Start up and a big thank you!

Before heading to Kenya I had a few projects going on already. However, I got a a lot of funds raised from you guys - thank you so much. As you saw before some of the money went to the projects I already had planned for when I was there, and it made a huge impact on many peoples lives

However, it was important to me to find a long term project to invest in to create something that could actually change some people lives forever, not only in the moment.

After seeing and understanding more of the life in Kenya, it was hard to decide where to actually start helping, when you want to help everybody. Also beacaue you actually want to ensure that the money is used for its purpose.

The girls at Familia and their background had a big impact on me. To understand that there is no help to get if somebody is getting raped or abused it is sad - and sadly, this does happen a lot. There is no place for people to be taken care of in circumstances like this, or anyone to follow up the case to take the person that commited the crime- at least it is very limited. So togheter with Julie Hellon and Emily West, we decied to make the start up of a rescue center happen.
It will be a process to get it up and running, but it will happen now.
It is amazing to be a part of something that can have a important impact on peoples lives. Im very greatful that I got to meet amazing people on this trip, Julie, Lottie, Emily and Dawn, and be able to create something even more amazing with them.

I will keep you posted on the development of this. And again thank you so much to everyone that made this happen ❤️

It is been very hectic the last few days after coming home from Kenya and New York. First off, because the jetlag has been crazy. Second, my Birthday was saturday so I got an amazing surprise party from my friends! So happy!
These days I am working super hard on my presentation video which is due on Sunday. It is a lot of work to get it perfect, but that is what we want! I decided to make the video in English, so all my International friends and supporters can watch it too.
I am having so very intresting meetings with my sponsors this week and Im excited for the following months.

Jeg tror det aller viktigste er å jobbe for en forskjell. Du kan ikke alltid forvente noe tilbake, du kan ikke alltid gjøre noe bare for å få noe. Ikke hvis du virkelig vil gjøre en forskjell. Hvis du tenker deg om, spør deg selv "hvorfor gjør jeg egentlig dette?" og svarene blir noe som "så jeg kan få..." er det ikke riktig.

Hvorfor gjør jeg dette?

Så jeg kan gjøre en endring. Gjøre en endring og hjelpe dere på den måten jeg kan. 

Vi har alle gått igjennom noe, vi har alle muligheter til å gjøre verden bedre for noen. 

Jeg kom meg ut av noe som jeg en gang trodde skulle holde meg tilbake for alltid, så jeg vil fortelle dere at det er mulig. 

Leser du dette fordi jeg har tatt kontakt med skolen din, vær så snill å ta mailen min alvorlig. Jeg håper dere kan ha et møte med lærere og helsesøster - prate om selektiv mutisme og mental helse - spre kunnskapen. 

På grunn av et intervju har elever som har slitt i åresvis nå endelig fått hjelp. Ingen hadde hørt om selektiv mutisme før. 

Er du lærer og leser dette - vær så snill og ta det alvorlig. Er du forelder til en "sjenert" unge - vær så snill og ta det alvorlig.

Sliter du? Vær så snill og ta kontakt. 

Det er flere år siden jeg selv gikk på skolen og måtte gå gjennom noe så stort helt alene med mamma. Det at det fortsatt finnes så mange skoler, lærere og profesjonelle i mental helse som ikke har hørt om dette før er utrolig. En endring må gjøres! 

Jeg håper dere også vet at dette ikke er noe som bare går over. Det er ikke det samme som å være sjenert. Det må taes tak i med en gang man skjønner hva som er galt. Det blir vanskeligere etterhvert som årene går. Man går glipp av et helt liv.

Jeg håper dere vil være med på å gjøre en forskjell.

Photos @tropicalnoah

Hvert år rammes tusenvis av nordmenn av kreft, og sykdommen er en uforståelig og urettferdig diagnose å få. Både unge og voksene rammes av denne forferdelige sykdommen og de må hjelp både før og etter behandling.

Idag har jeg vært bøssebærer for årets krafttak mot kreft. Årets innsamling går til støtte for senskader etter kreftbehandling. Senskader kan oppstå både fysisk og psykisk, og kan fort hindre en optimal livskvalitet etter en behandlingsperiode. Dagens innsamling var tøff og det var utrolig mange ekte og urettferdige historier som kom ut da jeg banket på dørene. Jeg kjente en følelse av tomhet, men samtidig glede for at vi sammen kan gjøre en forskjell for dem som enda er her. Vi skal ikke bare la mennesker overleve, de må også ha ett verdig liv uten smerte. Å leve er mer enn å overleve. 

Hva er kreft?
Kreft er en mutasjon i cellene som gjør at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som det hoper seg opp dannes det en kreftsvulst. Kreftsvulsten ønsker å komme i kontakt med blodårene for å spre seg videre, for å hindre dette må pasienten få behandling før svulsten har blitt stor nok til å spre seg videre. Hvert år rammes om lag 30.000 av kreft og 10.000 av nordmenn dør av kreft, dette er ett alt for høyt tall, og vi må gjøre noe med det.

Hva gjør kreftforeningen?
Kreftforeningen bidrar til større forskning på kreft. De sørger for at fler pasienter lever lengre, og bedre. Selv om kreftforskningen i Norge har en lang vei å gå har vi kommet langt allerede. Dette er takket være god forskning og alle dere ute som bidrar til at mennesker skal bli friskmeldt.

Jeg håper at alle dere der ute som ikke har fått besøk av oss idag kan ta seg tid til å vippse noen kroner til #451056, vi kan redde liv sammen.

Dagen etter den internasjonale kvinnedagen, men ingenting stopper meg fra å si gratulerer til alle kvinner i dag - jeg beundrer deres styrke, mot og vilje. 

 Jeg brukte ikke noe tid på sosiale medier i går fordi det var viktigere ting som måtte bli prioritert, og for å være ærlig synes jeg man må kunne ta seg tid til å hylle mennesker hvilken dag som helst. Det er fint med kvinnedagen, valentine's, morsdag og farsdag, men det som virkelig betyr noe er alle de andre dagene. Gir du noen et kort bare fordi det er forventet den dagen, skriver du noe fordi alle andre gjør det, og ikke minst - gjør du det egentlig bare fordi "alle andre" kan se at du gjør det? 

Jeg sier ikke at det er sant bare fordi du velger å gi oppmerksomhet på slike dager, fordi det gjør jeg også, men det er ofte at viktigheten i dagliglivet blir glemt bort. Hyller du kvinnedagen, men så snakker du stygt om ei jente du er sjalu på dagen etter? Skriver du facebook status om hvor glad du er i faren din på farsdagen slik at alle kan se det, men så har han ikke facebook? Legger du ut et bilde av moren din og deg på morsdagen på instagram, men så velger du å aldri gi hun den respekten hun fortjener alle andre dager i året? 

Jeg håper at dere alltid velger virkeligheten, og menneskene som er viktig for dere - ikke en uekte virkelighet med alle menneskene som prøver å imponere hverandre for gitt. 

I dag er ikke kvinnedagen, men en "vanlig" dag. Til tross for det er jeg så takknemlig for å ha hatt et menneske med så mye styrke, mot og sympati rundt meg hele livet mitt. Min mamma. Du fortjener en hyllest hver dag. Den jeg beundrer og ser opp til hver dag - mitt forbilde.