Foto: Privat

Gratulerer så mye med kvinnedagen til alle vakre kvinner der ute! Den internasjonale kvinnedagen som hvert år finner sted den 8.mars har nå blitt markert helt siden starten av 1900-tallet. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnestemmeretten, men etter at kvinner begynte å få stemmerett i mange av de landene som har markert dagen siden, så har kampsakene gradvis endret seg med årene. Kvinnedagen er en av de største internasjonale dagene som markeres verden over, og er kanskje den viktigste dagen vi har for å feire kvinners sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske prestasjoner, og ikke minst for å øke bevisstheten om kvinners rolle og fremme likestilling mellom kjønnene.

Happy International Women's Day to all the beautiful women out there! This special day, which takes place every year on March 8th, has been celebrated since the early 20th century. Initially intended as a day of action for women's suffrage, the issues being championed have gradually evolved over the years as women have gained the right to vote in many of the countries that have acknowledged and marked the day since. Women's Day is one of the largest international days celebrated worldwide and perhaps the most significant day we have to celebrate women's social, economic, cultural, and political achievements, and, importantly, to raise awareness of women's roles and promote gender equality.

En av mine hjertesaker er å fremme kvinners rettigheter både her i Norge og resten av verden. Likestilling mellom kjønnene er FN sitt femte bærekraftsmål, som et av de totalt sytten målene som sammen har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Til tross for at mange land, deriblant Norge, allerede har kommet langt på veien for å nå dette målet så er det fremdeles mange kvinner og jenter som opplever diskriminering på verdensbasis. Faktisk så mener FNs generalsekretær at det vil ta over tre hundre år før verden er helt likestilt. Vi har altså fremdeles en lang vei å gå.

One of my advocacies is to promote women's rights both in Norway and around the world. Gender equality is the United Nations' fifth Sustainable Development Goal, one of seventeen goals aimed at eradicating poverty, combating inequality, and addressing climate change by 2030. Despite many countries, including Norway, having made significant progress towards this goal, many women and girls still experience discrimination globally. In fact, the Secretary-General of the UN believes it will take over three hundred years for the world to achieve full gender equality. So, we still have a long way to go.

Kvinners rettigheter er under sterkt press flere steder i verden. I krigsherjede land som Ukraina, Kongo og Etiopia så brukes massevoldtekt som krigsvåpen, Afghanistan som nå er under styring av Taliban har visket ut flere tiår med fremgang, og i Iran blir kvinner drept av politiet fordi noen hårstrå henger utenfor hijaben de er pålagt av loven til å bruke. Barneekteskap er også realiteten for tolv millioner jenter hvert eneste år, som alle da også opplever flere andre livslange problemer som en konsekvens av dette.

Women's rights are under severe pressure in many parts of the world. In war-torn countries like Ukraine, Congo, and Ethiopia, mass rape is used as a weapon of war. Afghanistan, now under Taliban control, has reversed decades of progress, and in Iran, women are killed by the police for having a few strands of hair outside the hijab they are required by law to wear. Child marriage is also the reality for twelve million girls every year, who then also experience several other lifelong problems as a consequence.

Nå er vi kvinner i Norge så heldige at vi allerede har fått mange av de grunnleggende rettighetene som kvinner i resten av verden fremdeles må kjempe for. Men fremdeles så har vi utfordringer vi står ovenfor også her til lands. I fjor kom det ut en rapport som viser at antall kvinner som har opplevd seksuelt overgrep i Norge har økt betraktelig de siste årene. Partnerdrap er dessverre fremdeles også noe som skjer i landet vårt, noe vi virkelig så for et par måneder siden da Rahavy Varatharajan ble offer for årets første partnerdrap allerede den 1.januar. Kvinnehelse og forskning på dette er også et område som i veldig stor grad fortsatt blir neglisjert. Vi ser også andre utfordringer som at kvinner ofte får lavere lønn enn menn, og at mange opplever vold i hjemmet. Det er derfor det er så utrolig viktig at vi fortsetter å markere denne dagen år etter år, og setter lys på alle disse utfordringene slik at vi kan fortsette kampen for å finne felles løsninger på dem sammen.

In Norway, women are fortunate enough to have already secured many of the basic rights that women elsewhere still have to fight for. However, we still face challenges in our country. Last year, a report showed a significant increase in the number of women experiencing sexual assault in Norway in recent years. Unfortunately, partner violence is still a reality in our country, as we tragically witnessed a few months ago when Rahavy Varatharajan became the victim of the first partner homicide of the year already on January 1st. Women's health and research in this area are also significantly neglected. We also see other challenges such as women often earning lower wages than men and many experiencing domestic violence. This is why it is incredibly important that we continue to mark this day year after year and shed light on all these issues so that we can continue the fight to find common solutions together.

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Foto: Privat

Ettersom det er et nytt år og en ny konkurranse så tenkte jeg at jeg kunne introdusere meg selv på nytt slik at de som kanskje ikke kjenner så godt til meg fra før kan få et bedre innblikk i hvem jeg er. Til å begynne med så er mitt navn Benedikte, og jeg er 24 år gammel. Jeg kommer fra Karmøy i Rogaland, men er for tiden bosatt i Oslo. For øyeblikket er jeg midt i mitt år med studier for å bli profesjonell hudpleier. Huden er kroppens største organ, og det å kunne hjelpe mennesker med å føle seg vel i sin egen hud er noe som virkelig inspirerer meg. Jeg tror på betydningen av å ta vare på både den fysiske og psykiske helsen, og hudpleie er en perfekt måte å kombinere disse to elementene. Tidligere har jeg studert sammenlignende politikk og fransk, og planen er å gå videre på nye studier etterhvert.

As it's a new year and a new competition, I thought I could reintroduce myself so that those who may not be familiar with me yet can get a better insight into who I am. To begin with, my name is Benedikte, and I am 24 years old. I was born in Karmøy in Rogaland, but I now live in Oslo. Currently, I am in the midst of my studies to become a licensed esthetician. The skin is the body's largest organ, and being able to help people feel comfortable in their own skin is something that truly inspires me. I believe in the importance of taking care of both the physical and mental health, and skincare is a perfect way to combine these two components. Previously, I studied Comparative Politics and French, and the plan is to pursue new studies in the future.

Jeg er veldig opptatt av politikk, internasjonalt samarbeid og diplomati, og har derfor de siste snart ti årene engasjert meg innenfor dette. Frivillighet er noe jeg virkelig brenner for, og det å kunne jobbe med særlig disse områdene synes jeg er utrolig givende. Jeg gikk i fjor av som internasjonalt ansvarlig i Europeisk Ungdom, og er for tiden leder i organisasjonens nordisk-baltiske nettverk kalt Young Europeans in the Nordics and Baltics, og direktevalgt medlem i den europeiske paraplyorganisasjonen JEF hvor jeg jobber særlig med organisasjonens kommunikasjon. Det å jobbe sammen med mennesker fra mange ulike land og bakgrunner er noe jeg trives utrolig godt med og ønsker å fortsette med i lang tid fremover.

I am deeply passionate about politics, international cooperation, and diplomacy, and I have been engaged in these areas for almost a decade. Volunteering is something I am truly passionate about, and working particularly in these areas is incredibly rewarding for me. I stepped down last year as the international officer in European Youth (JEF Norway), and I am currently the president of the organisation's Nordic-Baltic network called Young Europeans in the Nordics and Baltics. I am also a directly elected member in the European umbrella organisation JEF, where I focus on the organisation's communication. Working with people from many different countries and backgrounds is something I really enjoy and plan to continue for a long time.

Jeg er også veldig interessert i mote, og hadde til og med en moteblogg i mange år da jeg var yngre, så å skrive blogginnlegg som dette er ikke helt nytt for meg. Jeg drømmer om å en dag bli motedesigner, og ønsker gjennom dette å bidra til at industrien blir mer etisk og bærekraftig enn den er i dag. Jeg er ellers veldig glad i å reise og oppdage nye kulturer, og sistnevnte gjør jeg også gjerne gjennom matlaging og språklære. Generelt sett er jeg veldig kreativ og liker å jobbe med det visuelle, noe jeg nå håper å få større utløp for gjennom min deltagelse i Miss Norway.

I am also very interested in fashion and even had a fashion blog for many years when I was younger, so writing blog posts like this is not entirely new to me. I dream of becoming a fashion designer one day and hope to contribute to making the industry more ethical and sustainable than it is today. I also love to travel and explore new cultures, and the lather I do through cooking and language learning as well. In general, I am very creative and enjoy working with the visual, something I now hope to express more through my participation in Miss Norway.

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Foto: Rune Johansen 

Når det snakkes om "trans" er det mange som tenker på biologiske menn som vil bli kvinner, og biologiske kvinner som vil bli menn. Det er imidlertid ikke så enkelt som man skulle tro. Hva vil det si å være trans og hva er det vi transpersoner ikke snakker som? 

Ikke bare trans 

Begrepet "trans" går under kategorien kjønnsdysfori, som betyr at det kjønnet man er født som ikke samsvarer med hva en opplever å være, mentalt. Det er likevel ikke alle som ønsker å gjennomføre kjønnsendrende kirurgi, ha barn osv. For noen holder det å med hormonell behandling, og/eller at vedkommende kun blir talt til med korrekt navn og pronomen (han/henne), for å bli tilfreds. Andre velger å gjennomføre kirurgiske inngrep og øve på stemmebruk for å føle seg mer hjemme i egen kropp og sinn. Ingen personer er like og ikke alle ønsker å motta behandling i like stor grad. Trans er ikke svart på hvitt. 

Trans vs Crossdressing

Trans blir ofte forvekslet med crossdressing da i enkelte tilfeller kan både transpersoner og crossdressere kle seg som motsatt kjønn. Utover dette er det likevel snakk om 2 helt forskjellige kategorier, trans og crossressing har ingen affiliasjon, og jeg skal forklare hvorfor;

Crossdressing er en livsstil og for noen en fetisj, mer som en lek. I motsetning til trans har crossdressere ingen problemer med kjønnsdysfori. De kan skifte mellom kjønnsuttrykk uten problemer. Det er kun snakk om et antrekk og rollespill.

Transpersoner, på den andre siden, kan også skifte mellom kjønnsuttrykk, men dysforien/følelsen av å være utilfreds i egen kropp vil alltid være der, i hvert fall for de som fortsatt er i den kjønnsendrende prosessen. Å være trans er ikke et valg slik crossdressing er. 

Ikke forberedt  

Frem til jeg begynte på hormoner trodde jeg alltid at med behandling får man drømmekroppen etter en viss tid, mens man ikke føler en ting. Jeg var imidlertid ikke forberedt på hvor omfattende hormonell behandling faktisk er og hvordan dette ville endre livet mitt for alltid. Det kan være en fordel at du er innforstått med mulige endringer og risikoer, spesielt før du evt. begynner med denne behandlingen selv: 

Resultatene man oppnår ved hormonell behandling varierer i stor grad og det er mange faktorer som spiller inn. F.eks. slutter hoftene å utvikle seg rundt 25 års alderen, og da har ikke hormoner en effekt på dette området uansett. Genetikk spiller også en stor rolle (jeg har selv opplevd at hormoner har hatt en stor effekt på hofter og at jeg begynner å oppnå ønsket kroppsfasong, men siden jeg er fra Thailand har bryst veksten vært noe skuffende). Ikke sammenlign deg selv med de resultatene andre oppnår. Dine resultater med hormoner er helt individuelle. 

Kroppen reagerer forskjellig på hormonell behandling, fra person til person. Mitt første medikament tok nesten livet av meg bokstavelig talt, og jeg slet med etterdønninger i lang tid etterpå. Dette satte dype spor i meg mentalt, jeg ble virkelig redd. På den andre siden er kjæresten min også en trans kvinne, og hun bruker akkurat dette medikamentet hver dag, uten noen problemer. 

Noe jeg også ikke var forberedt på var humørsvingninger. Da jeg hadde gått på hormoner i et par måneder opplevde jeg mine første humørsvingninger, som følge av hormonell ubalanse. Jeg kan beskrive det som en plutselig sterk og overveldende følelse, akkurat som om en vanlig reaksjon eller følelse blir tusen ganger sterkere enn normalt. Jeg opplevde også å få plutselige følelser eller innvendinger ut av det blå. Fra den verste perioden husker jeg at jeg en gang begynte å skrattle og strigråte samtidig fordi kjæresten min spurte om jeg ville ha et glass vann, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. (Så mye for et jernteppe). Dette har siden roet seg, men det hender at jeg har sporadiske dager. Slik atferd er helt normalt, og forekommer mest i den første perioden når man begynner på hormoner, men ikke alle opplever humørsvingninger i like stor grad. Kjæresten min, på den andre siden, har vært i hormonell harmoni hele veien. 

Frykten 

Foto: Rune Johansen

I dag er det stordebatt rundt det at trans kvinner kategoriseres som kvinner (som f.eks. i sport og at trans kvinner bruker dame garderober osv.). Selv bruker jeg dame garderoben på treningssenteret og har ikke hatt noen ubehagelig opplevelse så langt. Dette har jeg også tatt opp med ledelsen på det aktuelle senteret, og jeg kjenner flere av de som trener der. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Fra jeg begynte på senteret tok det nesten et halvt år før jeg turde å bruke dame doen (ikke en gang garderoben), og dette var første gang jeg brukte en fasilitet for kvinner noensinne. De som synes det er ubehagelig at trans kvinner personer bruker dame garderober og er redde for sånne som meg, er kanskje ikke klar over at jeg som trans kvinne er mer redd for dem enn de er for meg! I begynnelsen måtte jeg gjøre mitt beste for å skjule at jeg ble nervøs hvis det kom en biologisk kvinne inn i garderoben mens jeg skiftet. Jeg snudde ryggen til for å ikke risikere å bli anklaget for seksuell trakassering hvis jeg så mye som ser på et hårstrå, og tanken på at noen kan finne på å slå meg ned er alltid der. Det er bare i hodet mitt, men frykten er ekte. Fra meg har du ingenting å frykte. Jeg bruker ikke mitt kjønnsuttrykk som en unnskyldning for å oppholde meg rundt andre kvinner. I dag ville jeg følt meg direkte utrygg i en herregarderobe da kroppen min har utviklet seg mye etter at jeg begynte på hormonbehandling. Det er kun snakk om personlig sikkerhet. 

I motsetning til hva noen tror, oppsøker jeg ikke folk for å fortelle dem at det å være hetro er feil og at det gjør meg ubekvem (noe det slettes ikke gjør). Jeg prøver heller ikke å påvirke andre slik at de selv skal bli trans eller utfordre deres egen kjønnsidentitet. Trans er ikke noe man blir, det er noe man er til å begynne med, og det er opp til hver enkelte av oss å finne ut hvilket uttrykk man selv har. Jeg bryr meg ikke om hvilket uttrykk noen har hvis det føles riktig for dem. Dette er ikke min sak likevel. Vi transpersoner blir anklaget for akkurat dette - at vi prøver å påvirke folk (også barn) og stadig dytter vårt kjønnsuttrykk på andre. Det er usaklig til å begynne med, og det kommer alltid fra folk som mangler kunnskap. Du vil aldri høre noe slikt i LGBTQ+ samfunnet. Det er nesten fascinerende hvordan noen kan bli så opphengt i hvordan andre velger å leve deres liv, når man har sitt eget liv å være bekymret for.

Har du noen gang lurt på hvorfor vi ikke feirer "straight pride"? LGBTQ+ har alltid vært en undertrykket minoritetsgruppe. Tenk at før var homoterapi lovlig og frem til 2016 krevde rikshospitalet at trans kvinner som ønsket å skifte kjønn på papir måtte bli tvangskastrert. Jeg skiftet juridisk kjønn bare 3-4 år etter dette, og på den tiden var jeg ikke klar over denne forskriften. På toppen av dette er det i dag mange som har veldig sterke meninger om transpersoner, selv om de ikke kjenner oss engang. Klart vi som er trans er redde, men så har verden også kommet et godt stykke frem.

Jeg, som de fleste transpersoner, ønsker bare å leve et lykkelig liv i fred. Metaforisk sett, å være redd for meg er litt som å være redd for en edderkopp; du kan velge å la meg være i fred, eller så kan du tråkke på meg til tross for at jeg ikke har gjort noen ting mot deg. Dette gjelder også hvis du møter transpersoner i det offentlige. Verden er bare så stor så tenk at i det offentlige må vi prøve å dele det lille området vi har. Det jeg håper på er at vi som mennesker kan respektere hverandre, selv om man ikke skulle forstå eller være enige om alt. Så lite skal til for at verden skal bli litt bedre. Jeg er alltid åpen foe en sivil diskusjon.   

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻ 

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg. Dette vil hjelpe meg i Miss Norway ❤︎

Se også min nye side på Modellboost.no. Hvis du eller noen du kjenner er interessert i et oppdrag eller har andre henvendelser angående casting, ta kontakt!   

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen

Foto: Privat

Hei alle sammen! Det er med stor glede at jeg endelig kan meddele at jeg skal være med som deltager i årets sesong av Miss Norway! Som mange av dere allerede vet, så var jeg en av finalistene i fjorårets konkurranse. Dette var en utrolig reise som jeg er så takknemlig for at jeg fikk være en del av. Dessverre, på grunn av uforutsette psykiske belastninger, var jeg ikke i stand til å delta i selve finalen som planlagt.

Hello everyone! It is with great joy that I can finally share that I will be a delegate of this year’s edition of Miss Norway! As many of you may already know, I was one of the finalists in last year’s competition. It was an incredible journey that I am so grateful to have been a part of. Unfortunately, due to unforeseen psychological strains, I was not able to participate in the final as planned.

Dette var en veldig utfordrende tid for meg, hvor jeg ble nødt til å prioritere min egen helse og velvære. Selv om det var vanskelig å ta denne avgjørelsen, så var det det riktige å gjøre på det tidspunktet. Psykisk helse er noe vi alle bør ta på alvor, og det var viktig for meg å fokusere på å finne balanse og styrke i meg selv før jeg kunne ta fatt på nye eventyr. Jeg har alltid trodd på viktigheten av å ta vare på seg selv, både fysisk og psykisk, og jeg visste at jeg ikke kunne gi mitt beste på den tiden.

This was a very challenging time for me, where I had to prioritise my own health and well-being. Although it was difficult to make this decision, it was the right thing to do at that time. Mental health is something we should all take seriously, and it was important for me to focus on finding balance and strength within myself before embarking on new adventures. I have always believed in the importance of taking care of oneself, both physically and mentally, and I knew I couldn't give my best at that time.

Nå er jeg imidlertid tilbake, og jeg føler meg sterkere og mer selvsikker enn noen gang. Jeg har brukt de siste månedene på å fokusere på min personlige vekst og utvikling, og ønsker nå å komme tilbake enda sterkere i årets konkurranse. Jeg har fremdeles mye å by på, og jeg er mer motivert enn noensinne til å vise verden hvem jeg er og hva jeg står for.

Now, however, I am back and I feel stronger and more confident than ever. I have spent the past few months focusing on my personal growth and development, and I now wish to come back even stronger in this year's competition. I still have a lot to offer, and I am more motivated than ever to show the world who I am and what I stand for.

Å være en del av Miss Norway er så mye mer enn en konkurranse. Det er en mulighet til å vokse som individ, å dele sitt unike bidrag til verden og å være en stemme for noe man tror på. Jeg har lært mye om meg selv gjennom denne prosessen så langt, og jeg har oppdaget at selv etter fjorårets utfordringer, har jeg fortsatt mye å by på.

Being a part of Miss Norway is so much more than a competition. It is an opportunity to grow as an individual, to share one's unique contribution to the world, and to be a voice for something one believes in. I have learned a lot about myself through this process so far, and I have discovered that even after last year's challenges, I still have much to offer.

Jeg ønsker å takke dere for all den støtten og oppmuntringen jeg fikk forrige sesong, og håper dere også ønsker å følge meg videre i årets konkurranse. Gjennom bloggen min vil jeg dele opplevelser, refleksjoner og øyeblikkene som former denne reisen. Jeg ser frem til å vokse, lære og inspirere, ikke bare for meg selv, men også for alle dere fantastiske menneskene som følger med. Sammen kan vi inspirere, støtte og skape endring. La oss gjøre dette året til noe fantastisk!

I want to thank you for all the support and encouragement I received last year, and I hope you also want to follow me in this year's competition. Through my blog, I will share experiences, reflections, and the moments that shape this journey. I look forward to growing, learning, and inspiring, not only for myself but also for all you amazing people who are following along. Together, we can inspire, support, and create change. Let's make this year something fantastic!

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Jeg er ei engasjert og glad jente fra Bodø som elsker nye utfordringer.<3

På min fritid elsker jeg å trene, lage mat og være kreativ. Jeg har mange hobbyer som jeg liker å holde på med, alt i fra kunst, dans, media og musikk. Til daglig jobber jeg i forsvaret, og er stolt av det!

Som deltager i Miss Norway ønsker jeg å utvikle meg selv og bli en del av noe større. Jeg mener at ved å bli med på dette, kan  jeg bidra til å bli en god rollemodell og bli noen som kan hjelpe andre mennesker via nettverket vi skaper her.

Jeg gleder meg til å vise litt mer av meg og mine hjertesaker underveis på denne reisen under Miss Norway deltagelsen min❤️ Jeg ønsker å ta dere med inn i hverdagen min der jeg viser forskjellige sider av meg. Det er også viktig for meg å ta opp forskjellige temaer og hjertesaker!

Det å utvikle meg mer i mediebildet er noe jeg ser fram til❤️

Poster ofte bilder og videoer om livet mitt på andre plattformer om dere ønsker å se mer av livet mitt utenom blogging❤️

Andre plasser du finner meg:

Snapchat: Juliecelin

Instagram: Juliecelin

Portfolio: juliecelin.com

-Julie Celin<3

I går var jeg på photoshoot hos Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Dette er første gang jeg stiller i et profesjonelt studio og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men spent var jeg. Jeg vil ikke avsløre for mye her og nå om selve castingen, men det skulle imidlertid vise seg at dette kom til å bli litt mer enn en ordinær photoshoot slik det jeg hadde sett for meg. Jeg skal fortelle dere om en episode som oppstod under det andre opptaket på settet.

I begynnelsen gikk alt tilsynelatende normalt. Lys, kamera, action! Jeg poserte foran kameraet, stirret tankefullt ut i luften mens blitsen suste. Jeg vet ikke hvor mange bilder vi tok, men jeg gikk nesten tom for poseringer. Det var da jeg kom ut av badet etter å ha skiftet til antrekk #2, jeg gikk inn i studioet og kastet et raskt blikk på fotografen, men da vendte meg mot settet frøs jeg fast. 

Den lå på bordet ved siden av sofaen. Jeg innså fort at det jeg så på var en ekte pistol av typen M9 Beretta! Jeg har generelt lite kunnskap om skytevåpen, men jeg vet med hånden på hjertet at det var ingen våpen på settet da jeg ankom, og våpen var ikke nevnt noe sted i kontrakten mellom meg og studioet. Blodet mitt frøs til is og hjertet hoppet over et slag. 

"Nå dør jeg" tenkte jeg.

Det er allerede farlig å være kvinne i dagens samfunn, og det at jeg er trans kvinne gjør meg enda mer sårbar. Når jeg tenker tilbake hadde jeg plutselig gått i den mest klassiske fellen som finnes i nesten alle skrekkfilmer der ute: jeg kom alene, omgivelsene var varme, fotografen var veldig hyggelig, stemningen var høy - jeg hadde til og med aksepter et glass vin mellom settet, det hadde ikke falt meg inn at noen kunne ha tuklet med innholdet i glasset mens jeg ikke så på. Jeg kjente det knøt seg i magen. Likevel festet jeg masken til antrekket mitt bak ørene, og prøvde å holde hodet kaldt. Panikk var det siste jeg trengte. På film hadde hovedkarakteren så klart kastet seg mot pistolen, men jeg var stiv av skrekk. Magasinet var i og jeg antok på det grunnlaget at våpenet var ladd. Adrenalinet fosset gjennom meg. Hva om jeg kom til å rote det til? Hva om jeg kom til å bli overmannet? Det eneste jeg kunne tenke var at jeg hadde akkurat trosset alt som heter "allmenn sikkerhet", og nå kom jeg til å bli skutt, og skyteren ville forgripe seg på mitt lik for hva jeg visste. Kanskje han ikke ville skyte meg først heller. Fotografen plukket opp pistolen og i det øyeblikket så jeg livet mitt spille i reprise foran øynene mine. Jeg hadde akkurat feiret valentinsdagen med kjæresten min forleden dag. Vi var så lykkelige sammen. I dag våknet jeg opp ved hennes side. Var det siste gangen jeg ville se henne? Var dette siste gangen jeg hadde fortalt henne at jeg elsker henne så høyt? Min skjebne var ikke frivillig, men det spilte ingen rolle. Jeg var ferdig. Jeg holdt en tåre tilbake og stålsatte meg.

Det neste som skjedde var alt annet enn hva jeg hadde sett for meg. Det var egentlig det siste jeg hadde forventet, tross alt. En serie av noe så vanvittig at det går ikke an; Fotografen ga meg pistolen hans og jeg kjente med en gang at noe var riv ruskende galt. Ikke bare det faktum at den kommende drapsmannen min ga meg hans eget våpen, men våpenet føltes feil. Dette var ikke en vanlig Beretta. I det jeg innså hva som faktisk skjedde brøt jeg sammen i lettelse. Pistolen var laget av plast! Jeg holdt et leketøy i hendene! For et øyeblikk siden trodde jeg at jeg var ferdig. Nå kollapset jeg på gulvet mens jeg fikk høre at fotografen skulle etter planen skulle gjøre meg bevisst på pistolen idet jeg kom inn, men dette skjedde ikke da han ble distrahert av kostymet mitt. Da jeg hadde somlet meg spurte jeg om pistolen hadde en funksjon i det hele tatt, til hvilket jeg fikk høre at det var en replica som ikke kunne skyte. Det skulle han ikke ha sagt fordi like etterpå deaktiverte jeg sikringen, pekte pistolen tilfeldig mot soverommet og trakk av. Det lød et mildt "pang" og lyden av en BB kule som spratt vegg imellom gjallet gjennom hele studioet. Pistolen var aisoft og jeg hadde akkurat sørget for at den nå var ladd med 11 minus 1 kule. Det var like før lampen på nattbordet leverte inn tøflene også. På nytt var jeg sjokkert, men glad jeg ikke knuste noe. Det tror jeg forresten ikke jeg hadde tatt ansvar for under disse omstendighetene, heller.

Da støvet hadde lagt seg måtte jeg rett og slett klemme fotografen. Hele scenarioet hadde kokt hjernen min og nå var jeg et nervevrak, men det var ingen harde følelser. Trusselen var borte vekk. Fotografen hadde full forståelse for mitt sammenbrudd og innrømmet at tabben var på hans side, men var det en overreaksjon fra min side lurer jeg på? Det tok litt tid før jeg fikk roet meg helt ned, men endelig fortsatte vi med photoshoot'en. Jeg fikk vite at pistolen hadde bare vært fremme en gang før, under en photoshoot med en annen modell, og den hadde aldri blitt avfyrt - det var til jeg kom. For å unngå en lignende situasjon igjen bestemte fotografen seg for å kaste pistolen i bosset, men i siste øyeblikk endret han mening og spurte om jeg ville ha den selv. Dette er kanskje et av de bizarre øyeblikkene der man ikke vet hva man skal si, men jeg tenkte at pistolen har mer nytte i mine hender enn i bosset, så jeg tok imot beskjedent.

PROMO shot - Ft. Celly Jane x Akali KD/A. Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen.

Alt i alt var dette en ganske så innholdsrik photoshoot. Jeg fikk bilder, god vin og en airsoft pistol. For meg holder det i grunn med bildene, men nå har jeg også det lille ekstra slik at jeg kan huske denne dagen for livet. Nå ler jeg av det hele, og jeg har lært litt om det å være smart på gaten og i studio. Jeg er glad for å dele denne historien med dere og for å komme hjem til min kjære Amy.

Jeg har flere kapitler som skal skrives, tross alt! ❤︎ 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!

~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎