//sponset innlegg//
Min nyeste sponsor følger med både karisma og sjarm!
Sofies Brudesalong ble stiftet av Ia Kristensen i 2016 i Kirkeveien 50 på Majorstuen. Denne businessen startet hun opp helt alene og har drevet selvstendig siden.
Det er en varm familiefølelse av en som vil hjelpe deg med å gjøre dagen din til det beste den kan være for at du skal få din eventyrlige dag som brud.
Sofies Brudesalong har kjoler fra verden rundt og tilbyr kjoler og designs som ellers ikke finnes i Norge. 
Jeg fikk være med å jobbe i butikken for en dag og se hvordan butikken blir drevet og hvordan klientellet blir behandlet.
Det som gjør denne butikken noe helt eget er at kunden blir alltid høyt prioritert og prisene vil alltid være rimeligere enn det du finner i andre salonger. Fokuset til denne butikken er å ha et godt omdømme og en lykkelig brud. 
52 nye kjoler kommer inn nå til sommeren - 2019 kolleksjonen!
Jeg er veldig stolt av å kunne stille som modell for denne Brudesalongen.
Kjenner du noen som er på utkikk etter kjole så kan du booke en time eller ta kontakt via hjemmesiden deres:
http://sofiesbrudesalong.no/

Min presentasjonsvideo er endelig her!

(se videoen lenger ned)

Det har vært en utfordrende, morsom , lærerik og en helt fantastisk prosess. Jeg har fått hjelp av så mange herlige mennesker som jeg ikke vet hva jeg skulle gjort foruten.

NB! Og som alle de kule, spennende filmene i dag så er det jo et ekstra klipp etter rulleteksten, så hold øynene åpne for et lite klipp som forteller mye mer om meg enn det jeg kan si med ord.

Håper dere likte videoen, like godt som meg!

Jeg må takke Michael Henrik Holtermann som hjalp meg med å klippe og redigere på så kort varsel! Du reddet virkelig videoen min.
Jeg vil takke Juline D´Alessandro og Rosa Maria Salas som og tok seg tid fra sine studier til å hjelpe meg å få noen utrolig kule klipp til videoen min, dere er fantastiske! Min vakre, gode mamma, Margareth Gustavsen som alltid stepper inn og støtter meg, og hjelper meg så godt hun kan.
Raime Lima som er en utrolig dyktig Make Up artist som hjalp meg med sminken min så jeg kunne se så fin ut som jeg følte meg. Tusen takk for at du tok deg tid til å hjelpe meg!
Samfunnet Bislett som lot meg bruke scenen og lokalene deres til videoen min, tusen takk – det var utrolig kult!
Waqas Raja aka Crainaz, min barndomskompis som lot meg bruke en av hans sanger. Han er en utrolig dyktig artist som jeg vet er på vei opp mot stjernene!
Øvrige vil jeg takke Shabana Rehman Gaarder som har hjulpet meg og støttet meg så mye gjennom denne prosessen og har introdusert meg til noen av de dyktige menneskene som har hjulpet meg med videoen. Rose Marie Horvath som hjalp Juline og meg med diverse ting under filmingen. Håkon Morland som spiller lillerbror til Joni (meg) i klippet i fra Satellitter på Himmelen som vi satte opp på Høgskolen. Selma Azou som gikk poomse og sparring med meg, fra vår gradering til svart belte 2. dan i 2009. Og – som jeg lovte han – vaktmesteren på Tveita som lot meg (selv om det egentlig er stengt for allmenheten) få gå på taket på høyblokkene på Tveita og filme. Takk Anita Evjen for at du ordnet kontakt med vaktmesteren!
Og så en siste takk til Lucy hunden min, som klarte å gå så fint og pent i kulden.

Og en stor takk til Sara Jessica Desantiago som er min fantastiske sponsor. Takk for at du tok en sjanse på meg!

TUSEN HJERTELIG TAKK TIL DERE ALLE <3

Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert? Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

Ett halvt har gått og Miss Norway går mot siste innspurt. Det føles så fjernt å tenke tilbake på at for ett halvt år siden la jeg inn søknaden min uvitende om at jeg skulle sitte her som semifinalist den dag idag. Hele konkurransen har gått forferdelig fort, og fremgangen til deltakerene har gått like fort fremover. Jeg har lært utrolig mye på dette halve året, og jeg har fått utfordret meg selv som person. 

Nå er det bare litt mer enn en uke til finale uttaket skal skje og noen av deltakerene skal gå inn som finalister i Miss Universe Norway 2018. Jeg har aldri før vært så spent på hva som skal skje, men jeg gleder meg veldig til å få svar på om jeg går inn som finalist i år. Så langt har det vært ett eventyr å delta i Miss Norway, og jeg er så takknemlig for å ha fått muligheten til å delta i det så langt. Jeg håper fler der ute kan krysse fingrene med meg på søndag om en uke så kanskje jeg får muligheten til å gå inn i ett nytt kapittel av dette eventyret. 

Alle vedlagte bilder er tatt av Iselin Jamne

Min drøm er å bli skuespiller. Og i den anledning drar jeg på auditions, og er med i serier/filmer/musikkvideoer/osv. både som skuespiller og statist.

Dere har kanskje sett den nye serien til Ylvis-brødrene, Stories from Norway? Jeg er med i episoden om Justin Bieber og konserten på Chateu Neuf.

Filmingen var i fjor sommer, det var en sol/regnværsdag og vi måtte inn hver gang det regnet, og løp ut igjen så fort det sluttet for å filme. Vi hadde en dans og en sang som vi måtte lære oss på forhånd. Det var utrolig morsom å være med, og jeg har gått og gledet meg til å se den episoden.

Så kom dagen den episoden endelig skulle komme ut, jeg fulgte med som et lite barn, for det er litt gøy å se seg selv gjøre det man elsker. Jeg hadde øynene klistret på tv´en, helt til rulleteksten kom. Scenen der vi danset og tok i mot Justin Bieber ble aldri vist..

Hvordan takler man en sånn skuffelse?

Det er helt vanlig at statister og biroller er med mange timer på sett og jobber hardt, men når sannhetens time kommer så blir scenen de er med i kuttet. Hva gjør man? Blir man skuffet, sint, lei seg? Det er helt lov. Det er utrolig kjipt å ha vært med å lage noe man er stolt over, for så å aldri kunne se det selv en gang.

”But that´s showbiz, my darling.”

Slik er verden innenfor show business – om du prøver deg som skuespiller, sanger, danser, modell – du kan få 100 nei, og ett ja. Du kan ha gjort en super jobb, men så bruker de ikke det du har gjort. Det samme gjelder når vi søker jobb; du kan levere 100 søknader og kun få ett jobbintervju, men det stopper deg ikke fra å søke videre?

Hva gjør man når noe slikt skjer? Hva gjør jeg? Jo, jeg trekker på skuldrene og sier ”jaja”, jeg hadde en morsom dag, jeg har et morsomt bilde med Justin Bieber / Vegard Ylvisåker, og dette var langt i fra min eneste sjanse. Det skal mye til for å stoppe meg, jeg hever hodet og fortsetter på veien fremover.

Good things come to those who work hard and never give up.

Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert? Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

I løpet av tiden vi har vært i Kenya og filmet kampanjefilmen for skolen så har vi møtt på helt fantastiske og unike mennesker som jobber hardt for å overleve fattigdommen og vanskene som følger med.
Vi fikk besøke noen av hjemmene til elevene på skolen og det var særlig en jente sin historie som sto ut for oss. Fatouma sin søster døde grunnet sykdom i november i fjor. På grunn av vanskene med penger så var det kun moren som kunne reise med sitt døde barn for å begrave henne i byen de kom fra.
Huset de bodde i besto av metallplater som holdt huset oppe. Det var ingen seng og ingen dyner. Papplaten på gulvet var det eneste de hadde å sove på. De hadde ingen toalett, kjøkken eller bad. Ved siden av de lille huset så var det et hull i bakken som ledet til et åpent kloakkrør hvor kloakken strømmet. I tillegg til å puste inn dette så ville de også puste inn brent plast og skosåler ettersom at de ikke hadde noe annet de kunne fyre med for å lage mat.
Hver gang vi besøkte henne så var ikke faren tilstede. Vi ble fortalt at dette var fordi han brukte mesteparten av dagen for å prøve å finne jobb og tjene noe for å kunne komme hjem og mate barna.

Etter det tredje besøket så reiste vi hjem til dem tidlig på morgenen for å rekke å møte faren før han dro for dagen. Dette var en skjør, slank og skrøpelig mann som var langt tynnere enn barna sine som tydeliggjorde at den maten de hadde når de endelig hadde rå til å spise ga han til barna sine. På happy day så får barna grøt til frokost og lunsj hver dag, men etter denne tiden så kan det være at de ikke spiser før neste skoledag, for ikke å tenke på hvordan hegene kan være.
Vi spurte om hvor moren var og når hun ville komme tilbake siden hun hadde vært borte for 4-5 måneder.

Hun hadde ikke råd til bussbilletten tilbake og prøvde fortsatt å spare opp nok penger til å kunne reise hjem igjen. Bussbilletten for å komme seg hjem kostet bare 80kr, noe som gjorde det mer ubehagelig for oss siden det er svært lite penger og det er lett å tenke tilbake på hvor mye man kan ha sløst med penger på unødvendige ting før i tiden.
Vi kjøpte billetten for henne, samt kjøpte inn mat, en madrass, toalettsaker og andre nødvendige ting sånn at de ville ha det greit mens vi fant ut av hva det var vi burde gjøre med denne saken.
Huset de bodde i var ikke deres eget, de hadde ikke råd til husleie og det var en moske som lot dem bo på eiendommen frem til de skulle begynne å bygge der. Men det ville ikke skje før om noen måneder så de har vært der i mellomtiden.

To dager etter dette (dagen før vi reiste), så fikk vi møte Fatouma sin mor og det yngste barnet hennes som hun hadde tatt vare på mens hun begravde sin andre datter.
Hun var glad for å møte oss og var så glad i å kunne bli gjenforent med familien sin.
Siden det ikke var mulighet for dem å bo der så lenge så foreso moren til rektoren på Happy Day at hun hadde et ledig rom i huset sitt nærme skolen og kunne ta dem inn i bytte mot litt husleie hver måned (ca.300kr). Det varmer hjerte mitt å se at selv de som er fattige selv tar vare på de mindre fattige. Dette har vi valgt å bidra med pluss finne den beste løsningen for Fatouma som vil være å sende henne på en privat boardingskole som gir henne mat 3-4 ganger om dagen. Noe som foreldrene ønsker veldig mye for henne.
Dette er de ekstreme konsekvensene av fattigdom og er en av de vanskeligste historiene å ikke bare få høre om, men være vitne til.
Jeg gleder meg så mye til å vise dette frem i kampanjefimen og ber om at det lille vi bidro med til dem vil hjelpe denne familien med sorgen av deres tapte datter og veien videre etter det.
Vil du sponse et av barna på Happy Day eller hjelpe flere slike familier så gå inn på happydayjuniorschool.blogspot.no i dag og vær med på å endre noens liv til det bedre.