Hei.

Har tenkt en del på denne konkurransen, og jeg er så glad jeg meldte meg på! Det handler alltid om å tøye grensene, og bare kaste seg ut i nye utfordringer som kan virke skremmende. Om man aldri utfordrer seg selv og bare holder seg til komfortsonen, vil man aldri oppnå det man vil og kan klare. Denne konkurransen vet jeg vil bli en lærerik, minneverdig og spennende opplevelse med andre flotte konkurrenter. 

Ønsker alle lykke til

Hei alle sammen! 

Tenkte jeg kunne starte denne bloggen med å skrive litt om meg, hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva mine interesser er! 

Jeg er en nitten år gammel jente som kommer fra et sted som heter Ski. For tiden bor jeg i Oppdal og går på skole her oppe. Jeg er en svært aktiv og treningsglad jente som trives bedre ute enn inne:) I alle år har jeg drevet med hest og konkurrert mye i sprangriding, men nå har jeg trappet litt ned. Jeg er oppvokst på en gård så jeg er svært knyttet til plassen jeg kommer fra. 

Jeg er oppvokst med dyr så dyrene hjemme vil alltid ta en stor plass av livet mitt. Her er bilde av min nåverende hund, Aron, en engelsk setter. Han er absolutt hunden jeg har møtt med størst personlighet av dem alle. Savner han så mye når jeg bor så langt borte fra han <3 

Her er min store stjerne, SR Gingerbeer. En Irsk Sportshest som jeg kjøpte i 2012. Snillere hest enn dette finner man ikke:) 

Dette var litt om meg og mitt liv. Så snakkes vi snart :*

Deiligt og faktisk vare våken kl 08:00 og starte dagen med herlig frokost og te. Reise tidligt i stallen og bli ferdig med hestene og bare kose seg hjemme med ansiktmaske.. Renser virkelig ikke bare ansiktet men hele sjelen. Laget også Facebook siden

https://www.facebook.com/pages/Isabell-Lien-veien-til-Miss-Universe-Norway-2015/890831850937195?ref=bookmarks

Etter jeg leste igjenom allt på profilen, så startet jeg egentlig å lure på hvilken ambisjoner jeg egentlig har i livet. Har aldri tenkt så langt på det. Før et par år siden såg jeg for meg selv som Heste trener på full tid. Men nå som hest har gådd over til å bli en hobby så har den tankan bare forduftet ifra meg. Jeg jobber nå på Hvpu, men jeg kan heller ikke se for megselv innen helse arbeider for resten av livet. Er mer som en fri sjel som liker å gjøre det jeg brenner for der og da. 

Vil jeg realisere drømmene mine med egen trening stall og grønn omsorg? Eller vil jeg ta over etter pappa? .. Hva er det jeg egentlig vil videre i livet kom plutselig i tankene mine etter å ha vært innenfor Miss Universe Norway siden under 24 timer. Jeg vil nå selvfølgelig greie og lykkest med deg jeg vil drive på med resten av liver. Det med å ha et trygt og forusigbart liv. Ha en lykkelig familie etterhvert, men vil heller ikke bli en A4 person som lever den samme rutinen om igjen og om igjen. 

Kariere mål er nok å forsette med hest og kansje etterhver oppover til grønn omsorg så barn med problem som trenger hjelp.. Det er noe jeg har drømmt om i mange år. Men det er hvordan skal mann egentlig starte med et prosjekt mann ikke er klar over hvordan mann skal få det til å lykkest når mann forsatt ikke har kommet igang med livet. Men samtidig så er jeg egentlig ikke klar for å slippe meg selv ifra det livet jeg har nå, det er litt skremende med tanken på å reise seg og gå ifra sin egen komfort sone. Men så må mann liksom bare hoppe i det om mann skal vokse seg oppover også! 

Må si dette her fikk meg til og tenke utrolig mye på reisen videre. men I know, it will turn out just fine, we will stumble and fall but problems are good, in the end they feel so small :) 

Tenkte jeg skulle starte mitt første innlegg med å fortelle om meg og mitt liv. 

Jeg har da verdens beste familie i mine øyner, Stemor, stepappa, pappa, mamma, 2 små brødre og 1 storebror. Alltså jeg er den eneste jenta av 4 barn. Lever da på "landet" som jeg kaller det. Tomrefjord, en liten søt plass med mange herlige mennesker. Bor på toppen av et lite byggefelt med min bestevenn som nermeste nabo. Bor da i far's hus i kjeller leiligheten med mine 2 katter - Nathalie og Marcus. Er ei heilt ok leilighet med stue og kjøkken sammen, soverom, gang og bad. Stort nok for 1 person. Ellers har jeg et kjempe godt forhold til min stemor, vi er som et radar bestevenner par med krangling og uenigheter. Kan ikke nekte på at hun faktisk er min bestevenn selv om hun er mange år eldre. 

Har gådd på Tomrefjord barneskule, Helland ungdumskole, Gjermundnes Vidergående og så Lærling innen hest. Er ikke den mest skule flinke jenta siden jeg liker og kalle meg mer praktisk som elsker og jobbe. Nå jobber jeg på Hvpu - Funksjonshemmet. Jeg elsker og passe på disse menneskene. Det er så utrolig mye kjærlighet i dem og mann blir kjempe glad i dem selvom dem har sine "sykdommer" så er dem herlige mennesker meg hjerte av gull. 

Liker også veldig godt å ta på meg "problem" hester. Hester som mennesker ikke greier å holde på med selv eller hester som er psykisk sterk. Trening, innridning, show og videre utvikling innen ridning. Hest har vært i livet mitt så lenge jeg kan huske og fikk min første hest som 12 åring. Han har jeg enda og er min store kjærlighet. Hjalti fra Myrvoll er da hans rare navn og er da en Islandshest. Har også 2 andre Gypsy Cob hester med navnet Barney og Romeo, også en annen Gypsy på for med navnet Ginnie. 

Når jeg først er inne på dyr så har vi 5 katter i hus. Nathalie, Marcus, Rex, Roxy Morgan og Museline/gammla og 2 hunder med navnet Kira og Troy (tervuren). 

Jeg elsker og henge med vennene mine og finne på mye rart. Kjøre rundt omkring, bli kjent med nye personer og bare være meg selv. Det og sitte i en full bil og synge er noe av det beste jeg vet, samtidig som der er herlig og bare sitte hjemme i sengen med bestevenninda på sida og sitte på PC'en og slappe av meg god mat og drikke. 

Dagene mine er egentlig ganske enkle og jeg er ikke den personen som stresser eller tenker for mye på ting. Tar det som det kommer og jeg har gådd meg "Hakuna matata (Ingen beskymringer)" som motto i mange år og kommer til å leve med det også. Familie, venner og dyrene mine kommer alltid til å komme først i rekke uansett hva som skjer i livet. 

Og jeg er en utrolig rolig person og prate med, meg er veldig lett å bli kjent meg og har ingen ting imot folk og alle fortjener en sjanse. Bare det meg og skubbe folk oppover bakkene! Elsker det, gjøre ting bedre for andre, være der for dem er noe jeg gjør automatisk fordi jeg skjønner folk som har vært mobbet, har angst, dårlig selvtelitt eller har andre problemer fordi jeg var den jenta selv engang i tiden. Ellers er jeg ei super glad jente som elsker og smile. Ingen ting er bedre enn å møte dagen med et stort smil :) 

- Tray