fbpx

Jeg reiste til...

Hei beste dere ♥

Den siste uken tok jeg turen utenlands med mamma og lillebroren min. Utrolig fint å kunne koble av litt i varmen. Nå har det vært en stund siden sist jeg var på ferie, sist gang var jeg i Bulgaria. Denne gangen reiste jeg til Hellas, Rhodos. Det var heldigvis fint vær alle dagene, men ganske varmt! Det var 40 grader i skyggen, noe som er ganske mye. En ting jeg har lært under denne turen er viktigheten av å drikke vann i varmen. Det skulle ikke mye til før man ble svimmel og uvell av varmen, og jeg oppfordrer derfor alle til å drikke masse vann i sommer. Det er nok en ting mange glemmer, men i varmen er det super viktig, selvom det ikke er like varmt i Norge heldigvis! 

I Hellas besøkte jeg Old Town of Rhodos. Så flott sted, med mye historie bak! Visste du at gamlebyen i Rhodos er en av de mest ekstraordinære middelalderbyene i verden og UNESCO verdensarv, det er ganske spesielt og kult. Byen har en unik blanding av stiler fra historie helt tilbake til den osmanske tiden. Den har med andre ord stått sterkt i århundrer. Jeg benyttet muligheten til å ta med sashen min og ta noen bilder på det fine stedet♥ 

 

Ønsker du å samarbeide med meg, eller kjenner du noen som kunne vært interessert? Send meg gjerne en melding på sosiale medier, eller e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram og Facebook: @nataliesamuelsen 

Emneord:
683 Hits

Sove? Det kan vi gjøre når vi kommer hjem!

Screenshot_20240610_192600 Foto: Miss Universe Organization. Vinner 2017 Demi Leigh til venstre. Miss Norway Kaja Kojan til høyre

De fire første dagene hadde vi trent i 30 timer på sceneshowet, forteller Kaja på debrief etter Miss Universe-finalen. Jeg kunne ikke vært mer glad for at Miss Norway-organisasjonen med Klara og Christina hadde pushet henne til å trene med over 12 cm høye tynne hæler, i nesten et år før finalen, forteller Kaja.

Kaja er hjemme fra Miss Universe etter flere uker med konkurranse fram til finalen i  Miss Universe 26. november 2017. Fra klokka sju om morgenen til nærmere midnatt gikk det i trening, veldedighet, representasjon, sponsoroppdrag og media. De hadde egne sikkerhetsvakter som måtte kaste vekk ivrige fans som forsøkte å nå fram til noen av deltakerne.

Vi fikk en prat med Kaja og erfaringene fra Miss Universe på lørdag. Kanskje det mest rare var at det stod rekke på rekke med fans, store deler av døgnet, i håp om å få glimt av en av de 92 finalistene.  Det rett og slett veldig annerledes enn i Norge hvor man kan gå trygt for seg selv, fortalte Kaja.

Buksedrama 

Vi må selvsagt spørre om nasjonaldrakten. Jo, den ble en suksess forteller Kaja. Hun var svært heldig med kjolesponsor og kjoledesigner Hilde Marie Johansen som la så mye arbeid ned i nasjonaldrakt og aftenkjole. Det var litt ekstra med nasjonaldrakten fordi den først var som en trang og kort kjole rundt hoften, som var veldig vanskelig å bevege seg i på scenen.

Hun måtte skaffe en passende underdel til nasjonalkostymen i hvitt, noe som var svært vanskelig å få tak i, noe sted i Las Vegas. Det var for det meste undertøy, og man skal jo ikke se gjennom stoffet på scenen, fortalte Kaja. Så det ble til slutt at hun kjøpte en slags buksedress, klippet den til, og brukte teip oppe på låret for at buksen skulle skulle sitte.

Hvordan var det hektiske programmet spurte vi, med aktiviteter fra omtrent klokka sju om morgenen til nærmere midnatt i tre knalltøffe uker. Hun fikk bare sove i fire timer de tre siste døgnene, grunnet all treningen og oppspilthet. Familie og venner både fra Norge og Vietnam fulgte med på konkurransen.

Noen dager litt rolig i starten, som også gav raskere «innsjekking» i konkurransen. Det tok kortere tid totalt, og hun fikk snakket mer med de som hjalp til. De som kom på dagen med “innsjekking” måtte stå i timesvis i kø å vente.

30 timer showtrening på fire dager

De fire første dagene hadde vi trent i 30 timer på sceneshowet. Jeg kunne ikke vært mer glad for at Miss Norway-organisasjonen med Klara og Christina hadde pushet henne til å trene med over 12 cm høye tynne hæler, i nesten et år før finalen, forteller Kaja. Hælene må være tynne sier hun, fordi man skal være forberedt på scenen som føles glatt, og man kan føle seg ustødig. All treningen i Miss Norway gjorde at jeg leverte stødig og selvsikker gang. Fikk bare tommelen opp av de som trente oss til TV-showene.

Flere konkurrenter angret på at de ikke hadde trent på høye tynne hæler. De klarte ikke bevege seg trygt på scenen. Flere sjanglet i begynnelsen. En utøver falt sammen under trening og forstuet ankelen. Det tok mange dager før hun ble såpass at hun kunne trene på TV-showet igjen. Jeg er så takknemlig til Miss Norway-organisasjonen for disse rådene med høye hæler.

Tidlig oppe, sent i seng

Dagene varte ofte fra sju om morgenen til nærmere midnatt. De siste tre dagene sov jeg bare fire timer, forteller Kaja. Etter en litt rolig start de første dagene, fordi vi kom tidlig til «innsjekk». Så gikk det i et med trening på sceneshowet, veldedig arbeide, sponsoroppdrag og representasjon. Media var der hele tiden. Det ble ikke mange timene søvn. Så jeg og Miss Sverige bestemte oss for at dette var en hendelse for livet. Vi skal være med på alt med godt humør. Sove får vi gjøre når vi kommer hjem.

Gode venner for livet

Kaja fortalte mye hvor gøy det var å bli kjent med de andre, både fra Sverige, Sør-Afrika, Namibia, Israel og Portugal. Alle i samme gruppe med den dyktige supervisoren Monie. Hun passet på at alle beskjeder kom fram og at alle var på plass der de skulle i en stor konkurranse med topputøvere fra 92 nasjoner. De vil selvsagt holde kontakten videre. Vi for vår del håper Miss Universe kommer til Norge for å treffe Kaja.

Markedsføring og næringsutvikling

Nå gjelder det å satse videre på den plattformen Miss Norway har gitt sier Kaja mot slutten av samtalen. Det gode nettverket som er bygd opp med dyktig kjolesponsor og designer, videoproduksjon og markedsføring på nett og i sosiale medier. Kaja sikter på markedsføringsutdanning med fokus på Internett, og har sagt hun vil bidra til å bygge kompetanse om netthandel.

Etter den hyggelige praten hastet Kaja avgårde til T-banen for å treffe noen venninner, mens hun pratet om å skaffe hybel nær Lillestrøm nær Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller.

Oslo, 2. desember 2017.

Emneord:
1120 Hits

Beauty Camp 2024!

Hei beste dere♥

Da var beauty campen over, og som jeg koste meg! Det var super stas å endelig få deltager sashen vår, og gå igjennom alle koreografiene. Nå føler jeg konkurransen virkelig begynner å bli ekte. Det er en spennende måned i vente med mye trening og øving til finalen. Det er så mye som skal på plass før finalen 9. august. Både kjoler, sko, ansiktsuttrykk, holdning og ikke minst å øve på 12 (!) cm høye hæler. Jeg må innrømme at jeg ikke har gått så mye på hæler før denne konkurransen, og iallfall ikke så høye. Så det er kanskje min største utfordring, men jeg tar utfordringen og er innstilt på å øve hver dag fremover. Jeg har allerede en plan om kjoler og bikini. Det blir så gøy!

Jeg legger ved noen bilder fra Beauty Campen under her:

I dag kom jeg opp i historie muntlig eksamen - ikke akkurat det jeg håpet på, men det skal nok gå fint. I morgen får vi vite hvilke tema vi skal ha om, så dagen i dag går til å se over alle kapitlene i boka. Så de neste dagene går til mye øving, hehe.

Ønsker du å samarbeide med meg, eller kjenner du noen som kunne vært interessert? Send meg gjerne en melding på sosiale medier, eller e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram og Facebook: @nataliesamuelsen 

 

Emneord:
1060 Hits

En fin 17.Mai til alle

442446894_1143852903626809_1665632751432215856__20240517-215843_1

Hei alle sammen.

Gratulerer med dagen!! håper alle har hadt en finn dag på 17 mai. Denne 17 mai feira jeg på hurtigruta, det ble masse god mat til gjestene og oss ansatte alle var fornøyde. I dag så feirer vi en spesiel dag til Norge for at vi fikk grunnloven.


om du vil sammarbeide med meg bare ta kontakt på mine sossiale medier eller send en mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

instagram:https://www.instagram.com/ailaelli/

 

Emneord:
1041 Hits

Etisk forbruk er en myte

Det har de siste årene blitt stadig mer vanlig å snakke om bærekraftig mote og viktigheten av å handle såkalte “etiske” klær. Bare det å starte denne samtalen i seg selv og det å oppnå bevissthet rundt temaet er utrolig viktig hvis vi skal kunne begynne den prosessen hvor vi gradvis beveger oss mot et mer etiskforbrukende samfunn. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at vi dessverre har en utrolig lang vei å gå før vi kommer til å i det hele tatt være i nærheten av å nå dette målet. Per i dag har det seg faktisk slik at det ikke finnes noe som kan kalles et etisk klesplagg eller produkt.

In recent years, it has become increasingly more common to talk about sustainable fashion and the importance of buying more “ethical.” The beginning of this conversation per se and gaining more awareness about the subject is incredibly important if we are to initiate the process of gradually moving towards a more ethically conscious society. However, it is crucial to bear in mind that unfortunately, we still have an incredibly long way to go before we can come even remotely close to achieving this goal. As of today, it just so happens that there is really no such thing as an ethical garment or product.

En gjentagende setning som har gått rundt det siste tiåret er “Det finnes ikke noe etisk forbruk under kapitalismen”. Dette innebærer at så lenge vi lever i et kapitalistisk system, som størstedelen av verden gjør i dag, så vil det alltid være noen som blir utnyttet i en eller annen form uansett hvilket kjøp du foretar deg. Kapitalisme et et veldig stort og bredt begrep som kan være vanskelig å forstå, så for de som kanskje ikke er så kjent med det så skal jeg prøve å forklare det litt kort. Kapitalisme er en måte å organisere næringslivet på hvor den økonomiske virksomheten drives av enkeltpersoner, ikke staten, og dermed gjerne er drevet av hvordan de som sitter på toppen kan få mest mulig økonomisk gevinst uten å nødvendigvis ta hensyn til at alle arbeiderne lengre nede i kjeden har gode arbeidsforhold eller at hele produksjonsprosessen tjener til fellesskapets beste.

A recurring statement that has been circulating the past decade is "There is no ethical consumption under capitalism." What this implies is that as long as we live in a capitalist system, which the majority of the world does today, there will always be someone exploited in some form, regardless of the purchase you make. Capitalism is a broad term that can be challenging to understand, so for those who may not be familiar with it, I'll try to explain it briefly. Capitalism is an economic system where the industry is owned privately and not by the state, and can often be driven by how those at the top can gain the most economic benefit without necessarily considering the well-being of all workers lower down in the chain or whether the entire production process serves the common good.

Det som derfor menes med at det ikke finnes noe etisk forbruk i dag er altså at uansett hvilket kjøp du befatter deg så vil det nok alltid være noen som blir utnyttet et eller annet sted i produksjonskjeden. Som regel er det helt nederst i kjeden at denne utnyttelsen er på sitt verste. Når det kommer til mote, og mange andre typer bransjer, så er det mange bedrifter og selskap som hevder at produktet deres er etisk produsert, men dette stemmer så og si aldri. Så klart finnes det produkter som er mer etiske enn andre, men i nærmest alle tilfeller vil du fremdeles finne et steg i produksjonen av produktet som ikke er etisk. Hvis for eksempel et merke markedsfører seg som etiske fordi de produserer klærne i Europa så stemmer dette så klart til en viss grad, men når du sporer tilbake hvor for eksempel råvarene som blir brukt ble produsert så vil du finne en eller annen form for uetiskhet. Ikke at dette betyr at du ikke bør kjøpe klær fra disse mer etiske merkene, for de er så klart fremdeles betraktelig mer etiske enn det meste som finnes der ute ellers.

In other words, what is meant by the absence of ethical consumption today is that no matter what purchase you make, there will likely always be someone exploited somewhere in the production chain. Typically, the worst exploitation occurs at the very bottom of the chain. In the context of fashion, as well as many other types of industries, many companies claim that their products are ethically produced, but this is rarely true. While there are products that are more ethical than others, in almost all cases, you will still find at least one unethical step in the production of the product. For example, if a brand markets itself as ethical because it manufactures clothes in Europe, this may be true to some extent. However, when you trace back where the raw materials used were produced, you may suddenly find some form of unethical practice. Still, this doesn't mean you shouldn't buy clothes from these more ethical brands; they are still considerably more ethical than much of what is out there.

For noen år siden ble det produsert en norsk dokumentarserie kalt Sweatshop som handler om tekstilarbeideres levevilkår. Jeg så den i fjor på nytt for første gang på flere år, og den var like sjokkerende og ikke minst hjerteskjærende å se denne gangen også. For de som kanskje ikke har sett den enda, eller for dere som i likhet med meg heller ikke har sett den på en stund, så vil jeg virkelig anbefale på det sterkeste å gjøre det. Link til alle episodene kan finnes her. I denne serien møter du de arbeiderne helt nederst i moteproduksjonskjeden som må betale prisen for overforbruket vårt her i den vestlige verden. Jeg tror vi ofte gjerne ikke helt forstår alvoret i hvor uetisk verdens klesproduksjon faktisk er, og det er nok veldig lett for oss som bor her i Norge å glemme eller simpelthen bare velge å se bort ifra.

Some years ago, a Norwegian documentary series called "Sweatshop" was produced, focusing on the living conditions of textile workers. Last year I watched it again for the first time in years, and it was just as shocking and heartbreaking to see this time around. For those who haven't seen it yet or for those, who like me, haven't seen it in a while, I highly recommend to do so. The link to all episodes can be found here. In this series, you meet the workers at the very bottom of the fashion production chain who pay the price for our overconsumption here in the Western world. I think we often don't fully grasp the severity of just how unethical the world's clothing production actually is, and it can be very easy for those of us living here to either forget or simply choose to ignore it.

Dialogen rundt dette med å handle mer etisk har ført med seg mye skam og fingerpek. Hvis du kjøper en parkas fra Canada Goose så støtter du dyremishandling, men hvis du kjøper en parkas fra H&M i stedet så støtter du barnearbeid og sweatshopindustrien. En kan heller ikke kreve at alle skal handle fra de mer etiskproduserte merkene, da disse ofte er mye dyrere og ikke alle kan forventes å ha råd til dem. De siste par årene har det i til og med også blitt mer vanlig å kritisere folk for å handle brukt, som egentlig er en av de mer etiske måtene å handle klær på, fordi de tar bort ressurser fra de med dårligere råd som er avhengige av brukthandel på grunn av sin personlige økonomi. Det har på et vis skjedd en slags gentrifisering av bruktmarkedet som innebærer at det nå er blitt så trendy å handle brukt at prisene stiger, som igjen gjør det nærmest umulig for de fra dårligere kår å få kjøpt det de trenger. På en måte kan du egentlig si at den mest etiske måten å skaffe seg nye klær på er å lage dem selv, men å forvente at alle skal ha tid til å sy alle sine egne klær selv er igjen veldig urealistisk.

The discussion around shopping more ethically has brought about a lot of shame and finger-pointing. If you buy a parka from Canada Goose, you support animal cruelty, but if you buy a parka from H&M instead, you support child labour and the sweatshop industry. One also cannot demand that everyone should buy from more ethically produced brands since these are often much more expensive, and not everyone can be expected to afford them. In recent years, it has even become more common to criticise people for buying second-hand, which is actually one of the more ethical ways to shop for clothes, because it takes resources away from those with less means who rely on second-hand shopping due to their personal finances to get by. There has been a kind of gentrification of the secondhand market, making it so trendy to shop second-hand that prices rise, making it almost impossible for those in less fortunate circumstances to buy what they need. In a way, you could say that the most ethical way to get new clothes is to make them yourself, but expecting everyone to have the time to sew all their own clothes is again very unrealistic.

På bakgrunn av argumentet om at det uansett aldri vil finnes etisk forbruk under kapitalisme så vil også mange hevde at en liksågreit bare kan fortsette å handle som før i og med at ingenting vil være fullt ut etisk uansett, men dette er egentlig en utrolig dårlig tankegang å ha. Andre vil også kanskje tenke at hva har det valget jeg som enkeltperson å si når dette er et så stort systematisk problem, som igjen ikke er en så veldig heldig måte å tenke på. Det du bør gjøre med denne kunnskapen om at ingenting er etisk er å gjøre ditt beste for å redusere skade så godt du kan. Du kommer kanskje ikke til å være perfekt, men kunnskapen om at den skaden finnes der ute betyr at du i det minste burde prøve så godt du kan å redusere den. Du kan faktisk fremdeles gjøre en liten forskjell som enkeltindivid, og hvem vet, kanskje kan det at du tar mer etiske valg også påvirke de rundt deg i en positiv retning?

Based on the argument that there will never be ethical consumption under capitalism, some may argue that one might as well continue to shop as before since nothing will be fully ethical anyway. However, this is actually a very flawed mindset. Others might also think, "What choice do I, as an individual, have when this is such a large systematic problem?" which is also not a very helpful way to think. What you should do with this knowledge that nothing is ethical is to do your best to reduce harm as much as you can. You may not be perfect, but knowing that harm exists means that you should at least try your best to minimise it. You can actually still make a small difference as an individual, and who knows, maybe making more ethical choices can also influence those around you in a positive direction?

Men hva kan du egentlig gjøre for å bli en mer etisk forbruker? Vi kan kanskje ikke være perfekte, men vi kan aktivt prøve å unngå disse skadelige selskapene og systemene så mye vi kan. Det beste tipset er å kjøpe mindre, og få det du faktisk kjøper til å vare så lenge som mulig. Dette kan du gjøre ved å maksimere det du allerede har ved å lære å ta godt vare på det, byttehandle med venner og kjøpe brukt. Det største problemet er denne store ukulturen vi har fått i den vestlige verden som er overforbruk. Første steget på veien mot et mer etiskprodusert samfunn blir altså å kjøpe mindre. Når vi kjøper mindre, vil det også etterhvert produseres mindre, og når det produseres mindre vil det være enklere å tilrettelegge for bedre forhold både når det kommer til arbeid, miljøhensyn og annet. Dette er noe jeg selv har vært veldig opptatt av i flere år nå, og jeg vil i fremtidige blogginnlegg komme med flere av mine personlige tips til hvordan du kan forbruke mindre og kjøpe klær du vet kommer til å vare.

But what can you actually do to become a more ethical consumer? We may not be able to be perfect, but we can actively try to avoid these harmful companies and systems as much as possible. The best advice is to buy less and make what you do buy last as long as possible. You can do this by maximising what you already have, learning to take good care of it, swapping with friends, and engaging in second-hand shopping. The biggest problem is the culture of overconsumption we have developed in the Western world. So, the first step towards a more ethically produced society is to buy less. When we buy less, eventually less will be produced, and when less is produced, it will be easier to facilitate better conditions for both work, environmental considerations, and more. This is something I have been passionate about myself for several years now, and in future blog posts, I will share more of my personal tips on how to consume less and buy clothes that you know will last.

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Emneord:
1488 Hits

Et ja til organdonasjon kan redde liv

Foto: Privat

Visste du at det til enhver tid står mellom 400 og 500 mennesker på venteliste i Norge for å få et nytt livreddende organ? Sier du ja til organdonasjon, kan du redde opptil syv av disse livene. De færreste ville takket nei til nytt organ hvis det kunne redde livet deres, så det bør derfor være like naturlig å si ja. Ingen burde måtte oppleve å miste noen de er glad i som følge av mangel på organer. Over 12 500 nordmenn har fått livet tilbake nettopp fordi noen sa ja til organdonasjon. Alle og enhver kan si ja til organdonasjon, og hverken alder, alvorlig sykdom eller medisinbruk utelukker det å si ja. Legene vil vurdere om donasjon er mulig i hvert enkelt tilfelle. Det er tre ganger større sannsynlighet for at du en dag vil trenge et nytt organ, enn at du selv gir organer. Derfor er det virkelig til alles beste at vi har så mange organdonorer som mulig.

Did you know that at any given time, there are between 400 and 500 people on the waiting list in Norway for a new life-saving organ? By saying yes to organ donation, you can potentially save up to seven of these lives. Few would decline a new organ if it could save their life, so it should be just as natural to say yes. No one should have to experience losing someone they care about due to a lack of organs. Over 12,500 Norwegians have regained their lives precisely because someone said yes to organ donation. Anyone can say yes to organ donation, and neither age, serious illness, nor medication use excludes the possibility of saying yes. Doctors will assess whether donation is possible in each individual case. There is three times greater likelihood that you will need a new organ one day than that you will be an organ donor yourself. Therefore, it is truly in everyone's best interest to have as many organ donors as possible.

Si det for å bli det

Fortell dine nærmeste at du er organdonor, så er du det. Blir donasjon aktuelt så vil dine nærmeste alltid bli bedt om å bekrefte ditt standpunkt. Donorkort er en skriftlig bekreftelse på at de vet dette. Dette kan du fylle ut i din kjernejournal på helsenorge.no eller som app til telefonen din. Dersom du har et fysisk donorkort kan du oppbevare det i lommeboken din. Dette er en samtale som det er så utrolig viktig å ta med sine nærmeste minst én gang i løpet av livet slik at de kan være sikre på hva ditt standpunkt er om det skulle skje noe. Det kan potensielt være veldig ubehagelig for pårørende å ikke vite hva den avdødes standpunkt på organdonasjon er, så dette er virkelig en samtale som bør tas i alle familier. Om en ikke vet så er det gjerne lettere å si nei enn ja, og det ville vært svært uheldig om noens organer ble kastet bort på grunn av uvitenhet selv om de tilhørte noen som egentlig ønsket å gi dem videre.

Speak it to become it

Tell your closest ones that you are an organ donor, and you will be one. If donation becomes relevant, your loved ones will always be asked to confirm your stance. A donor card is a written confirmation that they are aware of this. You can fill this out in your medical record on helsenorge.no or as an app on your phone. If you have a physical donor card, you can keep it in your wallet. This is a conversation that is incredibly important to have with your loved ones at least once in your life so that they can be sure of your stance if something were to happen. It can potentially be very uncomfortable for relatives not to know the deceased person's stance on organ donation, so this is truly a conversation that should take place in all families. If one doesn't know, it's often easier to say no than yes, and it would be very unfortunate if someone's organs were wasted due to ignorance, even if they belonged to someone who actually wanted to donate them.

Til enhver tid sitter mellom 400 og 500 nordmenn og venter på et nytt livreddende organ

Jeg ble selv organdonor da jeg først ble klar over tematikken for snart ti år siden. Jeg håper selvfølgelig å leve et langt og friskt liv, men i tilfelle noe skulle skjedd og jeg ikke lengre ville vært i live så synes jeg tanken om å potensielt kunne leve videre i noen andre, og gi dem et bedre liv, er veldig fin. Det beste du kan gjøre for saken er å spre ordet. Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet for snart tretti år siden på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner. Deres formål er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjøres ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at alle tar stilling til organdonasjon. Jeg mottok for litt siden en pakke med informasjonsbrosjyrer fra dem, og vil den kommende tiden drive en kampanje hvor jeg deler ut disse og belyser mer om temaet til de jeg kjenner for å få flere til å aktivt si ja til organdonasjon. Og jeg håper inderlig at du velger å si ja du også!

At any given time, between 400 and 500 Norwegians are waiting for a new life-saving organ

I became an organ donor myself when I first became aware of the issue almost ten years ago. I naturally hope to live a long and healthy life, but in case something were to happen, and I would no longer be alive, I find the thought of potentially being able to live on in someone else and give them a better life very comforting. The best thing you can do for the cause is to spread the word. The Organ Donation Foundation was established almost thirty years ago due to the significant shortage of organs for transplantations. Their purpose is to contribute to improving access to organs for transplantations. This is done by informing the public about what organ donation is and emphasising how important it is for everyone to take a stance on organ donation. I recently received a package of informational brochures from them and will be running a campaign in the coming weeks, distributing these and shedding more light on the topic to those I know, to encourage more people to actively say yes to organ donation. And I sincerely hope that you choose to say yes too!

Klem,
Benedikte

Henvendelser: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: @benediktesvendsen

Emneord:
996 Hits
Påmelding for 2026 er avsluttet!

Vårt løpende uttak for 2026 er nå avsluttet og vi holder på å fullføre kursingen. Vi kommer tilbake med påmelding for 2027 når dette er klart. For å forberede deg til å delta neste år, les gjerne bloggene til årets deltakere, og kom på finalen i august. Semifinaleuttak blir gjort i mars og finaleuttak i april. Følg med!

Hilsen fra Teamet

Logg inn

Meld deg på