Foto: Dreamteam Photos
For mange høres denne setningen krenkende ut, andre mener dette er den eneste sanne realiteten; at transkvinner ikke er ekte kvinner fordi vi har XY kromosomer (mannlige kromosomer), vi kan ikke oppleve mensen, vi kan ikke føde barn o.l. Som transkvinne er dette sterke uttrykk å bli møtt av. Om det så er i en kommentar på TikTok eller Instagram, ikke rettet mot meg direkte, vet jeg at vedkommende mener alle transkvinner. Jeg blir imidlertid mest av alt skuffet, og jeg har alltid lurt på hvorfor noen på død og liv skal erklære hva de mener jeg er, for hele verden, og hvorfor føler de det de føler. I dette blogginnlegget vil jeg diskutere forskjellige påstander om transkvinner, og gi bort kunnskap jeg håper flere vil ta med seg. Jeg er alltid åpen for en sivil diskusjon, og jeg blir glad når folk stiller spørsmål før de hopper til en konklusjon.
For litt siden snublet jeg over en kommentar på nett der vedkommende mente at jeg som transkvinne ikke burde være med i Miss Norway fordi "jeg ikke har en livmor". Det var alt som ble sagt og jeg ble sittende å tenke. Mener denne personen at jeg har en urettferdig fordel over andre deltakere i og med at jeg ikke har en livmor, eller motsatt? Eller ble vedkommende bare ubekvem av tanken på at jeg ikke kan føde barn? Uansett hva det skulle være, Miss Norway er mye mer enn en "skjønnhetskonkurranse". Deltakernes personlighet og deres evne til å fremstå som en forbilledlig representant for Miss Norway og samtlige organisasjoner, er like viktig (om ikke mer) som fysiske egenskaper. I Miss Norway spiller alle deltakere på like premisser og vilkår. Vi får ingen fordeler utover de vi klarer å skaffe selv i løpet av konkurransen. Å være en Misse er enormt krevende til tider, jeg tror mange som ikke er kjent med hva Miss Norway / Universe er kan oppfatte dette som en konkurranse der alt handler om fysisk utseende. Jeg kan med en gang fortelle dere alle at hvor mange firmaer og instutisjoner man ringer, hvor mange sponsorer og presseoppslag man får, og hvor mye frivillig arbeid man gjør og hvor mange blogginnlegg man skriver, er ikke avhengig av kroppslige funksjoner som evnen til å bringe et barn til verden. Det er som å si at gifte folk skal bare gjøre aktiviteter for gifte folk, personer i rullestol skal bare sitte i rullestolen uten å delta på samtlige aktiviteter - jeg reagerte på hvor kortfattet og firkantet den kommentaren var. Det som er interessant er at ingen av de andre finalistene har uttrykket tilsvarende bekymringer. Jeg føler jeg har blitt tatt svært godt imot og jeg har opplevd å bli inkludert i Miss Norway relaterte aktiviteter hver eneste gang! Miss Norway 2024 finalistene er verdens beste gjeng ❤︎!
Temaet rundt kromosomer diskuterer jeg ikke.
Det er et faktum at jeg som transkvinne vil alltid ha XY kromosomer mot biologiske kvinners XX kromosomer. Det er en del av meg som ikke kan endres og jeg tviler sterkt på at kromosom - endrende teknologi for transpersoner vil bli realisert i nær fremtid. Når folk spør svarer jeg alltid at jeg ble født mann. Det er det eneste sanne svaret. Det samme gjelder evnen til å få barn. Jeg innser at dette er noe jeg mest sannsynlig aldri vil få oppleve. Per i dag er livmors transplantasjon for transkvinner ikke godkjent i Norge så den eneste måten transkvinner kan få barn er gjennom adopsjon eller å gå inn i et forhold der partneren har barn med fra tidligere forhold (lover rundt foreldrerett varierer fra land til land).
Forskjellen er at jeg har godtatt at de kromosomene jeg ble tildelt må jeg leve med livet ut. At jeg ikke kan føde egne barn betyr ikke det at jeg aldri kan ha barn i det hele tatt. Jeg prøver å være optimistisk når veien er vanskelig. Likevel innrømmer jeg at det er sart å bli minnet på at jeg ikke kan føde barn selv, av vilt fremmede. Hvorfor trenger jeg å høre noe jeg vet så inderlig vel? Dette er et sensitivt tema så jeg håper enkelte tenker seg om før de snakker.
I 2010 regnes ikke kjønnsinkongruens som en psykisk lidelse, og i mai 2019 ble vedtaket internasjonalt.
Koordinator for ungdom og risikogrupper hos WHO (World Health Organization), Dr. Lale Say, har stått frem i media med følgende uttalelse; "Transseksualisme ble fjernet fra kategorier som omtaler mentale lidelser da WHO har en bedre forståelse for kjønnsinkongruens. Det å stemple transpersoner som syke skapte stigma - for å redusere dette, samtidig mens WHO jobber for å ivareta nødvendige inngrep, ble det avgjort at transseksualisme skulle plasseres i en annen diagnosegruppe".
Du kan se hele intervjuet med Dr. Lale Say ved å trykke her.
Dette betyr at det å være trans regnes ikke som en psykisk lidelse av fagfolk, men har blitt en egen diagnose. Å ha en diagnose trenger ikke være negativt i seg selv og jeg føler at mange opplever begrepet "psykisk helse" som noe negativt. Dilemmaet er hvem skal sette diagnosen? Hvem kan si at noen som ellers er psykisk stabil og vel bevart er kvinne eller ikke? Er kromosomer og det man har mellom beina alt som skiller kvinner fra menn, i dagens samfunn? Jeg sier ikke at jeg er kvinne bare fordi jeg føler jeg skal bli akseptert, og jeg bruker ikke trans som en unnskyldning for å komme tettere på biologiske kvinner. Dessverre finnes det enkelte som gjør akkurat dette. Ikke bare er dette skremmende atferd, men dette er også med på å bidra til at transpersoner blir møtt av så mye hat og fordommer. Hvis du som kvinne ser meg i damegarderoben er vi i samme rom av samme grunn. Hadde du vært komfortabel i en herregarderobe? Det hadde ikke jeg, og det handler ikke om å bli akseptert. Med medisinsk behandling går kroppen min og den fundamentale psyken min gjennom en forvandling som det er vanskelig å sette ord på. Gjennom hormontilskudd begynner kroppen min å operere som en kvinnes kropp, i respons. Dette fører til bla. vekst av bryster og hofter, redusert hårvekst og endret sexlyst. Transkvinner kan faktisk få mensen, men det er litt komplisert. Kroppen min vil aldri gi meg en livmor ut av ingenting. Den finnes ikke i DNA-et mitt. Når jeg sier mensen er det ikke snakk om eggløsning og blødninger da dette er ikke noe kroppen min er designet for å gjøre, men transkvinner kan oppleve fysiske og psykiske symptomer på mensen som hodepine, kvalme, akne og kramper/ubehag. Når kroppen min sier at jeg er kvinne kan den faktisk også bestemme seg for at jeg kan ha mensen, og da gjør kroppen det den er "instruert" til å gjøre, ved hjelp av hormoner. Dette er en bivirkning jeg ikke har kontroll på.
Dette er ikke i hodet mitt. I praksis induserer jeg en andre pubertet. Kroppen min tror bokstavelig talt at jeg er født kvinne og reagerer med det jeg kan bare beskrive som en "forsinket pubertet". Kan du se for deg å gå gjennom puberteten som gutt, og deretter som kvinne? På toppen av dette var jeg rundt 12-13 år da jeg kom i puberteten som gutt. Å gå gjennom puberteten en gang til, som kvinne, med ansvaret man har i voksenlivet, høres ut som fiction. Det er det ikke! Jeg tenker og føler som en kvinne, kroppen min utvikler seg som en kvinne, jeg har mer østrogen enn testosteron m.m. Man kan ikke fake noe man aldri har opplevd. Dette er ikke en psykisk lidelse, dette er simpelthen moderne teknologi og allmenn biologi. Jeg er transkvinne.
"Trans" er et begrep som blir brukt og misbrukt.
Det er ikke uvanlig at enkelte bestemmer seg for å oppholde seg rundt kvinner og gjøre akkurat hva de vil, fordi de mener det å være trans er en gyldig grunn. Feminine klær, sminke og atferd har lite til ingen betydning. Denne holdningen er jeg sterkt imot da dette manipulerer folks forståelse for hva transpersoner faktisk er, noe som har ført til økte fordommer mot transpersoner. Hvem som helst kan bruke trans som en unnskyldning for å komme tettere på kvinner, selv folk som ikke er trans i det hele tatt. Dette har skjedd før og dette er et alvorlig problem. De fleste oss transpersoner har genuine hensikter og vi bruker ikke det å være trans som en unnskyldning. Jeg vil imidlertid understreke at det er fundamentale biologiske forskjeller mellom transkvinner og biologiske kvinner. Vi er ikke helt det samme. Jeg blir ikke fornærmet dersom jeg blir kalt transkvinne, men jeg bruker heller ikke denne tittelen mot andre. Jeg tenker ikke på at jeg er trans, det bare er en del av meg.
Som trans har man et ansvar for hvordan man representerer seg selv og trans samfunnet, og konsekvensene dette medfører. Jeg er som sagt stolt av å være transkvinne, men jeg "reklamerer" ikke for dette. Jeg er en forsiktig og noe reservert person, av respekt for samfunnet, men også meg selv og min sikkerhet. Noen tarnspersoner bruker det å være trans for å tiltrekke seg et visst publikum, gjerne over sosiale medier. Jeg dømmer ikke folk for hva de gjør dersom det ikke går utover meg, men slike affærer kan medvirke til misforståelser og hat mot transpersoner.
Mitt budskap er at de aller fleste av oss transpersoner har ingen hensikt til å gi andre noen grunn for å hate oss. Vi ønsker bare å leve i fred som alle andre. Jeg forventer ikke at man skal forstå alt i livet og det er lov å ta forskjellige sider. Hat gjør folk blinde og hat vil nok dessverre aldri forsvinne for godt, men det kan forebygges. Mitt mål er å forebygge hat ved å invitere til en debatt i trygge omgivelse, og jeg skal legge frem kilder og begrunnelser til mine påstander. Verden går ikke fremover om vi ikke er åpen for å ta imot kunnskap, og er villig til å lytte til hverandre med et oppriktig ønske om å forstå. Jeg håper at dette innlegget vil få folk til å senke skuldrene og se at transperson er ikke så farlige som visse rykter vil ha det til ❤︎.
༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻
Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎.
Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!
Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎.
Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram og Facebook ❤︎.