Heisann alle sammen! Håper helgen deres har vært strålende. 
Idag skal dette innlegget handle om hjertesaken min - mobbing. Mobbing er en stygg ting som bare vokser. Det ønsker jeg å gjøre noe med, og med denne bloggen med ekstremt mange seere så er målet mitt å motivere andre til å stå imot mobbing. Jeg skal derfor fortelle dere min historie med mobbing, hva det gjorde med meg, hva det har gjort med meg, og hvordan det går nå. 

Dette bildet viser en kjempe glad jenteunge som elsket å tilbringe tid på skolen. En jente som absolutt ikke brydde seg om
utseendet eller hva folk tenkte. Men hva skjedde? Hva var det som fikk denne jenta til å grue seg til skolen, skulket flere timer, satt bare nede på rommet? Mobbing, dessverre. 

Hva mobbing kan gjøre med en unge er hjerteskjærende å tenke på, og jeg får så ekstremt vondt av meg selv når jeg tenker på hvordan jeg hadde det på skolen.. Og hvordan det aldri ble tatt tak i. 
Jeg husker så sinnsykt godt første gang jeg ble gjort til latter i klassen. Det var i 4 klasse - Vi hadde matte, det var oppgaver vi skulle gjøre og svare på høyt i klassen senere.
Jeg rakk opp hånden, svarte selvsikker, svaret viste seg å være feil og hele klassen lo høyt av meg. Dette gjorde at jeg trakk meg fullstendig sammen. DET gjorde at jeg ikke lenger turte å svare når læreren stilte et spørsmål. Men det stopper jo ikke der, det er jo enda en grunn til at jeg nå er en jente som liker å være i bakrunnen. 

Flere ganger på ungdomskolen måtte vi samarbeide med sidemannen, noe jeg absolutt ikke likte fordi jeg alltid ble plassert vedsidna noen jeg ikke var komfortabel med. 
Sidemannen min fikk meg alltid til å føle meg så dum og ubrukelig. Himla med øya og ga blikk til de andre elevene om jeg ikke visste svaret. Ikke hjalp sidemannen min meg heller. Men jeg turte jo ikke å spørre om hjelp - fordi jeg følte jeg lå så langt bak de andre. Dette er jo fordi jeg mista håp og tro på meg selv, og fikk konsentrasjonsvansker. Å høre "Du kan jo ingenting" eller " Du er så dum" kan virkelig ødelegge et barn og konsentrasjonen. 
Ofte når det var å holde et foredrag forran hele klassen, eller lese høyt etter tur på engelsk så skulket jeg. Fordi jeg var så redd for å si noe feil så hele klassen skulle le av meg eller kalle meg dum. Nå foretrekker jeg heller å si "jeg vet ikke" enn å svare selvom jeg kanskje kan svaret. 



Ikke bare fikk de meg til å føle meg dum og ubrukelig, de klarte også å knekke selvtiliten min. Jeg har gjennom hele livet mitt vært ganske tynn, fordi jeg har ekstremt høy forbrenning. Dette gjør da at jeg har vansker for å legge på meg. Det har egentlig aldri plaget meg at jeg er tynn, men det virker som det plager alle andre som jeg faktisk finner litt morsomt. Hvorfor i alle dager henge seg opp i hvordan kroppen til en annen person ser ut? Før spurte folk meg "Hvorfor prøver du ikke å legge på deg?" eller "Vil du ha matpakken min? du trenger det mer enn meg" Jeg bare lo det vekk, fordi jeg ble så ukomfortabel. Det fikk meg alltid til å tenke at det kanskje var galt å være tynn? 

Tenk deg en hverdag med elever som alltid stirrer ned på beina dine, kommenterer på hvor tynn du er, måler rund håndleddet ditt, ler av deg fordi du er så liten. Det er veldig slitsomt. Slitsomt fysisk og psykisk. Det endte opp med at jeg ikke turte å vise frem deler av kroppen min. Jeg sluttet å bruke korte kjoler osv som viste mye av beina mine.
Jeg måtte alltid gå med en genser som dekket armene mine, for gikk jeg i tskjorte så tok folk rundt armene mine. 
Jeg fikk til og med kommentarer fra lærere. Noe som er helt feil! 

Men dette tenkte jeg skulle gå over når jeg gikk videre til videregåendeskole. der tok jeg feil. Ordene merka jeg ble styggere og styggere. Flere ganger når jeg gikk i gangene på skolen ropte jenter anoreksia, spinkel, flis..osv. Så på videregåendeskole gikk jeg nesten alltid i store bukser og gensere. Om klassen bare skulle være inne så tok jeg på meg kjole. Men med min flaks så gikk jo selvfølgelig brannalarmen som gjorde at jeg måtte ut og vise frem beina mine. Da kom jo blikka med engang, jenter som hviska til hverandre og til og med tok bilder av meg. Folk er seriøst så fæle og ekle. Det var et punkt på videregående hvor jeg faktisk vurderte å droppe ut fordi det ble så mye for meg. Hadde det ikke vært for hudpleie faget hadde jeg nok droppet ut. Men hudpleie og sminke var noe jeg elsket å drive med, så det gjorde at jeg ville fullføre skolen. 

Så hva har mobbing gjort med meg? Hvordan går det med meg nå?

Jeg er forsatt redd for å svare feil og få høre at jeg er dum. Den sitter der enda. En dårlig ting av meg er at jeg kaller meg selv dum, fordi jeg vil si det før noen andre rekker å si det. Det må jeg gi meg med, fordi jeg er absolutt ikke dum. Men pga konsentrasjonsvansker og skulking på skolen så er det mye jeg ikke har kunnskap om. Dette er jo surt, men jeg er bare 21 år så har mange år på meg til å få lært masse. Jeg er forsatt ikke noe glad i å holde foredrag, men dette jobber jeg med. Planen min er faktisk å holde foredrag på flere skoler om teamet mobbing og motivere elever til å stå imot mobbing - og få dem til å se alvoret. 

Selvtiliten min har bygget seg opp masse. Fordi jeg rett og slett har lært meg å ikke bry meg noe om hva andre sier eller tenker. Jeg er forsatt litt forsiktig med å vise frem for mye av beina mine, men det kommer seg. Sier folk nå "kan du legge på deg?" Så svarer jeg "hvorfor? fordi det plager deg?" Fordi jeg har jo ikke noe imot kroppen min? Så hvorfor skal jeg bruke tid og energi på å forandre på meg når jeg er fornøyd? Jeg kan ikke dekke til kroppen min fordi den trigger deg, det høres ut som ditt problem og ikke mitt. Hilsen en meget streng særping. 

Jeg er veldig takknemmelig for familien min, jeg hadde aldri kommet meg gjennom mobbingen uten dem. Også kjæresten min, familien hans og vennene mine som liker meg for den jeg er. Veldig glad for at jeg er omringet av bare gode mennesker. Har også fått en del meldinger av venner som sier de er så stolte av at jeg er med i Miss Norway 2021 til tross for mobbe historien min. 
En melding jeg fikk: 

Var faktisk veldig deilig å få delt historien min. Tusen takk til alle som tok seg tid til å lese dette! Setter pris på dere alle.
Legger igjen et par bilder av meg fra da jeg var liten, og nå. 
Bilde nr 1 ser dere et barn som ikke er 100% komfortabel i sin egen kropp.
Bilde nr 2 og nr 3 ser dere en sterk, selvsikker kvinne som er kjempe komfortabel med seg selv. 

Følg meg gjerne på mine sosiale medier for å få med dere oppdateringer!

https://www.facebook.com/madelenagnaltt/
Instagram: Madelenagnalt 
Snapchat: Madak

Hei hei! 

I dag har jeg lyst til å snakke om en av mine hjertesaker, med fokus på pelsindustrien og dyrevelferd. Da jeg var liten og fikk høre at pelsjakken til tante var laget av pelsen til rever så skjønte jeg ikke hvordan noen kunne gjøre det mot dyr. Jeg klarte ikke legge fra meg den tanken om at kanskje min hund kunne vært pelsen på den jakken. Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg gjort mer og mer research i forhold til dette og brenner virkelig for at det skal bli en slutt på dette. 

Jeg klarer ikke å forstå hvordan folk kan gå med pels på for eksempel jakken sin og vite at det henger ett dødt dyr der. Jeg er enig i at det er pent, men vil man virkelig drepe flere liv for å kunne ha den jakken i 2-3 år? kunne ikke det stakkars dyret fått lov til å leve videre? Sånne ting klarer jeg rett å slett ikke legge fra meg. 

Jeg er ikke det man kan kalle for et pelspoliti hehe, for jeg vet selv at jeg ikke har full kontroll på hva som er ekte skinn og pels av alle mine egne klær. Men prøver å holde så god oversikt som mulig og ikke kjøpe nytt som er laget av pels eller skinn. Om jeg skulle kommet videre i Miss Norway ville jeg brukt min innflytelse på nettopp dette med pelsindustrien, ved å starte flere kampanjer for full stopp av import av pels og få en stopp av det i utlandet, eller i det minste bedre måten de lever og blir drept. 

De lever jo som vi ser på bildet over i trange bur uten god støtte under bena som gir de skader og sår. Det er mange måter livene deres blir avsluttet på, men en av de verste og mest brutale som brukes mest på kaniner er at de blir bundet fast og pelsen deres rives av dem fra nakken og ned mens de fortsatt er liv levende!

Håper denne lille teksten kan ha innflytelse på flere som leser det og at det blir mer fokus på hvor ille det egentlig er. Mange bryr seg om dyr, men det er for få som gjør noe med det. 

Fotograf: Petter Storetvedt

Hello nydelige personer! <3

I dag skal jeg snakke om en av mine hjertesaker! Først av alt håper jeg DU har en fin mandag, jeg håper du også får en god uke. <3 

Min hjertesak

Jeg har  valgt å ha 2 hjertesaker i Miss Norway 2021, mental helse og kroniske sykdommer. Grunnen til at jeg valgte disse er at jeg kjenner temaene veldig godt selv og ønsker å lære andre mer om dette. Da det er veldig mye stigma rundt disse temaene, selv i 2021. Jeg har snakket om min mobbehistorie i Min reise fra mobbeoffer til Miss Norway deltager! DEL 1 & Min reise fra mobbeoffer til Miss Norway deltager! DEL 2. Som jeg anbefaler alle å lese! Men i dette innlegget skal jeg snakke om kroniske sykdommer. 

 Kroniske Sykdommer

Min største hjertesak er kronisk sykdom, dette er fordi jeg mener at dette er ikke nok belyst i den norske befolkningen. Det er alt for lite informasjon om dette temaet, og ofte får personer med denne sykdommen ikke respekt i hverdagen. Personer med kronisk sykdommer blir ofte sett ned på og får ofte kommentarer på at det bare ligge ligger i hode og ikke er en reell sykdom. 

Dette synes jeg er utrolig trist! For mange av disse menneskene som har fått en kronisk diagnose, har mer en nok med å takle den i hverdagen. Da hjelper det IKKE å bli møtt med et stort spørsmålstegn om man virkelig er syk? 

 Usynlig syk?

De fleste som har en kronisk diagnose ser helt friske ut ved første øyekast, dette gjør at det er vanskelig for andre og forstå seg på de som sliter med kroniske sykdommer. Dette er en stor belastning for personen som sliter, ikke bare må hun/han leve med store belastninger i hverdagen. Men ofte må man forklare til andre hvorfor eller hvordan man er syk. Eks: Hvis en person har brukket et ben får man ikke spørsmål hvorfor man ikke er på jobb? Eller hvorfor den personen sitter så mye i ro? Fordi man ser at den personen med et brukket ben er syk med nettopp et brukket ben. Men hvis man har kroniske smerter er det ingen som ser eller forstår hvorfor man ikke klarer å gå på jobb. 

Dette er et stort dilemma og personlig synes jeg det er utrolig urettferdig, hvis man ikke ser at noe fysisk er galt, så nei da er man rett og slett ikke syk..  

Hvorfor skal dette være et problem i 2021?

Jeg mener man må ha en like god forståelse for ting man ikke kan se ved første øyekast. Å ikke minst slutte å dømme personer som man ikke kjenner. Kroniske sykdommer er et vrient tema for mange og derfor mener jeg vi trenger mer informasjon rundt dette, så flere forstår hva dette faktisk går ut på! Det er ikke bare noe man innbiller seg, kroniske sykdommer er faktisk like reelt og ekte som kreftsykdommer. Derfor har jeg valgt dette som en av mine hjertesaker og det er jeg utrolig stolt av! Jeg ønsker å gi en stemme for de som vanligvis ikke blir så ofte hørt i Norge og verden. <3 

Håper dette falt i smak hos dere ♥ I mellomtiden til neste blogg innlegg følg meg gjerne på mine sosiale medier: 

Instagram & Facebook

 Ønsker du eller din bedrift og samarbeide med meg? Kontakt meg gjerne på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Heisann

Ikveld har jeg gått bøssebærer for Kreftforeningen

Julen 2018 mistet jeg min kjære tante i kreft og en del år tidligere døde min bestefar av kreft. Så jeg valgte å gå for min avdøde tante, Olaug ikveld.

Kreftforeningen sin innsamling i år gikk til videre forskning på kreft samt behandling av ulike kreftformer som svært få overlever. Kreft påvirker alle rundt og er en trist sykdom for dem som rammes og pårørende rundt. Den dag idag omlag 200 ulike kreftformer som kan ramme alle og de neste 10 år er det beregnet en økning på krefttilfeller. 

Prostata og tykktarm kreft er forventet å øke med 40 % hos menn i årene frem mot 2030 mens brystkreft blant kvinner vil sannsynligvis øke med 25 % i årene frem til 2030. Ifølge forskning vil dette være en økning som skyldes at befolkningen øker samt at vi stadig blir eldre i takt med teknologi og medisinutviklingen, les forskningen HER

Kreft kan ramme alle og vi trenger enda midler og forskning for å bedre behandlingstilbud som finnes idag. Gi et bidrag til kreftforeningen HER

Det er også viktig å sjekke seg hos lege ved mistanke om kreft slik at best mulig behandling kan påbegynnes i tidlig stadie. 

Takk til dere som leser. 

Om du eller noen du ønsker samarbeide med meg ta kontakt på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei alle sammen.
I dag har tusenvis av mennesker gjort denne lille søte guttens dag, Seth Lane.

Seth Lane er en gutt på 5 år som ble født uten immunnsystem. Etter en benmargstransplantasjon for å prøve å leve et normalt liv som gikk galt, har han levd i en boble. Det er viktig å vise at man bryr seg, og støtter de som kjemper en hard kamp. 

Selv om han er ute av stand til å forlate rommet sitt, er han definitivt ikke alene. Mennesker fra hele verden har vist sin støtte ved å ta på seg noe gult, og vise at vi bryr oss og heier på han. Mange har postet bilder på instagram, facebook, twitter og med hashtag #Wearyellowforseth.

Selv har jeg tatt på meg noe gult, og mange fra skolen min. Både elever, og lærere!
Syntes det er kjempe fint å se at så mange stiller opp, og at vi sammen viser respekt. 

Det er viktig å vite at man ikke er alene, og hjelpe hverandre♥

Ha en fin påskeferie, kisses to you all.

En kompis av meg som jobber i ambulansen her i Stavanger hadde mulighet til å gi meg et kurs i hjertestarter og generell førstehjelp som jeg kunne velge hvem jeg ville gi til. Der han kom og har et kurs i ca 3 timer for de ansatte. Det er kjempebra! Og veldig viktig at folk kan. Det kan vare forskjell på sekundene mellom liv og død hos noen. Og kanskje den personen er akuratt noen du kjenner?

Jeg Valgte og donere vekk dette kurset for de ansatte i en barnehage ved Sola kommune. Fordi jeg har ei venninne som jobber der og jeg ville gjerne gi de muligheten til dette ettersom de arbeider med barn. Barnehagen er pålagt av kommunen å sende 2-3 stk på et slikt kurs hver år. Mens her kom vi til de, og alle de ansatte i barnehagen hadde muligheten til å være med. Ikke bare 2-3, men alle de som ville. Dette kurset hadde kostet barnehagen 7500 å hat, men her gir vi det gratis!! :)

Jarle fra ambulansen og hans fine tegninger :) Alle fikk mulighet til å spørre om hva de lurte på, og om forskjellige situasjoner. 

Vi lærer oss stabil sideligg som er utrolig viktig og kunne! Kan du det?

Vi hadde forskjellige øvelser og gikk sammen to og to. Det var veldig bra å ha en praktisk del der vi fikk prøve oss frem og lære det rette. 

Ja jeg gjorde også noe på dette kurset ;) Og jeg tror dukken Anna overlevde :)

Helt på slutten delte vi ut en maske for å gi luft til andre folk uten smitte! Kjempelurt!

Det var et veldig gøy og lærerikt kurs. De 3 timene fløg avsted! Og de ansatte syntes også at kurset var kjempebra! Det er veldig gøy å høre. Alle de ansatte som valgte å være med for da et kursbevis. I tilegg til at de kan bruke dette på CVen og fortelle til barneforeldre at de har vært igjennom et slikt kurs. Det er også bra for barnehagen at de har ikke bare 2 ansatte, men mange som kan og har godt igjennom et slikt kurs!

Tusen takk til min gode venn Jarle for at du gav oss denne muligheten! Du er helt topp! :)

Og takk til Snøde barnehage som viste så mye engasjement, og stillte opp.

- Christine Frestad