Foto: Rune Johansen 

Når det snakkes om "trans" er det mange som tenker på biologiske menn som vil bli kvinner, og biologiske kvinner som vil bli menn. Det er imidlertid ikke så enkelt som man skulle tro. Hva vil det si å være trans og hva er det vi transpersoner ikke snakker som? 

Ikke bare trans 

Begrepet "trans" går under kategorien kjønnsdysfori, som betyr at det kjønnet man er født som ikke samsvarer med hva en opplever å være, mentalt. Det er likevel ikke alle som ønsker å gjennomføre kjønnsendrende kirurgi, ha barn osv. For noen holder det å med hormonell behandling, og/eller at vedkommende kun blir talt til med korrekt navn og pronomen (han/henne), for å bli tilfreds. Andre velger å gjennomføre kirurgiske inngrep og øve på stemmebruk for å føle seg mer hjemme i egen kropp og sinn. Ingen personer er like og ikke alle ønsker å motta behandling i like stor grad. Trans er ikke svart på hvitt. 

Trans vs Crossdressing

Trans blir ofte forvekslet med crossdressing da i enkelte tilfeller kan både transpersoner og crossdressere kle seg som motsatt kjønn. Utover dette er det likevel snakk om 2 helt forskjellige kategorier, trans og crossressing har ingen affiliasjon, og jeg skal forklare hvorfor;

Crossdressing er en livsstil og for noen en fetisj, mer som en lek. I motsetning til trans har crossdressere ingen problemer med kjønnsdysfori. De kan skifte mellom kjønnsuttrykk uten problemer. Det er kun snakk om et antrekk og rollespill.

Transpersoner, på den andre siden, kan også skifte mellom kjønnsuttrykk, men dysforien/følelsen av å være utilfreds i egen kropp vil alltid være der, i hvert fall for de som fortsatt er i den kjønnsendrende prosessen. Å være trans er ikke et valg slik crossdressing er. 

Ikke forberedt  

Frem til jeg begynte på hormoner trodde jeg alltid at med behandling får man drømmekroppen etter en viss tid, mens man ikke føler en ting. Jeg var imidlertid ikke forberedt på hvor omfattende hormonell behandling faktisk er og hvordan dette ville endre livet mitt for alltid. Det kan være en fordel at du er innforstått med mulige endringer og risikoer, spesielt før du evt. begynner med denne behandlingen selv: 

Resultatene man oppnår ved hormonell behandling varierer i stor grad og det er mange faktorer som spiller inn. F.eks. slutter hoftene å utvikle seg rundt 25 års alderen, og da har ikke hormoner en effekt på dette området uansett. Genetikk spiller også en stor rolle (jeg har selv opplevd at hormoner har hatt en stor effekt på hofter og at jeg begynner å oppnå ønsket kroppsfasong, men siden jeg er fra Thailand har bryst veksten vært noe skuffende). Ikke sammenlign deg selv med de resultatene andre oppnår. Dine resultater med hormoner er helt individuelle. 

Kroppen reagerer forskjellig på hormonell behandling, fra person til person. Mitt første medikament tok nesten livet av meg bokstavelig talt, og jeg slet med etterdønninger i lang tid etterpå. Dette satte dype spor i meg mentalt, jeg ble virkelig redd. På den andre siden er kjæresten min også en trans kvinne, og hun bruker akkurat dette medikamentet hver dag, uten noen problemer. 

Noe jeg også ikke var forberedt på var humørsvingninger. Da jeg hadde gått på hormoner i et par måneder opplevde jeg mine første humørsvingninger, som følge av hormonell ubalanse. Jeg kan beskrive det som en plutselig sterk og overveldende følelse, akkurat som om en vanlig reaksjon eller følelse blir tusen ganger sterkere enn normalt. Jeg opplevde også å få plutselige følelser eller innvendinger ut av det blå. Fra den verste perioden husker jeg at jeg en gang begynte å skrattle og strigråte samtidig fordi kjæresten min spurte om jeg ville ha et glass vann, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. (Så mye for et jernteppe). Dette har siden roet seg, men det hender at jeg har sporadiske dager. Slik atferd er helt normalt, og forekommer mest i den første perioden når man begynner på hormoner, men ikke alle opplever humørsvingninger i like stor grad. Kjæresten min, på den andre siden, har vært i hormonell harmoni hele veien. 

Frykten 

Foto: Rune Johansen

I dag er det stordebatt rundt det at trans kvinner kategoriseres som kvinner (som f.eks. i sport og at trans kvinner bruker dame garderober osv.). Selv bruker jeg dame garderoben på treningssenteret og har ikke hatt noen ubehagelig opplevelse så langt. Dette har jeg også tatt opp med ledelsen på det aktuelle senteret, og jeg kjenner flere av de som trener der. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Fra jeg begynte på senteret tok det nesten et halvt år før jeg turde å bruke dame doen (ikke en gang garderoben), og dette var første gang jeg brukte en fasilitet for kvinner noensinne. De som synes det er ubehagelig at trans kvinner personer bruker dame garderober og er redde for sånne som meg, er kanskje ikke klar over at jeg som trans kvinne er mer redd for dem enn de er for meg! I begynnelsen måtte jeg gjøre mitt beste for å skjule at jeg ble nervøs hvis det kom en biologisk kvinne inn i garderoben mens jeg skiftet. Jeg snudde ryggen til for å ikke risikere å bli anklaget for seksuell trakassering hvis jeg så mye som ser på et hårstrå, og tanken på at noen kan finne på å slå meg ned er alltid der. Det er bare i hodet mitt, men frykten er ekte. Fra meg har du ingenting å frykte. Jeg bruker ikke mitt kjønnsuttrykk som en unnskyldning for å oppholde meg rundt andre kvinner. I dag ville jeg følt meg direkte utrygg i en herregarderobe da kroppen min har utviklet seg mye etter at jeg begynte på hormonbehandling. Det er kun snakk om personlig sikkerhet. 

I motsetning til hva noen tror, oppsøker jeg ikke folk for å fortelle dem at det å være hetro er feil og at det gjør meg ubekvem (noe det slettes ikke gjør). Jeg prøver heller ikke å påvirke andre slik at de selv skal bli trans eller utfordre deres egen kjønnsidentitet. Trans er ikke noe man blir, det er noe man er til å begynne med, og det er opp til hver enkelte av oss å finne ut hvilket uttrykk man selv har. Jeg bryr meg ikke om hvilket uttrykk noen har hvis det føles riktig for dem. Dette er ikke min sak likevel. Vi transpersoner blir anklaget for akkurat dette - at vi prøver å påvirke folk (også barn) og stadig dytter vårt kjønnsuttrykk på andre. Det er usaklig til å begynne med, og det kommer alltid fra folk som mangler kunnskap. Du vil aldri høre noe slikt i LGBTQ+ samfunnet. Det er nesten fascinerende hvordan noen kan bli så opphengt i hvordan andre velger å leve deres liv, når man har sitt eget liv å være bekymret for.

Har du noen gang lurt på hvorfor vi ikke feirer "straight pride"? LGBTQ+ har alltid vært en undertrykket minoritetsgruppe. Tenk at før var homoterapi lovlig og frem til 2016 krevde rikshospitalet at trans kvinner som ønsket å skifte kjønn på papir måtte bli tvangskastrert. Jeg skiftet juridisk kjønn bare 3-4 år etter dette, og på den tiden var jeg ikke klar over denne forskriften. På toppen av dette er det i dag mange som har veldig sterke meninger om transpersoner, selv om de ikke kjenner oss engang. Klart vi som er trans er redde, men så har verden også kommet et godt stykke frem.

Jeg, som de fleste transpersoner, ønsker bare å leve et lykkelig liv i fred. Metaforisk sett, å være redd for meg er litt som å være redd for en edderkopp; du kan velge å la meg være i fred, eller så kan du tråkke på meg til tross for at jeg ikke har gjort noen ting mot deg. Dette gjelder også hvis du møter transpersoner i det offentlige. Verden er bare så stor så tenk at i det offentlige må vi prøve å dele det lille området vi har. Det jeg håper på er at vi som mennesker kan respektere hverandre, selv om man ikke skulle forstå eller være enige om alt. Så lite skal til for at verden skal bli litt bedre. Jeg er alltid åpen foe en sivil diskusjon.   

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen

Illustrert FOMO. Foto: Privat

I dag lever vi i en verden der man kan kan bestille take away på timen og følge med på nyheter fra hvor som helst i verden, kun med hjelp av mobiltelefonen. Mange tar for gitt friheten til å kunne ringe en venn når som helst, like venners innlegg på Instagram og streame filmer på nett, men hvor fri er man egentlig? Når jeg gikk på barneskolen hadde jeg en liten rød flipp - telefon med et spill hvor man er en slange. Målet var å spise epler mens man navigerte rundt på skjermen. Spiste man et eple ble slangen lengre og hvis slangen kolliderte med seg selv startet spillet på nytt. Utover dette hadde jeg bare muligheten til å sende SMS og ringe, telefonen brukte jeg lite. I dag er mange telefoner langt mer avanserte og sosiale medier kommer med helt andre betingelser og vilkår.

Privatliv 

er noe man gjerne holder for seg selv, om man ikke diskuterer dette med venner eller kjæresten, skjermet fra offentligheten. Det er lett å tenke at man også er trygg på mobiltelefonen når alt er kryptert og beskyttet bak ditt eget fingeravtrykk, men så feil kan man ta. Cookies / informasjonskapsler dukker opp hele tiden og mange bryr seg ikke om dette. Kanskje du iblant bare har akseptert dem uten å lese gjennom betingelsene som ofte er på mange sider. Mye av dette er bare støy og kan være kjedelig å se gjennom, men om du bare aksepterer betingelsene blindt kan du risikere å gi samtykke til noe du ellers aldri hadde gjort! Kunstig intelligens (AI) følger med på alt du gjør og publiserer. Alt du gjør på nett kan spores, og det er en sannhet i dette utsagnet. Jeg har selv opplevd å ha funnet gamle bilder og en kampanje jeg startet for mange år siden, på nett, bare ved å søke på mitt eget navn - og det er langt fra det verste som kan skje! Å legge ut et bilde ute av kontekst kan være gøy i det øyeblikket, men når det samme bildet dukker opp mange år senere, publisert av en helt fremmed, blir det en helt annen situasjon. Det kan være veldig ubehagelig å miste kontroll på personlig data, og det skal så lite til! Du trenger ikke å bli hacket, andre kan utnytte ting du har sagt og gjort i fortiden, og det kan være hvem som helst. Det å kunne være anonym på nett har fordeler og ulemper på samme tid (dette gjelder ikke bare privat data og sensitive opplysninger. Ta f.eks. nettmobbing). 

Illustrasjon fra Google i det jeg skriver dette blogginnlegget.

Ved å søke på meg selv finner jeg med en gang bilder fra mitt presseoppslag (EAvis), at jeg er med i en cosplay gruppe på FaceBook og et lys jeg la igjen i en online dødsannonse for noen jeg kjente m.m. Alt du legger ut på nett kan teknisk sett spores og ikke alt kan være like lett å fjerne når det først er ute! Tenk deg nøye om før du publiserer noe som helst.

FOMO

er frykten for å gå glipp av det som skjer rundt deg, at du misliker tanken på at andre har det gøy uten at du er til stede. FOMO rammer nesten alle sammen og mange legger ikke merke til det. Har du noen gang surfet på telefonen mens du bare venter på at noen skal like et av dine innlegg på sosiale medier, ringe deg eller følger du nøye med på hva / hvor / når dine venner legger ut storier? Dette er FOMO. Man blir opphengt i hva som skjer i den digitale verden og glemmer alt annet.

På det innledende bildet ser du et soleklart eksempel på FOMO. Jeg sitter på restaurant med Evelynn og et bekjent par, i Brussel. Mens Evelynn og mannen går for å hente maten sitter jeg og kjæresten igjen ved bordet. Jeg kan ikke huske hva jeg holdt på med på telefonen, men det ser ut til å ha oppslukt meg fullstendig. Når jeg ser dette bildet i dag tenker jeg det var flaut og jeg skulle selvfølgelig ha snakket med jenten til de andre kom tilbake. Selv om ingen skade har skjedd og alle parter er i dag på god fote, er dette ingen god presentasjon av meg som person, eller hvem som helst for den saks skyld! Det handler om å forebygge FOMO og vise respekt for de som er til stede i en sosial situasjon.

  Foto: Evelynn

FOMO er en avhengighet og sosiale medier er årsaken. Det hjelper også lite når store deler av verden er digital, inkludert bank konto og betalingsmetoder. I dag blir vi nesten hjelpeløse uten telefonen, men det er også svært viktig at man ikke glemmer verden utenfor. Jeg oppfordrer alle til å legge vekk telefonen litt oftere og leve i øyeblikket. Ikke ha telefonen ved bordet, og ha den i flymodus når du sover. Det er så lett for at den blir en distraksjon og den tiden du bruker på nett får du aldri tilbake i den virkelige verden!

Dette bildet er kun en illustrasjon og et underholdningsbidrag til dette blogginnlegget.  

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎

 Foto: Evelynn

Foto: Privat.

Solen har endelig gått ned bak Bergens høye fjell. Gaten utenfor vinduet mitt ligger øde og forlatt, de som ikke sitter å ser på TV i godstolen har gått til sengsfor lenge siden - men i byen er det liv og røre. I sentrum myldrer det av folk som prater sammen, ler og roper etter hverandre. Noen går i grupper mens anre går alene, noen sjangler til og med når de går, og en og annen stakkar brekker seg i buskene bak busskuret. Midt i alt dette står Politiet med cruiser lys på taket, og følger nøye med. Dette kommer til å bli en lang natt og det vet de godt.

En natt på byen kan virke pirrende dersom du ikke har fått oppleve dette før, men det er noen ting du må vite før du vandrer ut i natten, for din egen sikkerhet først og fremst; 

Det finnes mange typer nattklubber.

Fra kjelleren under en fotballpub til øverste etasje i en toppleilighet, utvalget av utesteder er stort så det kan være lurt å vite nøyaktig hva du går til. Gjerne les om utestedet på forhånd før du tar turen. Det kan være kjipt å være den yngste i en pub der de fleste kundene er godt voksne menn, og du vil heller ikke være den eldste i en "russeklubb" der de fleste bare så vidt har fylt 18 år, og musikken er så høy at man blir døv. Finn et utested der du selv føler du hører til. De fleste utesteder har en aldersgrense mellom 18 og 20 år. Er aldersgrensen høyere kan dette være ulovlig. 

"Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering. Etter en endring av likestillings- og diskrimineringsloven sommeren 2017 har Diskrimineringsnemnda slått fast at urimelige og usaklige særaldersgrenser på 23/25 år så vel som øvre aldersgrenser i utelivsbransjen er ulovlige".

Gå sammen med venner.

Det høres kanskje ut som klisje, men man er alltid tryggere når man går sammen, spesielt den sjeldne gangen man møter noen som ser etter trøbbel (folk er som regel hyggelige, med dette kan skje hvem som helst). Går du alene, si ifra til venner eller familie på forhånd slik at du kan være sikker på at du kan ringe om det skulle skje noe ubehagelig. Du kan også dele din lokasjon på telefonens GPS og hold deg til den delen av byen du kjenner. Unngå bakgater og avsidesliggende områder. 

Ta med ekstra klær.

Skal du på tema fest kan det være greit å ta med seg et ekstra skift. De fleste utesteder har en do der man kan skifte antrekk så man slipper å gjennom byen i et veldig utringet antrekk. Alternativt anbefaler jeg at du har på deg en jakke eller kåpe, eller får noen til å kjøre deg til og fra det aktuelle utestedet. 

Alkohol? 

Når det kommer til alkohol anbefaler jeg at du ikke drikker på klubben selv om dette kan være fristende for noen, og det handler ikke bare om at man kan ha det gøy uten alkohol. Først og fremst er alkohol på utesteder svært dyrt, det kan koste nesten 100 kr per enhet, og du må aldri sette fra deg glasset uten tilsyn. Hvem som helst kan da tukle med innholdet og det siste du vil er å våkne opp i en ambulanse eller verre. De gangene jeg kjøper noe i baren har jeg alltid et sugerør og dekker resten av flasketuten med tommelen når jeg er på dansegulvet. Av og til kan alkohol være greit, men da anbefaler jeg at du organiserer et vorspiel i stedet. Dette er billigere og tryggere. 

Du kan akseptere en drikk fra andre.

Om noen spør om de kan kjøpe en drikk til deg er dette en invitasjon fra deres part, gjerne i et forsøk på å bli mer kjent med deg. Ved å takke ja aksepterer du invitasjonen for å slå av en prat, men det er alt, og du blir ikke pålagt noe som helst i å takke ja. Samtalen kan være god uten at du føler at vedkommende er en match. Tar du imot en drikk betyr det ikke at du må ta vedkommende med hjem av den grunn, og dette er ikke uhøflig på noen måte. Det er imidlertid uhøflig dersom du aksepterer invitasjonen, men ghoster vedkommende så snart du har fått drikken. Og en ting til; aldri aksepter en drikk direkte fra en fremmed. Gå sammen til baren så du ser at bartenderen tar seg av drikken, og at ingen tukler med innholdet. 

Seksuell trakassering.

Hvordan du danser og kler deg er ikke en invitasjon for at folk skal være ufine, med mindre du selv ønsker det. Seksuell trakassering kan være alt fra en kommentar til fysisk kontakt. Det er aldri greit å tråkke inn i andres personlige boble uten samtykke. Vær tydelig på dine grenser og tør å si ifra om noen går over streken. Du er på klubben for å ha det gøy, tross alt. 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Dette blogginnlegget er basert på mine opplevelser fra netter på byen. Jeg håper det kan være til hjelp og jeg oppfordrer alle til å ta forhåndsregler så dere er trygge når dere er ute om natten ❤︎   

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Nå kan du stemme på din favoritt Finalist i Miss Norway 2024!

For å stemme på meg send MISSSU 3 til 2401.

Du kan stemme så mange ganger du vil!

20,- kr per sms.

Du kan også støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!