Heisann alle sammen! Håper helgen deres har vært strålende. 
Idag skal dette innlegget handle om hjertesaken min - mobbing. Mobbing er en stygg ting som bare vokser. Det ønsker jeg å gjøre noe med, og med denne bloggen med ekstremt mange seere så er målet mitt å motivere andre til å stå imot mobbing. Jeg skal derfor fortelle dere min historie med mobbing, hva det gjorde med meg, hva det har gjort med meg, og hvordan det går nå. 

Dette bildet viser en kjempe glad jenteunge som elsket å tilbringe tid på skolen. En jente som absolutt ikke brydde seg om
utseendet eller hva folk tenkte. Men hva skjedde? Hva var det som fikk denne jenta til å grue seg til skolen, skulket flere timer, satt bare nede på rommet? Mobbing, dessverre. 

Hva mobbing kan gjøre med en unge er hjerteskjærende å tenke på, og jeg får så ekstremt vondt av meg selv når jeg tenker på hvordan jeg hadde det på skolen.. Og hvordan det aldri ble tatt tak i. 
Jeg husker så sinnsykt godt første gang jeg ble gjort til latter i klassen. Det var i 4 klasse - Vi hadde matte, det var oppgaver vi skulle gjøre og svare på høyt i klassen senere.
Jeg rakk opp hånden, svarte selvsikker, svaret viste seg å være feil og hele klassen lo høyt av meg. Dette gjorde at jeg trakk meg fullstendig sammen. DET gjorde at jeg ikke lenger turte å svare når læreren stilte et spørsmål. Men det stopper jo ikke der, det er jo enda en grunn til at jeg nå er en jente som liker å være i bakrunnen. 

Flere ganger på ungdomskolen måtte vi samarbeide med sidemannen, noe jeg absolutt ikke likte fordi jeg alltid ble plassert vedsidna noen jeg ikke var komfortabel med. 
Sidemannen min fikk meg alltid til å føle meg så dum og ubrukelig. Himla med øya og ga blikk til de andre elevene om jeg ikke visste svaret. Ikke hjalp sidemannen min meg heller. Men jeg turte jo ikke å spørre om hjelp - fordi jeg følte jeg lå så langt bak de andre. Dette er jo fordi jeg mista håp og tro på meg selv, og fikk konsentrasjonsvansker. Å høre "Du kan jo ingenting" eller " Du er så dum" kan virkelig ødelegge et barn og konsentrasjonen. 
Ofte når det var å holde et foredrag forran hele klassen, eller lese høyt etter tur på engelsk så skulket jeg. Fordi jeg var så redd for å si noe feil så hele klassen skulle le av meg eller kalle meg dum. Nå foretrekker jeg heller å si "jeg vet ikke" enn å svare selvom jeg kanskje kan svaret. 



Ikke bare fikk de meg til å føle meg dum og ubrukelig, de klarte også å knekke selvtiliten min. Jeg har gjennom hele livet mitt vært ganske tynn, fordi jeg har ekstremt høy forbrenning. Dette gjør da at jeg har vansker for å legge på meg. Det har egentlig aldri plaget meg at jeg er tynn, men det virker som det plager alle andre som jeg faktisk finner litt morsomt. Hvorfor i alle dager henge seg opp i hvordan kroppen til en annen person ser ut? Før spurte folk meg "Hvorfor prøver du ikke å legge på deg?" eller "Vil du ha matpakken min? du trenger det mer enn meg" Jeg bare lo det vekk, fordi jeg ble så ukomfortabel. Det fikk meg alltid til å tenke at det kanskje var galt å være tynn? 

Tenk deg en hverdag med elever som alltid stirrer ned på beina dine, kommenterer på hvor tynn du er, måler rund håndleddet ditt, ler av deg fordi du er så liten. Det er veldig slitsomt. Slitsomt fysisk og psykisk. Det endte opp med at jeg ikke turte å vise frem deler av kroppen min. Jeg sluttet å bruke korte kjoler osv som viste mye av beina mine.
Jeg måtte alltid gå med en genser som dekket armene mine, for gikk jeg i tskjorte så tok folk rundt armene mine. 
Jeg fikk til og med kommentarer fra lærere. Noe som er helt feil! 

Men dette tenkte jeg skulle gå over når jeg gikk videre til videregåendeskole. der tok jeg feil. Ordene merka jeg ble styggere og styggere. Flere ganger når jeg gikk i gangene på skolen ropte jenter anoreksia, spinkel, flis..osv. Så på videregåendeskole gikk jeg nesten alltid i store bukser og gensere. Om klassen bare skulle være inne så tok jeg på meg kjole. Men med min flaks så gikk jo selvfølgelig brannalarmen som gjorde at jeg måtte ut og vise frem beina mine. Da kom jo blikka med engang, jenter som hviska til hverandre og til og med tok bilder av meg. Folk er seriøst så fæle og ekle. Det var et punkt på videregående hvor jeg faktisk vurderte å droppe ut fordi det ble så mye for meg. Hadde det ikke vært for hudpleie faget hadde jeg nok droppet ut. Men hudpleie og sminke var noe jeg elsket å drive med, så det gjorde at jeg ville fullføre skolen. 

Så hva har mobbing gjort med meg? Hvordan går det med meg nå?

Jeg er forsatt redd for å svare feil og få høre at jeg er dum. Den sitter der enda. En dårlig ting av meg er at jeg kaller meg selv dum, fordi jeg vil si det før noen andre rekker å si det. Det må jeg gi meg med, fordi jeg er absolutt ikke dum. Men pga konsentrasjonsvansker og skulking på skolen så er det mye jeg ikke har kunnskap om. Dette er jo surt, men jeg er bare 21 år så har mange år på meg til å få lært masse. Jeg er forsatt ikke noe glad i å holde foredrag, men dette jobber jeg med. Planen min er faktisk å holde foredrag på flere skoler om teamet mobbing og motivere elever til å stå imot mobbing - og få dem til å se alvoret. 

Selvtiliten min har bygget seg opp masse. Fordi jeg rett og slett har lært meg å ikke bry meg noe om hva andre sier eller tenker. Jeg er forsatt litt forsiktig med å vise frem for mye av beina mine, men det kommer seg. Sier folk nå "kan du legge på deg?" Så svarer jeg "hvorfor? fordi det plager deg?" Fordi jeg har jo ikke noe imot kroppen min? Så hvorfor skal jeg bruke tid og energi på å forandre på meg når jeg er fornøyd? Jeg kan ikke dekke til kroppen min fordi den trigger deg, det høres ut som ditt problem og ikke mitt. Hilsen en meget streng særping. 

Jeg er veldig takknemmelig for familien min, jeg hadde aldri kommet meg gjennom mobbingen uten dem. Også kjæresten min, familien hans og vennene mine som liker meg for den jeg er. Veldig glad for at jeg er omringet av bare gode mennesker. Har også fått en del meldinger av venner som sier de er så stolte av at jeg er med i Miss Norway 2021 til tross for mobbe historien min. 
En melding jeg fikk: 

Var faktisk veldig deilig å få delt historien min. Tusen takk til alle som tok seg tid til å lese dette! Setter pris på dere alle.
Legger igjen et par bilder av meg fra da jeg var liten, og nå. 
Bilde nr 1 ser dere et barn som ikke er 100% komfortabel i sin egen kropp.
Bilde nr 2 og nr 3 ser dere en sterk, selvsikker kvinne som er kjempe komfortabel med seg selv. 

Følg meg gjerne på mine sosiale medier for å få med dere oppdateringer!

https://www.facebook.com/madelenagnaltt/
Instagram: Madelenagnalt 
Snapchat: Madak

Heisann!

Nå har jeg helt forsvunnet fra Miss Norway feeden, som er så rart! Jeg bruker jo å poste hver dag men plutselig, så har jeg ikke postet siden torsdag. Hehe beklager for det, men dagene har gått så fort! Har liksom ikke satt meg ned sikkelig å tenkt på hva jeg skal skrive om, har bare styret på med andre ting og prøvd å slappet av når eg kan. Håper det går greit! Jeg lover at jeg skal poste i rutine igjen fra og med imorgen haha!

Så i går (lørdag) var jeg på jobb, og det var gøy! Jeg jobber jo i en klesbutikk, som er perfekt for meg nå haha. I går var det en del folk innom og det synes jeg alltid er koselig, det å kunne snakke med mennesker (kunder) og hjelpe de! Jeg føler jo jeg er flink til å style og har kontroll på det jeg gjør. Når de blir glade for hjelpen de har fått så blir jeg også glad. Men før jobb så møtte jeg ei venninne som jeg hadde en shoot meg! Jeg tenkte å poste bildene senere i dag. Først nå oppdaterer jeg dere, så må jeg gjøre skole, men etter det poster jeg bildene!

For noen dager siden så prøvde jeg noe helt nytt! Jeg prøvde å style meg selv litt søtt haha, sånn som de gjorde i 2000 osv. Stilen i dag er kalt "Soft Girl" og er veldig populær. Jeg har en del venner som kler seg i denne stilen, men det er ikke meg i det hele tatt haha! Man bruker vanligvis pastell fargen, mye pynt i håret, mønster osv. Jeg synes jo det er kjempe fant, men det var ikke helt meg haha. Jeg er så vant til helt andre klær. Men jeg ser jo egentlig for meg at hadde jeg blandet stilen min med soft girl, altså funnet en mellom ting så hadde jeg ligget det! F.eks. den lilla buksen med lilla blazer eller noe? Men hvordan jeg stylet det her blir litt for mye for meg hahaha! Men jeg digget blomstene i håret, var kjempe søtt.

Vil du samarbeide med meg? Ikke nøl med å ta kontakt!

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Telefon: 97435364

Instagram: https://www.instagram.com/stephanylarosa/

Heyy igjen alle sammen!

I dag tenkte jeg å skrive litt om "selflove" (har ikke funnet noe godt norsk ord til det enda, bortsett fra "kjærlighet til seg selv", som jeg syntes er litt tungvindt. Eventuelt egenkjærlighet, kan det funke? Vel, uansett, bort fra tankene mine om det, og over til hva jeg egentlig skulle skrive om!)

Jeg har nemlig over lang tid, så godt som flere år faktisk, brukt mye tid på dette - det å skulle elske seg selv. Det har jeg gjort av flere ulike grunner, men den største er nok den at når jeg sliter så mye som det jeg gjør, så trenger jeg å ha noe som er fint og bra og mitt, om det gir mening? Jeg trenger å kunne tenke og tro på at jeg er god nok, og at jeg faktisk er ganske bra. 

Egentlig så tror jeg alle trenger den bekreftelsen, og at vi glemmer å se inn i oss selv for den, men heller søker den utenfra. Og det kan fort bli feil. Det er nok enklere å heller høre "du er bra nok" eller "du er ikke bra nok" fra noen andre, men det gjør oss kanskje enda mer sårbare og avhengige av andre? 

Det er jo for eksempel lettere å omgi seg med venner som sier positive ting, enn det det er å skulle se på seg selv i speilet for så å si det samme selv. I hvert fall har jeg tenkt på den måten. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg er så kritisk til meg selv, og at det er lettere å tenke stygt om seg selv, heller enn å tenke stygt om andre? Det er i hvert fall tilfelle med meg.

Kanskje er det fordi jeg tillater meg selv å såre meg selv, heller enn å såre andre – at det er et behov jeg har, å skulle få utløp for de negative tankene og følelsene? Og i stedet for å vende det utover, velger jeg å vende det innover. Kanskje er det ingen forklaring, kanskje er det kun det at tankene mine er der, og så enkelt er det?

Jeg har fundert mye over det her, og hvorfor det er sånn. Det har derfor også vært naturlig for meg å skulle dra inn stemmene jeg hører, og hva slags rolle de har i det her - de er jo negative, og det må vel påvirke hvordan jeg tenker, eller hva?

Jeg mener, hvis man konstant har noen som er vrang og slem mot deg, så er det vel bare «rett og rimelig» at du begynner å tenke i de baner selv? I mitt tilfelle vet jeg ikke helt hva jeg skal si, bortsett fra at det da kanskje er enda mer viktig å faktisk kunne like seg selv litt, og å være min egen bestevenn.

Og det gjelder ikke bare meg, sånn egentlig, det gjelder oss alle - at vi må kunne heie på oss selv og ønske oss selv godt, for å kunne ha det godt. 

Jeg tror noe av det som er utrolig viktig for å kunne ha det bra med seg selv, og å kunne elske seg selv, ikke minst, omhandler det å tilgi. Jeg skrev litt om det i "20 ting jeg har lært på 20 år" (HER), men det er såpass essensielt, at jeg velger å ta det opp igjen.

Ikke bare handler det om å tilgi andre, men også å tilgi seg selv, for det er nemlig minst (!) like viktig! Ikke bli dvelende ved hendelser der du føler du har gjort noe feil, men aksepter at du har gjort det, tilgi deg selv, og kom deg videre. Det samme kan sies om det å skulle tilgi andre; du kan uansett ikke endre hva som har skjedd, men du kan endre det som vil skje. Så i stedet for å la fremtiden og nåtiden styres av negative tanker og følelser, prøv å tilgi personen (om det så skulle være deg selv), slik at du heller kan bli preget av positive følelser og tankemønstre. 

Men ja, det er vanskelig det her, og jeg har så sinnsykt mye jeg har lyst til å si, skrive og dele, spørsmål jeg vil besvare og få besvart, men jeg ser allerede nå at innlegget er såpass kaotisk, at det kanskje er lurest å ta det en annen gang? Men, er det noe dere ville vært interessert i? Altså å snakke mer om det å være glad i seg selv, hva det innebærer, og hvordan man kan jobbe mot det? Gi meg gjerne tilbakemelding på det!!

Ellers håper jeg at alle får en sinnsykt bra dag, og at dere tar vare på dere selv! ❤

Klem!

Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33

Hei fine leserne mine!

Håper dere har hatt en fin helg så langt. I forrige innlegg forklarte jeg at hadde jeg et intervju med avisen nemlig Porsgrunn dagblad. Artikkelen ble trykt i dag. Dette er veldig spennende. Det var veldig rar da jeg så meg selv i avisen, men det vil ikke være siste gang som jeg kommer i pressen, ha ha. Jeg legger linken til avisen under. Det koster 5 kroner for å få tilgang til artikkelen ha ha. I intervjuet snakket jeg litt om meg selv, om mine hjertesaker og litt om hvorfor har jeg deltatt i denne konkurransen. Jeg har faktisk flere hjertesaker som ønsker å kjempe for dem, men i denne konkurransen skal jeg fokusere på to av dem. De er seksuell trakassering, selv utvikling og personlig vekst. Jeg skal skrive mer om dem i et eller to innlegg etter vært, men snakker litt om dem i denne innlegget også. Seksuell trakassering er uønskede seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krekende, skremmende eller plagsomt. I land som Iran og Afghanistan opplever kvinner og jenter trakassering hele tiden i livet. Dette skjer på jobb, på bussen, i butikk osv. Dette skjer til og med i Norge og det gjør meg veldig sint. Nå er jeg veldig takknemlig som har et stemme som deltaker av miss Norway konkurransen for å kjempe mot det. Jeg er også veldig opptatt av selv utvikling og personlig oppvekst.  Jeg selv var ikke like mye selv sikker som jeg er i dag og fikk denne selvtilliten fordi jeg jobbet på det og utviklet det. I et annet innlegg skal jeg snakke mer om det. tusen takk at dere bruker tid og leser mitt innlegg. Ønsker dere en fin kveld videre. 

har du lyst til å samarbeide med meg eller kjenner du noen som kan samarbeide med meg? kontakt meg gjerne på : Mal 

I morgen er det klart for ny fotoshoot igjen. Denne gangen skal jeg ta bilder med André Stang Erlingsen. Vi har tatt bilder sammen flere ganger før, og jeg synes han er kjempeflink. Han er veldig tålmodig og får frem det beste i meg, så jeg gleder meg til å ta nye bilder. Den største utfordringen i morgen blir nok kulda, men det er bare å bite i seg og smile til kameraet så går det fint.

Alle bilder: André Stang Erlingsen

Bildene over er noen av bildene vi har tatt sammen tidligere. De er tatt i solnedgangen på Tjuvholmen i Oslo. Hvor vi tar bilder i morgen har vi ikke helt planlagt enda, men det finner vi ut av etterhvert. Jeg har også fått med meg noen klær fra den nye samarbeidspartneren min som jeg skal ha på bildene, så det blir bra.

Hvis du eller din bedrift ønsker å samarbeide med meg, så send meg gjerne en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram @juliedborresen

Julie

Hei!

På torsdag var jeg og tok bilder med med den profesjonelle fotografen Lise Marthe Berdalen Dåstøl,og jeg ble veldig fornøyd med resultatet! Jeg er relativt ny til dette med å stå forran kameraet, men hun gjorde det veldig lett og ikke minst komfertabelt, og var generelt veldig grei å sammarbeide med. Etter kun en time hadde vi fått tatt mange fine bilder, både inne og ute! Selv i -8 og oppe på isen ble bildene helt strålende!

Trenger du en fotograf, inspirasjon eller har noen spørsmål kan du kontakte henne her:

Nettside: https://berdalendesign.no 

Facebook: https://www.facebook.com/berdalendesign/ 

Instagram: https://www.instagram.com/berdalendesignogfoto/ 

Følg meg gjerne på mine sosiale medier:

Instagram: TRYKK HER

Facebook:  TRYKK HER

Vil du eller noen du kjenner samarbeide med meg? Send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.