For our last day before heading home. We were invited to the annualy Miss Prison Pagneant in Cartagena Women Prison.

The prisons here are here for many reasons, murder (often self defence for children or self because of mistreat), robbery (to provide for her familiy) or voilence (which i have no tolerance or excuses towards).

It was first a little shocking to see, so many women and white and black striped dressed and orange sweaters. It is little wierd becasue you do not know what they are there for. But the reasons they to the pagneant is to give them hope and motivation to not give up - which is a good thing.

Since there was some rumors that have went around, saying that I was participating in Miss Norway 2018, They invited me to be one of four judges. It was such an honor and i felt like a celebrity.

It was so fun to be a part of this and they had preapred a lot in advance. Some audince is allowd to attend and I think it was approcimatly 200 people there. It was very exciting and intresting to see.

Unfortunatly we were not allowed to take Any pictures beacuse there is a govermental institution and also a prison.

I am happy and thankful that I have been able to see so many differnt institutions and some many different way of living here in Africa. It has really made an impact and I dont think I am able to retun back with the same mindset I had when I came.

Saturday was our last night in Kisumu. And we wanted to make it something special for the girls we have been spending the past weeks with.
First, they took us to their school for an open day. Which was very intresting to see. But at night Emily and I made a party for them!
Beacuse of donations of clothes from our friends and from us self, we decided to create a fashion show and beauty event with the girls - something all little girls love.

These girls dont get much and do not have anyone who spoils them. So we wanted too. We had got some beautiful girls cloths and asscoiers donated and we dressed the girls up like small pricesses. We had brought glitter spray and glow sticks to really make then shine. We practiced catwalk and we had a mini Photo shoot with them. Its been a long time since i have seen so big smiles and happiness.

Another thing we did was to talk about goal and education and how important it is to work hard to reach goals. These girls are coming from nothing and need role models and dreams - we tried to be that for them and give them that. Maybe one of them will be Miss Kenya one day? We teached them that beauty is something that comes from the inside, and the most important thing in life is to have a beautiful heart.

After the motivational talk and fashion show, Emily and I was cooking for them. We had been the city around to shop for What could remind of Norwegian tacos. (Trust me, grocery shopping in Kisumu can take hours- so can cooking).
Everything eventually turned out to be a FIESTA! We danced and sang with them. And it was sad to say bye. But its not a goodbye, only until next time. We will come back.

On Friday we had a mission in the slum of Kisumu. I was surprised when I first came to Kenya how much poverty it actually is here. Sometimes when you visit a country, when it is only vaction, you dont really see the real life of a country.

We were supposed to visit a few families and see the slum life. Some of the girls that is living at Familia, the girls home I have been working at, are coming form this slum. They came from very poor circumstances. In many cases there is singel moms that need to take care of up to 6 children alone. Often the husband (if she had one) could be dead from HIV, be an alcoholic or don't be around. And the only way a mom can then feed her children and get money to provide for them all, is to get into prostitution. This will also put her in a risk of get HIV and be sick and then cant take care of her children, and will also lead to more children. Kids that loses their parents or get abandon from their families as a result of little money, become street kids. It is a very bad circle.

This is not the life of everybody in the slum, but for many it is. In families it could be living a mom, dad and 6 kids in one room. The houses are mad of mud and cow poop, and get easily ruined in bad weather. They live with no electircity and have so limited resources. It is hard to belive this is their everyday life.

We bought a lot of groceries and gave it to all the families we could. They were very thankful. That kind of action may not solve long-term problems, but it does make a difference in their life for a few days. It gives them some home and a little more to live for.
We also bought some candy and ballons for the kids to play with - They loved it.

I am still overwhelmed about the life we saw in the slum and it has made huge impact. I can not come back to Norway and not think about this. I dont know what to do for now, but something needs to be done for these people.

Love,
R

La oss for engang skyld ta oss tid til å snakke om ett tema. Ett tema som angår eller trolig har angått oss alle på ett punkt i livet. Samtlige som leser dette innlegget har nok før eller siden opplevd en form for påvirkning psykisk på hvordan man skal se ut, og selv om mange mener dette bare påvirker unge vil jeg tørre å si at det gjelder alle aldersgrupper.  

Jeg snakker om skjønnhetspress.
Dag inn, dag ut sitter vi å ser på bilder av andre, og hvordan alle har det, kler seg og ser ut. Påvirkningskraften sosiale medier har på oss er enorm og de fleste av oss har før eller siden målt oss selv opp mot en annen person. Mange blir daglig utsatt for flatterende bilder av både kropp, hud, sminke etc. og det skaper ett press vi ikke selv vet at er der. Mange begynner å normalisere det de ser, og begynner å tenke det er slik man må se ut. Sånn er det ikke.  

Det har seg ikke slik at det er bare unge jenter som strever etter "det perfekte utseende". Skjønnhetspress er noe som rammer både unge og voksne i alle aldre. Vi ser det i media, vi ser det på gaten. Tusenvis av mennesker som jobber mot det å være perfekt. Det verste som kan skje er at vi lar oss påvirke, rett og slett at vi lar andre fortelle oss hvordan vi skal være. Når dette skjer er det noe som gått feil. Det har seg nemlig slik at det finnes ikke noe som er rett eller galt innenfor skjønnhet, og det er det vi må starte å fokusere på.
Det finnes nemlig ingen fasit på hvordan man skal se ut. 
Skjønnhetspress er noe jeg ønsker å ta avstand til, og jeg håper fler ønsker å gjøre det samme. Vi skaper ett psykisk press som i mange tilfeller "ikke eksisterer", men likevel føles så ekte. Det å gå inn i en transe som forteller oss hva som er rett eller galt innenfor skjønnhet kan være vanskelig å komme seg ut av igjen. Det er viktig vi hjelper hverandre for å få slutt på skjønnhetspress. 

Vi er alle sammen forskjellig, vi liker forskjellige klær, kroppsfasonger og sminkestiler. Hvorfor strever vi da etter å se ut som alle andre når vi kan se ut som oss selv, og vi kan rocke det? Jeg mener vi burde slutte å sammenligne oss selv med alle rundt oss og heller fokusere på det som er bra med oss selv. Jeg er helt sikker på at du som leser dette er bra nok akkurat som du er. 
Så dette gjør vi:
For å hjelpe seg selv og andre ut av en tankegang som bidrar til dette skjønnhetspresset er det viktig å kjenne sin egen verdi. Det er utrolig viktig å skjønne at man er bra nok som man er, og man trenger faktisk ikke å måle seg opp med andre rundt seg. Vi er forskjellige individer, med forskjellige meninger, vi er unik. Så hvorfor ikke utnytte det at vi er unik? Gi hverandre komplimenter. Finn ut hva du liker med deg selv. Tenk positivt. Vær selvsikker.

Det er ingen skam å være fornøyd med seg selv, og det er heller ingen skam å fortelle at du gjør noe bra eller at du føler deg bra en dag. Du er bra nok som du er. Ingen vil noen gang bli alt vi er, så da skal vi ikke prøve å være noe vi ikke er.  La oss sammen gjøre en forskjell. Spre positivitet, vi må være fornøyd med den vi er, fordi vi alle er perfekt på vår egen måte, og det skal vi være stolt av.

Alle vedlagte bilder er tatt av Vilde Wathne (Photo by V)

Hva er vel ikke bedre enn å gå en skitur nå som det er så mye snø og så fin sol? Sist helg gikk jeg en skitur på cirka én mil; det er en stund siden jeg gikk på ski sist så det ble ikke den lengste turen, men det var utrolig gøy. Jeg elsker naturen om vinteren, er som å være i et Winter Wonderland. Og vi nordmenn er jo født med ski på beina, så da må man vel nesten gå minst én skitur hver vinter? Det er i hvert fall målet mitt.

Men er det sånn at vi skjønnhetsutøvere kan gå på ski?
”Skjønnhetsutøvere går kun i høye hæler, kjoler og har alltid 20 kg sminke på seg.”
He he, nei, sånn er det langt i fra. Dessverre er det flere der ut som har fordommer mot skjønnhetskonkurranser og skjønnhetsutøvere, som mener at vi for eksempel alltid går i kjole og høye hæler, eller at vi har fullt av sminke på oss til en hver tid.

Jeg er ingen ekspert i å gå på høye hæler, jeg går på kurs og øver frem og tilbake i stua hjemme. Og jeg kan med hånda på hjertet si jeg er langt i fra en proff i å sminke meg; jeg kjøpte min første ordentlig foundation i oktober i fjor! Og contouring begynte jeg å lære meg for ett år siden, og jeg har helt sikkert langt igjen før jeg klarer det helt perfekt. Og du vil se meg i alle slags mulige type stiler; jeg har min egen stil, som jeg elsker, som innebærer alt fra kjole, til chilleklær, til street style, til casual. 

Jeg synes det er veldig dumt å sette stereotyper på mennesker; ”skjønnhetsutøvere er alltid stivpyntet”, ”de fra østkanten driver med narkotika”, osv. I mine øyne er de like mye sanne som usanne, alle er forskjellig; uansett hva vi driver med eller hvor vi er fra. Og når det kommer til en skjønnehetsutøver så er hun vakker – akkurat som vi alle er vakre – akkurat som hun er, og uansett om hva hun har på seg og om hun sminker seg selv ikke, fordi: ”True beauty comes from within.”

Og noe av det som kommer fra min innside er sport/idrett, jeg elsker å være i bevegelse og være aktiv. Så nei, jeg går ikke alltid i høye hæler, og jeg går hvert fall ikke på ski i høye hæler. Jeg går på ski kledd akkurat som alle andre; i ullundertøy, skjerf, lue, votter, boblebukse (som er størrelse 14 år, hehe) og boblejakke.

Har du vært på skitur i år? Hvor befinner dine favorittløyper seg?

Har du lyst til å bli min sponsor /samarbeidspartner. Eller er du en fotograf som er interessert i å ta bilder? Kanskje kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

I like to travel, you know. 

One place bores me too long.

But I choose to leave behind people I love.

They will still be in my life if they love me too, you know.

I guess I'm a selfish person.

But I can't live a life where I choose to stay for people who may love me temporary,

Instead of doing something I will love forever.

I take the strongest love with me, you know.

The kind of love that I will always keep and remember.

But leaving someone makes you realise who you need in your life.

The love that's worth it, you know.

Even though I've already left people I love in a city I started to hate,

I still have their love while they keep mine.

I like to travel, you know.

I'm sorry to all the people I'll love and leave but it's something I could never give up.

One place bores me too long.

- Marte Fredriksen