillklubb får delta på slike oppdrag. Det er ikke bare en utrolig morsom opplevelse for oss, men også en flott måte å vise fram sporten vår og markedsføre drill til et nytt publikum. Tusen takk til Inspartum for muligheten –dette var virkelig gøy!

 

Vi snakkes i neste blogginnlegg, takk for at du leste <3

 

---

Følg meg gjerne på mine sosiale medier!:

Om du eller noen du kjenner ønsker å jobbe med meg, er det bare å sende meg en melding på min epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: Leonoralysglimt

TikTok: Leonoralysglimt

Personlige Facebook: Leonora Lysglimt-Rødland

Miss Norway Facebooked min: Leonora - veien til Miss Norway 2025

Musikk har alltid vært en hjertelig lidenskap for meg, og jeg elsker ingenting mer enn å spille instrumenter. Gjennom hele mitt liv har jeg utforsket forskjellige instrumenter og dypdykket i deres unike klangverden. Fiolinen var mitt første eventyr, og i hele 7 år fant jeg glede og utfordringer i å mestre dette elegante strengeinstrumentet. Jeg lærte noter og teknikker, og hver gang bue og strenger møttes, følte jeg en fortryllelse som bare musikken kunne skape. Etter fiolinen tok jeg en liten avstikker til celloen i ett år, og jeg ble overrasket over den varme og dybde som utstrålte fra dette mektige instrumentet. Jeg utforsket den lavere rekkevidden av toner og lærte meg å uttrykke følelser gjennom hver eneste buestrøk. Etterhvert falt jeg også for gitar, derfor lærte jeg meg dette på egenhand. Men min lidenskap for musikk stopper ikke der. Jeg elsker også å synge og danse. Når jeg har fri tid, finner du meg ofte øvende inn ulike sanger og koreografier fra ulike musikaler. Jeg føler meg levende når jeg får lov til å uttrykke meg gjennom sang og bevegelse.

Den siste tiden har det bare vært full fokus på danse trening til eventet INC - Mela, et støtte arrangement for å samle penger til Reshma Qureshi som ble holdt nede av hennes egen svigerbror og kastet syre på fordi hun var "for pen". Dette er ikke uvanlig i India men det som er enda mer sjokkerende er at sånt skjer enda, i 2015. Det å ta fra noen deres ansikt på denne måten er som å stjele ens identitet og livslyst. Man lever i frykt for å bli sett av andre og føler at man må gjemme seg hele tiden. At en skal være redd for å bli sett av frykt for hvordan andre skal reagere er som å sitte med skyldfølelse og tro at det er noe galt med deg selv. Den som burde frykte og skamme seg er jo egentlig den som har begått denne fæle handlingen. Jeg håper at lover og straffe regler for slike kriminelle handlinger i India blir mye strengere og at det blir sørget for at disse straffe reglene blir fulgt opp. Skaden som er påført kan da fortsatt ikke endres men menn med denne sinnssyke tankegangen vil ihvertfall ikke tørre å påføre andre slik fysisk og psykisk smerte. 

Inntil dette skjer er det ikke mye annet vi kan gjøre enn å stå sammen for å støtte en person som føler at hun har falt ut av samfunnet på denne måten. Hun trenger å se at vi føler med henne og vil hjelpe henne med å stå på bena igjen og være stolt av hvem hun er som person uten å tenke på hvordan hun nå ser helt annerledes ut. 

Jeg er så stolt over at jeg bor i et land hvor folk tar initiativ til å hjelpe. På dette eventet var det ikke bare etnisk Indere. Her var det også Pakistanere, Tamilere, etnisk Norske og mange med annen minoritets bakgrunn. Det er viktig å huske at vi alle bor på den samme jorden. Om vi i dag støtter en jente fra India, kan det hende at det i morgen er noen som trenger hjelp i et annet land. Vi står sammen for alle! 

Dette klarte vi å bevise på Lørdag ved at vi klarte å samle inn til sammen 27 000 kroner når målet opprinnelig var 2000 dollar. Dette er nok for ikke bare en operasjon men TO operasjoner. 

Jeg og min bestevenninne måtte sette av mye tid de siste dagene vsa jobb for å fullføre denne dansen og øve godt på den. Det føles godt å bruke tid og energi på å forberede en dans som skal fremføres på et arrangement hvor mange andre har gjort akkurat det samme og alle har møtt opp for samme mål, som er å hjelpe denne unge kvinnen.

Opptredenen var en suksé og jeg ser frem til å stille opp på flere slike støtte arrangementer.

Bildet er fra min aller første photo shoot. Det var først her jeg forelsket meg i det å stå foran kamera! Intervjuet med avisen utrop fikk meg til å tenke tilbake på hvordan det hele startet, altså interessen min for modell arbeid og misse konkurranser.

Utrop er Norges eneste nyhetsportal, avis og TV som har nyheter, aktualiteter og debatt om det flerkulturelle Norge. Var veldig glad for at de ville intervju meg. Gjorde ingen store forberedelser, bare leste over motivasjons brev og notater jeg har skrevet til meg selv. Var heller ikke nervøs, bare bablet i vei så journalisten slapp å stille så mange spørsmål. Jeg tror at når man vil noe veldig sterkt så er man ikke lenger nervøs og det er heller gøy å gjøre ting man ellers kanskje ikke hadde turt. Som for eksempel dansen jeg skal fremføre på støtte arrangementet på lørdag. Ellers hadde det kanskje vært litt nervepirrende men nå som jeg er Miss Universe Norway kandidat og jeg vet at dette er et arrangement som støtter en sak jeg har mye medfølelse for, gleder jeg meg heller til å fremføre denne lekne uskyldige dansen, hvor vi ser ut som to gode venninner som leker og danser i regnet. 

Har øvd en del i dag og begynner å huske nesten hele koreografien men nå må vi lage enda litt til koreografi i morgen for å gjøre dansen litt lengre. Den burde jo vare i minst to og et halvt minutt. Har også rukket å trene på show walk og litt vanlig hjemme-trening. Jeg pleier å trene litt ved å se på instruksjons videoer på youtube om jeg ikke rekker å dra på treningssenteret og det blir sent. Bruker bare youtube på TV'en, også har jeg god plass og litt vekter og slikt hjemme så det går jo kjempe fint!

Håper på å se resten av jentene litt mer for det er jo gøy at vi alle jobber for det samme målet, og det betyr at vi på en måte er ganske like.

Nå får jeg si god natt og gjøre meg klar til sengs.

Natta kjære Misse bloggere og lesere <3

 

I går var jeg på jobben på dagen. Jeg jobber som pleieassistent på et sykehjem og noen ganger jobber jeg på dagsenteret der. Her har jeg jobbet i 5 år vsa studiene på vg og mens jeg tok bacheloren min i London pleide jeg å komme ned og jobbe i feriene. Jeg har vært så heldig som har hatt beste venninna mi som jobber med meg. Vi har kjent hverandre siden barneskolen og ble veldig gode venner på ungdomsskolen. Da vi havnet på samme vg var det ikke lenger mulig å skille oss. Denne jenta har vært der for meg når enn jeg har trengt noen og hun gjør bokstavelig talt alt for meg! Jeg er så stolt over å ha en sånn venninne i livet mitt! Om vi ikke møtes ofte snakker vi lenge på telefonen hver dag og holder hverandre alltid oppdatert om alt! Hun har et så godt hjerte at det er ikke mulig å ikke smelte av å ha henne nær.

Siden hun har danset klassisk Indisk dans i 10 år og er danselærer for barn er det hun som har laget nesten hele koreografien for dansen vi skal fremføre sammen på INC - Mela, støtte arrangementet for Reshma Qureshi som ble rammet av enda et syre angrep i India. Jeg ser ut som en amatør i forhold til henne når vi øver på dansen. Indisk dans er sååå mye vanskeligere enn det det ser ut som. Særlig når man ikke er vant til å bruke kroppen på den måten.

Jeg kunne også bidratt med å være med på moteshowet men moteshow har jeg gjort så mange ganger nå at det hadde vært for enkelt. Jeg ville utfordre meg selv og fremføre noe som er vanskeligere for meg, noe jeg må bruke tid og energi på. Jeg var så utslitt etter jobb og mange timers danse øving i går at jeg sovnet på sofaen i 10 tiden. Det viktigste er uansett at jeg sitter igjen med god samvittighet for at jeg bidrar med en så søt pg leken dans på et arrangement hvor alle er samet for å støtte en så god sak!

 

Jeg håper på å kunne bidra på flere slike arrangementer.