fbpx

Photoshooter

I går var jeg på photoshoot hos Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Dette er første gang jeg stiller i et profesjonelt studio og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men spent var jeg. Jeg vil ikke avsløre for mye her og nå om selve castingen, men det skulle imidlertid vise seg at dette kom til å bli litt mer enn en ordinær photoshoot slik det jeg hadde sett for meg. Jeg skal fortelle dere om en episode som oppstod under det andre opptaket på settet.

I begynnelsen gikk alt tilsynelatende normalt. Lys, kamera, action! Jeg poserte foran kameraet, stirret tankefullt ut i luften mens blitsen suste. Jeg vet ikke hvor mange bilder vi tok, men jeg gikk nesten tom for poseringer. Det var da jeg kom ut av badet etter å ha skiftet til antrekk #2, jeg gikk inn i studioet og kastet et raskt blikk på fotografen, men da vendte meg mot settet frøs jeg fast. 

Den lå på bordet ved siden av sofaen. Jeg innså fort at det jeg så på var en ekte pistol av typen M9 Beretta! Jeg har generelt lite kunnskap om skytevåpen, men jeg vet med hånden på hjertet at det var ingen våpen på settet da jeg ankom, og våpen var ikke nevnt noe sted i kontrakten mellom meg og studioet. Blodet mitt frøs til is og hjertet hoppet over et slag. 

"Nå dør jeg" tenkte jeg.

Det er allerede farlig å være kvinne i dagens samfunn, og det at jeg er trans kvinne gjør meg enda mer sårbar. Når jeg tenker tilbake hadde jeg plutselig gått i den mest klassiske fellen som finnes i nesten alle skrekkfilmer der ute: jeg kom alene, omgivelsene var varme, fotografen var veldig hyggelig, stemningen var høy - jeg hadde til og med aksepter et glass vin mellom settet, det hadde ikke falt meg inn at noen kunne ha tuklet med innholdet i glasset mens jeg ikke så på. Jeg kjente det knøt seg i magen. Likevel festet jeg masken til antrekket mitt bak ørene, og prøvde å holde hodet kaldt. Panikk var det siste jeg trengte. På film hadde hovedkarakteren så klart kastet seg mot pistolen, men jeg var stiv av skrekk. Magasinet var i og jeg antok på det grunnlaget at våpenet var ladd. Adrenalinet fosset gjennom meg. Hva om jeg kom til å rote det til? Hva om jeg kom til å bli overmannet? Det eneste jeg kunne tenke var at jeg hadde akkurat trosset alt som heter "allmenn sikkerhet", og nå kom jeg til å bli skutt, og skyteren ville forgripe seg på mitt lik for hva jeg visste. Kanskje han ikke ville skyte meg først heller. Fotografen plukket opp pistolen og i det øyeblikket så jeg livet mitt spille i reprise foran øynene mine. Jeg hadde akkurat feiret valentinsdagen med kjæresten min forleden dag. Vi var så lykkelige sammen. I dag våknet jeg opp ved hennes side. Var det siste gangen jeg ville se henne? Var dette siste gangen jeg hadde fortalt henne at jeg elsker henne så høyt? Min skjebne var ikke frivillig, men det spilte ingen rolle. Jeg var ferdig. Jeg holdt en tåre tilbake og stålsatte meg.

Det neste som skjedde var alt annet enn hva jeg hadde sett for meg. Det var egentlig det siste jeg hadde forventet, tross alt. En serie av noe så vanvittig at det går ikke an; Fotografen ga meg pistolen hans og jeg kjente med en gang at noe var riv ruskende galt. Ikke bare det faktum at den kommende drapsmannen min ga meg hans eget våpen, men våpenet føltes feil. Dette var ikke en vanlig Beretta. I det jeg innså hva som faktisk skjedde brøt jeg sammen i lettelse. Pistolen var laget av plast! Jeg holdt et leketøy i hendene! For et øyeblikk siden trodde jeg at jeg var ferdig. Nå kollapset jeg på gulvet mens jeg fikk høre at fotografen skulle etter planen skulle gjøre meg bevisst på pistolen idet jeg kom inn, men dette skjedde ikke da han ble distrahert av kostymet mitt. Da jeg hadde somlet meg spurte jeg om pistolen hadde en funksjon i det hele tatt, til hvilket jeg fikk høre at det var en replica som ikke kunne skyte. Det skulle han ikke ha sagt fordi like etterpå deaktiverte jeg sikringen, pekte pistolen tilfeldig mot soverommet og trakk av. Det lød et mildt "pang" og lyden av en BB kule som spratt vegg imellom gjallet gjennom hele studioet. Pistolen var aisoft og jeg hadde akkurat sørget for at den nå var ladd med 11 minus 1 kule. Det var like før lampen på nattbordet leverte inn tøflene også. På nytt var jeg sjokkert, men glad jeg ikke knuste noe. Det tror jeg forresten ikke jeg hadde tatt ansvar for under disse omstendighetene, heller.

Da støvet hadde lagt seg måtte jeg rett og slett klemme fotografen. Hele scenarioet hadde kokt hjernen min og nå var jeg et nervevrak, men det var ingen harde følelser. Trusselen var borte vekk. Fotografen hadde full forståelse for mitt sammenbrudd og innrømmet at tabben var på hans side, men var det en overreaksjon fra min side lurer jeg på? Det tok litt tid før jeg fikk roet meg helt ned, men endelig fortsatte vi med photoshoot'en. Jeg fikk vite at pistolen hadde bare vært fremme en gang før, under en photoshoot med en annen modell, og den hadde aldri blitt avfyrt - det var til jeg kom. For å unngå en lignende situasjon igjen bestemte fotografen seg for å kaste pistolen i bosset, men i siste øyeblikk endret han mening og spurte om jeg ville ha den selv. Dette er kanskje et av de bizarre øyeblikkene der man ikke vet hva man skal si, men jeg tenkte at pistolen har mer nytte i mine hender enn i bosset, så jeg tok imot beskjedent.

PROMO shot - Ft. Celly Jane x Akali KD/A. Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Alt i alt var dette en ganske så innholdsrik photoshoot. Jeg fikk bilder, god vin og en airsoft pistol. For meg holder det i grunn med bildene, men nå har jeg også det lille ekstra slik at jeg kan huske denne dagen for livet. Nå ler jeg av det hele, og jeg har lært litt om det å være smart på gaten og i studio. Jeg er glad for å dele denne historien med dere og for å komme hjem til min kjære Amy.

Jeg har flere kapitler som skal skrives, tross alt! ❤︎ 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

99 Hits

Jeg reiser til Brussel!

Utlandsterminalen på Flesland (BGO) Foto: Amy

På fredag 09. Februar reiste jeg til Belgia sammen med kjæresten min. Originalt var planen at hun skulle reise alene for å møte noen gode venner av henne i Brussel. Dette var planlagt god tid i forveien, men da jeg på kort varsel også ble invitert til å bli med, kunne jeg selvfølgelig ikke si nei. Jeg hadde aldri vært i Brussel før og jeg er sjeldent den som slår av en gyllen mulighet til å bli med på nye eventyr. 

Morgenen vi reiste var det skikkelig kaldt. Solen hadde ikke stått opp og klokken 7 var jeg oppe og fomlet i mørke etter klær og koffert, i halvsøvne. Taxi turen tok ca 18 minutter og rundt 10 tiden var vi på Flesland (BGO). Det er alltid litt stress å reise og spesielt å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg bekymrer meg alltid litt for hva om de konfiskerer sminken min? Har jeg glemt å fjerne en brødskive fra bagasjen? Husket jeg å slukke lysene hjemme? Heldigvis gikk alt bra. I 12 tiden satt vi å ventet ved gaten og etter en halv times forsinkelse var vi klare for boarding. Neste stopp; Brussel! 

Celly Jane foran Brussels Town Hall. Foto: Amy.

Foto: Amy

Det var stort å komme til Belgia. Jeg kan ikke så mye om landet fra før, og ble overrasket da jeg hørte at Fransk er et av hovedspråkene der. Jeg synes også det var litt underholdende da jeg har studert fransk på skolen, og det er ikke så langt unna Italiensk, og min kjæreste er fra Italia. Ikke at jeg kan snakke språket flytende, men jeg kan noen ord (alle har jeg lært av kjæresten, ikke alt er like formelt). Når det kommer til fransk kan jeg betale for meg i kassen og bøye verb like stødig som en nyfødt giraff kan gå - med andre ord det går akkurat!  

Under oppholdet bodde vi hos vennene av kjæresten min, fra nå kan vi kalle dem "herr og frøken Nugget". Nugget'ene er fantastiske mennesker og de tok oss så godt imot da vi kom. De hadde til og med kjøpt ny madrass og tøfler for kjæresten min og meg. Vi delte huset sammen med 3 katter og en hund. Jeg er vandt med dyr og her var det virkelig plass til alle i leiligheten. Tidligere har Amy og jeg spilt Sea of thieves med Nugget paret og jeg ble litt kjent med paret, men dette var altså første gangen jeg møtte dem begge i person. At de ga meg et godt førsteinntrykk er å underdrive!

For meg var det største opplevelsen å se Brussels Town Hall på lørdag, men Brussel i seg selv er en fantastisk by med så mye å by på. Hvis du skal ut anbefaler jeg at du tar på gode sko! Snakker av erfaring, jeg har gått med høye hæler i Romas gater en gang og det gjør jeg nok ikke igjen med det første!

Natt i Brussel. Foto: privat

Parkeringshus under Airsoft arena i Brussel. Foto: Amy

På søndag dro vi til et ukjent område for å spille Airsoft. Det nærmeste jeg har kommet Airsoft er lasertag og paintball. Disse aktivitetene er vesentlig forskjellige fra Airsoft, men jeg hadde en anelse om hvordan spillet ville foregå. 

Airsoft er en hobby/sport som inneholder realistiske våpen replica'er, som skyter små plast kuler (BB kuler). Du finner alle typer våpen drevet av gass, springfjær og elektriske mekanismer. Airsoft kan brukes på både blink og mennesker, men kun under visse forhold. Airsoft er ikke ekte våpen! Du kan eie Airsoft våpen kopier dersom du er over 18 år og bruker dem på privat område. Det er ulovlig å bære våpen eller kopier av våpen på offentlig grunn. Det er pålagt å bruke vernebriller under hver runde, men jeg anbefaler å bruke full dekkende verneutstyr. Selv om det er relativt trygt å bli beskutt av plast kuler er det vanlig at man kan ende opp med blåmerker og sår om man ikke er skikkelig beskyttet. Våpen drevet av gass kan etterlate seg kuler sittende fast i veggen, så vernebrillene sier seg selv. Jeg kan ikke nevne beskyttelses utsyr nok! Avhengig av scenarioet, blir deltakere delt opp i team der målet er å dominere/eliminere motstander teamet, ved bruk av våpen og militær taktikk (som capture the flag eller domination). Realisme er nøkkelordet og man må tåle litt smerte for å delta.  

Airsoft turneringen fant sted i et forlatt kontorbygg. Herr Nugget var med på å arrangere hele opplegget. Det var mange spillere til stede og stemningen var høy. Jeg hadde bare på meg vanlige klær, men ble tildelt en ansiktsmaske med metallgitter foran øyne og munn, og senere fikk jeg tak i hansker. Riflen du ser på bildet er en standard M4 assault rifle med semi og full auto (i arenaen var kun semi auto tillat). Noen av deltakerne hadde med seg egne våpen med modifikasjoner, og var iført fullt militært utsyr og camo. Ferdighets nivået på arenaen varierte stort. Vi spilte 4 runder der vi ble delt i 2 team. Oppgaven var bla. å skyte flest personer, finne baller gjemt i bygget og bringe disse tilbake til basen, dominere områder i bygget lengst mulig,  og å finne en "bombe" som var gjemt i bygget og aktivere / deaktivere den. Hver gang man ble skutt måtte man tilbake til basen og vente i noen minutter før man var tilbake i spillet. Her Nugget sørget for at hele gruppen var på samme team så jeg følte meg litt mer trygg. 

Airsoft er mentalt og fysisk krevende. Man må være bevisst på omgivelsene sine til enhver tid, bruke sansene, kommunisere med laget og holde hodet kaldt. Man løper og søker dekning, kulene fyker, hjertet dunker og adrenalinet er høyt. Det krever en viss mentalitet for å bære en rifle høyt og vite at når som helst kan en fiende dukke opp rundt hjørnet, og da må du skyte først! For meg som ellers er en jordnær person og som ikke liker vold var dette ekstra spennende, spesielt da jeg i de første rundene spilte uten beskyttelse på hendene (ikke mitt valg). Det var en artig opplevelse og jeg fikk utfordret meg selv skikkelig. På et tidspunkt ble jeg skutt i kneet og det kjente jeg, men jeg tok igjen med samme mynt og pepret i hvert fall 3 stykker med mine egne kuler. Allerede dagen etterpå var smerten og blåmerket nesten helt borte. Airsoft er en god aktivitet for å utfordre deg selv, og du vil ha muligheten til å bli kjent med flere som brenner for Airsoft. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve dette. 

På søndag tok Nugget'ene oss til Wolf i Brussel. Dette er en restaurant bygd om til en messehall med flere sammensatte boder som selger mat fra hele verden. Det er litt som matfestivalen i Lillesand kommune, bare innendørs og betraktelig mye større.

Mens Nugget paret og kjæresten min koste seg med Italiensk pizza, satte jeg til livs en pokébowl som bestod av ris, sushi laks, agurk, mango og mye annet godt. Dette var min første pokébowl faktisk. Jeg er en kvinne som setter pris på det lille ekstra så til dessert skjemte jeg meg bort med en herlig cookie dekket av 24 karat bladgull. Du hørte riktig! Dette var et måltid jeg tror selv Kongen på havet hadde verdsatt. Den desidert dyreste cooki'en jeg noen gang har betalt for, men med tanke på anledningen var dette en opplevelse for livet. #worthit! 

I leiligheten til Nugget paret før vi drar til en pub, søndag. Foto: privat.

Alt i alt har dette vert en stor suksess og jeg koste meg masse i Brussel denne helgen. Takk til Min kjæreste Amy og kompani herr og frøken Nugget for å ha bidratt til å gjøre denne reisen mulig. Dere er alle fantastiske mennesker som jeg setter så stor pris på! Jeg vil huske denne opplevelsen for livet og ser frem til flere eventyr med Nugget & Co ❤︎ 

 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

 

 

112 Hits

Photoshoot - deler noen av bildene

IMG_2867

 

Fotograf: Robin Kaldhusdal


Photoshoot med Robin Kaldhusdal


12 mai møtte jeg fotograf Robin Kaldhusdal for en utendørs photoshoot i Oslo. Dette var første gangen vi jobbet sammen, noe som var veldig spennende. Robin er utrolig dyktig og veldig hyggelig å jobbe med! 

Det var en veldig varm og solfylt dag, som var veldig fint, men egentlig ikke helt optimalt for kameraet. Men vi fant litt skygge blant trærne og utnyttet tiden godt når det var overskyet innimellom. 

Her kan dere se noen av bildene vi fikk. Det ble mange veldig bra bilder, som jeg gleder meg til å dele mer av fremover!

Dere må gjerne følge meg på instagram @odaendestad, der jeg også deler bilder fra photoshooten. 


Fotograf: Robin Kaldhusdal


Håper dere har hatt en fin helg! 

♥ Oda


Dersom du skulle ønske å samarbeide med meg, ta gjerne kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

312 Hits

Sniktitt - semifinale bilder

(Fotograf: Tove Hellesvik)

For noen uker siden var jeg å tok bildene mine til semifinaleuttaket. Dette var første gang jeg har hatt en photoshoot, så jeg var ganske spent! Vi var veldig heldige med været, så det var varmt og strålende sol hele dagen. Vi fikk en del publikum ettersom vi bestemte oss for å ha photoshoot på en søndag midt i Oslo by. Så jeg fikk virkelig testet ut det å ha publikum. Men jeg synes det var veldig gøy! Fotografen min heter Tove Hellesvik, og jeg ble veldig fornøyd med hvordan bildene mine ble. Jeg gleder meg masse til å vise dere alle bildene til semifinaleuttaket!

 

 

886 Hits

Jeg utfordrer deg


Hei dere! 

Det å delta i Miss Norway konkurransen er en stor utfordring for meg. Ikke den type utfordring som i konkurrere med andre jentene om å bli Miss Norway, men en type utfordring hvor jeg må presse meg selv til å gjøre det jeg faktisk vil. Jeg er en person som blir lett påvirket av andre. Med en gang noen rundt meg reagerer negativt til min deltagelse i konkurransen, tenker jeg, skal jeg droppe det? Kanskje de har rett? Kanskje jeg burde tenke meg om. Det er viktig å høre andres meninger, men det som faktisk er viktigst er å gjøre det en har lyst til. Med en gang jeg er alene om det her, så er jeg motivert og bestemt på hva jeg vil. Den største utfordringen for meg er derfor å gå imot andre og gjøre det jeg faktisk har lyst til. Jeg er redd og jeg syns det er skummelt, men det er ingenting annet som gjør oss sterkere enn å utfordre seg selv til å gjøre ting vi ikke er komfortable med. 

 

 

Så gjør det du vil og det DU har lyst til! Det som kommer til å gjøre DEG glad. Husk at ingen skal bestemme over dine valg. Ikke la andre stoppe deg fra å gjøre noe du brenner for innerst inn! Jeg utfordrer deg. Jeg utfordrer deg til å ta dine egne valg og ikke la deg bli påvirket av andre. Ikke tenk "hva hvis", du vet ikke før du faktisk er der. Vi lærer av våre egne valg. Vi har så mange muligheter at vi skal ikke kun drømme om å gjøre noe, men faktisk jobbe med å oppnå det. 

 

- Patrycja 

1821 Hits

Se på det som en liten advarsel

Hei!

Siden jeg kom hjem fra Spania så har det gått i ett med skole, dømming, barnevakt, photoshooter,  bursdager, helse osv..

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte fordi, jeg føler uansett hvordan jeg tenker igjennom innleggene så blir det veldig personlig. Ikke det at det gjør meg noe for skriving og skriving av tanker, følelser, hvordan jeg oppfatter ting det er meg, det er det jeg gjør.

Og hvis jeg ikke kan stå frem og vise hvem jeg er og hva jeg gjør, hvem skal jeg være da?

Men uansett det som har skjedd i det siste er at bestemor, pappa og jeg har hatt bursdager.

Jeg bruker for det meste av tiden min til å ha skole hjemmene ifra, og jeg kan virkelig ikke vente med å komme tilbake til skolen. Det som er greia til at jeg har skole hjemmene ifra er faktisk det at jeg hadde veldig vondt i magen, jeg lå i foster stilling i bilen og viste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre, og det kom veldig plutselig. Og jeg tenkte ikke så mye mer over dette, jeg var litt små dårlig feber som kom og gikk osv.. Og var først etter 5 dager jeg ringte legen og da fikk jeg time, tok noen prøver, og fant ut at det er noe problemer med en tarm,  fikk henvendelse til sykehuset, var der i ca 9 timer, tok bare noen blod prøver og blei sendt hjem.. Jeg fikk beskjed om hvis det ikke ga seg skulle jeg komme tilbake eller dra til legen igjen.. For å si det sånn jeg er på min tredje uke hjemme og det har ikke gitt seg, Men hvis dere får plutselig vondt i magen ( høyere side) så ikke vent 5 dager med å kontakte legen, det kan være blindtarmbetennelse.

Jeg tar en dag om gang og gir ikke opp skolen selv om jeg må jobbe hjemmene ifra, jeg har god dialog med lærerne mine så jeg har alltid noe å drive med, sånn at dem har et grunnlag.

Hvis ikke så har jeg gjort det samme gamle, sittet barnevakt, dømt og egentlig bare lagt planer framover med fotograf, og hva jeg ellers skal bedrive dagene med.

Høstens morsomheter, Fotograf Aina Irene Håkelia 

Følg meg gjerne på 

Snapchat: peedeerseen
Instagram: https://www.instagram.com/peedeerseeen/
Facebook: https://www.facebook.com/Gry-Pedersen-Veien-til-Miss-Norway-2017-1151901464871671/

1580 Hits
Påmelding for 2024

Meld deg på 2024-sesongen av Miss Norway. Vi gleder oss til å se deg i konkurransen!

Det som skjer nå er fortløpende uttak. Gitt at bilder og informasjon er på plass, blir du invitert til obligatorisk introduksjonskurs høsten 2023 og vinter 2024. Det er lurt å følge med på årets vinnere og nye deltagere, for å lære hva konkurransen går ut på. Vi gleder oss til å se din påmelding!

Trykk her for mer informasjon og påmelding

Beste hilsener fra Ida Anette Hauan, Miss Norway 2022

Logg inn

Meld deg på