Når jeg fylte 18 år, så hadde jeg utrolig lyst til å være med i konkurransen, men jeg turte ikke. Jeg skrev ferdig hele søknaden som jeg skulle sende inn, men i det jeg bestemte meg for å sende inn søknaden, så var jeg akkurat for sent ute. I sommer så kom annonsen opp på Facebook igjen og med et lite dytt ifra venner å familie, så tenkte jeg at det skader vel ikke å prøve. Det verste jeg kunne få var jo et nei.
Da jeg fikk mailen om at jeg kom med videre, begynte jeg å hyl-grine av glede, haha. Akkurat denne dagen, var ikke en av mine beste dager, så at jeg endelig skulle få en god nyhet gjorde meg utrolig glad.
Lenge så har jeg tenkt på om dette virkelig er noe jeg tørr å gjøre. For jeg syntes jo det er utrolig skummelt å plutselig gå fra en liten person med meningene mine, til å plutselig skal gå ut som en offentlig person, og fortelle meningene mine enda høyere. Det er også et press med å prestere bra i media. På en anen side, så tenker jeg at man lever bare en gang og man må følge drømmene sine. Nå har jeg muligheten til å være med i Miss Norway og jeg skal nyte hvert sekund av konkurransen.
Jeg klarer derimot ikke å vente til semifinaleuttaket, fordi jeg er så spent på hvordan det kommer til å bli. Jeg håper virkelig at jeg er en av de heldige som får lov til å komme videre, og legger mye innsats i å prøve og kvalifisere meg som en finalist. Helt ærlig, så trodde jeg ikke det skulle være så mye hard arbeid i konkurransen, men dette gjør bare at jeg beundrer denne konkurransen mer! Jeg liker å utfordre meg selv. Vi får poeng for alt vi gjør i konkurransen, som går ut på å finne samarbeidspartnere, blogge, presseoppslag og veldedig arbeid.
Mange har kanskje fått det inntrykket av at Miss Norway kun handler om utseende. Konkurransen handler om hvordan man er som person, hva man står for og innsatsen man legger i konkurransen som blant annet å kjempe for sine hjertesaker. Vi må vise at vi kvalifiserer oss til å kunne stille opp i en internasjonal konkurranse. Dette går ut på å takle media, kunne gå catwalk og vise hva vi ønsker å oppnå med "tittelen" vi får tildelt. Det vil jo også bli en bikini del, hvor selvtilliten våres blir satt på prøve.
Jeg meldte meg på konkurransen fordi jeg ønsket og utfordre meg selv å komme ut av komfortsonen. Ikke lenge etter, så finner jeg ut av at dette er en stor mulighet for meg å nå ut om mine hjertesaker, og kunne gjøre en forskjell i verden. For det Miss Norway egentlig handler om er hvordan man er som person, og handlingene man tar for at andre skal få det bedre.
Etter at jeg har sett på miss world, så ser jeg at det er så utrolig mye fint de velger å gjøre, for at andre mennesker skal ha det bedre. I konkurransen så fremmer vi våres hjertesaker, så jeg synes konkurransen er en utrolig fin måte å få vist frem hvordan vi er som person gjennom våre blogginnlegg. Vi får vist hva vi står for, hvem vi er som person og ikke minst utfordrer oss selv. Vi lærer våres verdier i og med at vi jobber hard og målrettet for det vi står for.
Til nå så har jeg ikke vært så flink på å blogge jevnlig, men nå er motivasjonen på topp og jeg går virkelig inn for å gjøre en innsats for å prøve bli Norges nye misse dronning. Siden jeg reiser bort hele februar på backpaking, så må jeg forberede meg ekstra godt på den lille tiden jeg har. Om jeg er så heldig at jeg blir trukket ut som semifinalist, så har jeg kun 3-4 uker og forberede meg til selve semifinalen, etter at jeg kommer hjem fra reisen.
Før jeg meldte meg på konkurransen så følte jeg meg ganske «liten» om mine meninger. Men nå som jeg ser at innleggene når ut til flere folk, så er dette en god mulighet for meg å fortelle om meningene mine. Blant annet min hjertesak for dyrenes velvære. Jeg ønsker å gjøre en forskjell i verden, og med denne konkurransen er jeg et steg nærmere med å nå ut om meningene mine.
Håper alle har en fantastisk dag videre!
Ønsker du samarbeid med meg? Kontakt meg gjerne på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Jeg var heldig nok til å bli intervju av Nordstrands Blad Janina Lauritsen forrige uke. Ikke bare var hun ekstremt hyggelig men det var som å ha en lang samtale med en venn. Jeg personlig er ekstremt fornøyd med artikkelen og alt som har blitt omtalt i den i forhold til mine verdier og hva jeg står for. Som regel så er jeg mer vant til å være den som intervjuer andre og graver etter en historie, så å være på den andre siden av spekteret er både spennende (siden det er en ny opplevelse) men også litt nervepirrende. Det er ikke en situasjon jeg kan hverken kontrollere eller styre i min retning som er kanskje derfor jeg kan bli nervøs i slike settinger.
