Jeg ville si tusen takk for så fin respons etter mitt siste intervju! Jeg synes det er kjempefint at enda flere tar kontakt, og ikke minst at jeg får muligheten til å være en stemme på nettsidene deres. Jeg leser alle meldingene og er det noen jeg ikke har svart enda - så skal jeg selvfølgelig gjøre det! Ikke vær redd for å spørre meg om flere spørsmål heller - jeg vil veldig gjerne hjelpe så godt jeg kan. 

Jeg setter virkelig pris på hver og en av dere som bruker tid på å skrive meldinger, mailer og dele deres historier med meg. Dere gir meg enda mer motivasjon til å stå på for mer håp og større endringer. Dere skal også vite at dere ikke blir glemt etter at jeg har svart - jeg heier på dere og jeg tenker på dere. Jeg husker godt hvordan det var, så jeg er veldig klar over hvordan følelser du som person eller ungen deres sitter med. Jeg vet også hva som er mulig, og jeg tror dere alle kan få til så mye. Det vet jeg dere kan. 

Er du interessert i å samarbeide med meg? Ta kontakt på mail Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: martefre

Hello,
Another update from yesterday. We went to the super poor areas about 2 hours from Kisumu. I thought we have seen poverty before, but this was worse. This was pure sadness.
We started at a nursing school. They were 3 classes with ca 50 kids in one class, and in 2 of the classes they didnt have chairs nor desks, so the kids had to sit on the floor and write their letters in the sand. They used sticks and soda corks for math and counting. Most of the kids go to school without breakfast and lunch and only get dinner if they are lucky. Many of them have worms that live in their headbuttom, and this is very contaniois. They also have jiggers (Google that). It was sad and a lot to take in. You just want to take them all home and give them a better life. But to see their faces when we brought school supplies and toys was magic. They loved it. And they got as much as a few children in Norway get for Christmas, but they were 150 had to share that. Also the fact that they got some food from us, and know that might be the only thing they eat that day. We visited the village around the school and they live in mud cottages, with no electricity. It is impossible to imagine such simplicity way of living before you actually see it. And when you see it it's hard to understand it's someone's reality.

Hello!
Another update from another interesting day.
We had our street kids blessing bag event this Sunday which we had been preparing for a long time. It was with mixed feelings and a lot of emotions, bittersweet to watch this. Approximately 200 street boys came, yes there was none girls. They all got one t-shirt, a tooth brush, a tooth past, and a soap each. As well as a full meal with a soda bottle and water. The expressions and faces and happiness in their faces you can't put a price tag on. It was so much love and happiness. As well as seeing them in such a happy mood it is was quite hard to see them so dirty and with their glue bottles and with lack of everything. The smallest guy was about 7. Everyday all of them struggles to make it through the day and do not know if they will do. However they just fight and they don't give up. If I asked them "how are you?", they smiled and said I'm fine!
It was a lot to take in, seeing boys aged 10 high on glue is sad. You feeling stupid standing there so privilegde and do not understand why people get so different lives. Just beacuse we are born in different countries. It is a lot to take in.
However we know that ca 200 boys got full tummies and would make it through at least a few other days - But again I will go to bed and remeber those faces and cant forget their life. I have to do more.

Denne gangen skrev Akers Avis Groruddalen om meg!!

Legger ved linken til artikkelen her:
http://groruddalen.no/nyheter/vil-vinne-for-den-jeg-er/19.23910
(Legger også ved bilder av innlegget lenger ned)

Lørdag for cirka en uke siden møtte jeg en journalist fra Akers Avis Groruddalen på Furuset, og det var kjempe hyggelig! Vi satt og bare pratet, og hun spurte litt forskjellige spørsmål om meg, konkurransen og min hjertesak.

”Jeg vil være et forbilde for de jentene som ser seg i speilet og ikke tenker de er bra nok. Jeg vil at de skal kunne se meg og tenke at hvis hun kan gjøre det, så kan jeg også gjøre det.”

Vi snakket også en del om at jeg er fra Tveita eller Groruddalen, og hvordan det har vært. Det er jo fortsatt dessverre sånn at en del der ute har sine fordommer mot Østkanten i Oslo; at det er mye gjenger, narkotika og slikt. Men jeg personlig har ikke opplevd at dette er et større problem her enn andre steder og har heller ikke blitt berørt av disse problemene.

Jeg snakket også om det å være seg selv. Jeg skriver kun blogginnlegg om saker/hendelser som har mye å si for meg og som jeg synes er viktig å få frem. Jeg legger ut bilder som representerer den jeg er som person; det er ikke en ”fasade” jeg holder oppe, jeg er bare meg selv, og om jeg vinner eller ikke vinner Miss Norway 2018 så vil jeg at det skal skje på premisset av at jeg har vært meg selv hele veien.

Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

Da våknet jeg til beskjed i dag om at jeg er i Namsos sin lokalavis, Namdalsavisen. Det ble mye snakk i intervjuet om hva det vil si å være en deltaker, hva som kreves av oss og hva som er veien videre etter konkurransen. Moren min fikk være en del av intervjuet for å prate litt om historien til slekten vår i Namsos og vårt forhold til det. Det er fint å se at det ble lagt vekt på de ulike sakene jeg har fått muligheten til å fremme etter at jeg ble med i konkurransen, bla: rettigheter for homofile og transseksuelle, utdanning barn og kvinner, og Happy Day Junior School i Kenya (hjertesaken min).
I løpet av intervjuet kom det også fram slektskapet mitt til tidligere vinner av Frøken Norge, Mette Veiseth Skogstrand, som vant tittelen i 1987. Dette er blant mine favoritt presseoppslag i løpet av konkurransen fordi det blir så personlig og jeg håper jeg får muligheten til å representere både Namsos og Oslo i finalen.

Hei fine dere!

Tenkte jeg kunne skrive litt om hva vi har opplevd på reisen så langt. De siste dagene vi hadde i Thailand, var vi både i klatrepark,på sjøen, dykket og fikk med oss en scootertur på øya Koh Chang. Trodde egentlig klatreparken skulle være litt skumlere siden jeg har høydeskrekk. Faktisk så føler jeg høydeskrekken min har gått over. Hvis man har frykt for noe i livet, så må man bare utfordre seg selv. Det var både høye broer, ziplines og balanserings-utfordringer, men det jeg synes var verst, var å fysisk hoppe utfor en slags planke som var i festet i treet jeg stod på. Med bare sikring som var festet til et tau rett over meg. Det var langt ned og jeg måtte få tak i et tau og dra meg over på andre siden. Dette var veldig gøy.

Videre har vi vært på dykketur. For en fantastisk opplevelse! Vannet var veldig kaldt, men vi fikk sett mange fine fisker og det var helt nydelig å se på. Vi tok også en dag på scootere, hvor vi kjørte rundt på øya og så på fine strender og den fantastiske naturen som befinner seg på øya Koh Chang. Etter at vi hadde utforsket det vi kunne på øya, tok vi oss tid på standen.

Det eneste vi ikke gjorde var elefantridning. Jeg ønsker ikke å støtte denne industrien hvor elefanter blir holdt i fangenskap og misbrukt. Derfor valgte vi å ikke gjøre dette. Selvfølgelig så finnes det jo industrier hvor elefantene har det bra og lever i det frie. Dette kunne jeg gjerne vært med på, men ikke elefanter i fangenskap.

Turen fra Thailand til Kambodsja var tolv timer med buss. Her så vi veldig mye fattigdom, noe som er helt forferdelig. Kambodsja er ett av verdens mest fattige land i verden, så det å få sett dette med egne øyne får meg til å innse hvor urettferdig verden faktisk er. Noe må gjøres, for vi har altfor mye og de for lite. Vi setter ikke nok pris på de ressursene vi faktisk har.

På slutten av turen i Kambodsja var vi på Angkor Wat. Utrolig mange fine templer. De var helt nydelige å se på! Først hadde vi guide, hvor vi fikk lære litt om historien bak templene. Mot slutten bestemte vi oss for å heller gå alene slik at vi fikk sett det vi ønsket å se. Håper dere har en fantastisk dag videre!

Følg meg gjerne på andre sosiale medier
Instagram: helene_abildsnes
Facebookside:

https://www.facebook.com/Helene-Abildsnes-Veien-til-Miss-Norway-2018-

Ønsker du et samarbeid med meg og god markedsføring? Gjerne kontakt meg på mail for å høre hva jeg kan tilby: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.