(meg, glad for å være hjemme på perm fra psykiatrisk, som nyter sola og varmt vær)
Hei alle fininger, og god mandag <33
I dag så tenkte jeg å skrive litt om den ene hjertesaken min, som er psykisk helse. For alle dere som kjenner meg, så kom nok ikke det som et stort sjokk, da jeg allerede er ganske aktiv i forhold til det; jeg både snakker og skriver åpent om mine egne erfaringer og hvorfor det er så viktig.
Visste du for eksempel at av den norske befolkningen, vil cirka halvparten få en psykisk lidelse/plage i løpet av livet? Eller at cirka 70.000, det vil si cirka 7-8 prosent av de mellom 3 og 18 år, har en psykisk lidelse som bør behandles? Og at i løpet av 12 måneder så vil rundt 16-22 prosent ha en psykisk lidelse, blant den voksne befolkningen? (KILDE 1 og 2).
Disse tallene gir en pekepinn på hvor vanlig det å slite med psyken faktisk er, så vel som at det sier noe om hvor absurd det er at det fortsatt er såpass tabu! Mest sannsynlig har du nemlig både én og flere medelever som sliter, lærere, naboer, butikkmedarbeidere, sjefer, og mennesker i alle posisjoner i livet.
Som en 20 år gammel jente som sliter med psykose, og som har sine erfaringer med livet på både innsiden og utsiden av diverse psykiatriske institusjoner, syntes jeg det rett og slett er trist hvordan så mange er så redde for å snakke om det. Ikke det at jeg ikke skjønner det, for jeg har selv fått mange blanda tilbakemeldinger når jeg har åpnet meg; både positive og negative.
Misforstå meg ikke, jeg sier ikke at du skal snakke åpent om det til hvem som helst om ikke du ønsker - det er helt og holdent ditt valg. Det jeg ønsker er at det skal være en aksept for det, at man kan gjøre det, uten å møte både fordommer og diskriminering som følge.
Jeg ønsker at man kan si at man sliter og/eller har det vanskelig, uten å havne utenfor. Jeg ønsker at man skal kunne si man har en dårlig dag, på samme måte som man kan si at man har vondt i ryggen. Jeg ønsker at man skal kunne si at man er på psykehuset, på samme måte som man kan si man er på sykehuset. Jeg ønsker at man skal kunne si at man sliter, uten at folk tenker du er gal.
Og selvfølgelig er det vanskelig å snakke om - jeg sliter fortsatt med det. Allikevel vil jeg gjerne ta opp kampen; jeg vil kunne si at "Hei, jeg heter Kristin og jeg hører stemmer og ser ting som andre ikke ser", uten å få stygge blikk og dumme kommentarer. Samtidig så tenker jeg at dersom jeg kan hjelpe én person, én eneste én til å oppsøke hjelp, eller til å ikke føle seg så alene om det, så er det verdt det - og det står jeg for fortsatt.
Derfor jobber jeg for mer åpenhet og mer aksept - for at både jeg, du, og alle andre, kan få være hvem de er, på både godt og vondt, uansett!
Klem <3
Har du lyst til å samarbeide med meg? Send meg gjerne en mail på; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så svarer jeg så fort jeg kan! Om du er nysgjerrig på reisen min i Miss Norway, er du mer enn hjertelig velkommen til å følge med både her på bloggen, på Instagram og Facebook! Der vil jeg fortløpende legge ut oppdateringer! Ellers så er du mer enn velkommen til å ta kontakt om du har spørsmål, tilbakemeldinger, eller bare har noe på hjertet!<33
