Snart er det 17. mai, Norges nasjonaldag, og gleden i luften er til å ta og føle på. Det er en dag vi nordmenn ser frem til med stor entusiasme, da vi feirer vår uavhengighet og nasjonale identitet. Jeg har allerede gjort klar min vakre bunad, som jeg gleder meg til å bære med stolthet. På morgenen av den store dagen vil jeg starte feiringen med en deilig frokost sammen med min kjære familie. Vi skal nyte tradisjonelle retter som spekemat, ferskt brød og ostekake. Etter frokosten er det på tide å ta del i den fantastiske atmosfæren som omfavner hele landet. Barnetoget, med sine fargerike faner og musikkorps, vil fylle gatene, og jeg skal finne en god plass for å se på denne stolte tradisjonen. Det er alltid en glede å se barna kledd i finstasen og flagrende flagg mens de marsjerer med stolthet og glede. Etter å ha opplevd barnetoget, ser jeg frem til å nyte resten av dagen med venner og familie. Det er ingenting som slår følelsen av å gå rundt i byen, som er pyntet i rødt, hvitt og blått, og å dele latter og glede med de jeg er glad i. Isboder og matboder er spredt rundt, og jeg skal unne meg deilige iskrem og andre fristelser. Det er en dag for fellesskap, hvor vi kan samles, feire og minnes betydningen av vår selvstendighet og frihet.

Hei!

i dag vil jeg skrive om noe som er utrolig viktig for meg. Noe jeg ikke har nevnt eller skrevet om her på bloggen før om meg, er at jeg er utrolig glad i familien min. Og nå i det siste (3-4 årene) har det og tilbringe tid med besteforeldrene min blitt en stor del av livet mitt. Det er SÅ viktig for meg og kunne være der å høre at de har det bra. Nå som både farfar og farmor og mormor og morfar har blitt eldre blir det mindre mindre å gjøre og de er ikke like mye ute på ting som de kanskje var før. For enkelte mennesker kan dette være tungt, derfor er det viktig for meg og vise at de ikke er alene. De har familie og venner rundt seg som bryr seg om dem, Det trenger ikke nødvendigvis og være det å besøke dem men kun det og ringe og snakke med dem viser at du bryr deg. Det er viktig at vi mennesker tenker på hvordan vi selv vil ha det om noen år og hvordan vi vil bli behandlet. Jeg håper dette innlegget kan være en påminnelse på og "gi det lille ekstra" til noen som sliter, er alene eller en du er veldig glad i. I dag hadde jeg ikke sett mormor og morfar på over en uke så jeg valgte og ta med meg kjæresten min å dra ned å lage middag og kose oss. Om du ønsker og se hvordan det gikk kan du skjekke videoen min på instagram https://www.instagram.com/p/CnXrfmNqSbN/?next=%2F

 

Kontakt:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Intervju med mamma!

 

Hei dere <3

Jeg beklager for at jeg ikke har blogget på en liten stund, men jeg har trengt litt ekstra hvile i det siste. Men nå er jeg tilbake! Det er kommet nye regler i Miss Norway konkurransen om at vi bare kan blogge 2 ganger om dagen, dette ble jeg utrolig glad for! Jeg tenker alltid kvalitet over kvantitet. <3

 

Intervjuet

I går var jeg og mamma i intervju med Sandnesposten, dette er første gang jeg har blitt intervjuet med noen i familien min. Det var litt skummelt men også utrolig gøy! Reporteren spurte mamma om hun var stolt av meg, og  hun fikk tårer i øyene! Det hadde jeg egentlig ikke forestilt meg, men det betyr utrolig mye for meg at mamma er virkelig stolt! ♥

Vi tok også bilder sammen i Langgata i Sandnes sentrum, mamma ville egentlig ikke bli med på bildet! Men jeg og reporteren fikk lokket henne med! haha. 

Jeg ser frem til at artikkelen om oss to kommer ut! Det blir utrolig spennende og se hva som blir tatt med og skrevet. 

---

Håper dette falt i smak hos dere ♥ I mellomtiden til neste blogg innlegg følg meg gjerne på mine sosiale medier: Instagram & Facebook

 Ønsker du eller din bedrift og samarbeide med meg? Kontakt meg gjerne på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

God helg folkens ♥ 

I det sist har jeg blitt klar over at jeg ikke har delt noe særlig personlig om meg. Hvordan kan man bli kjent med noen uten at man forteller litt mer personlige ting? Så jeg snakket med moren og broren min, og de ga meg lov til å fortelle litt om oss. 

 

Jeg og broren min vokste opp med alenemor. Vi er ikke en særlig stor familie, men vi er veldig glad i hverandre. Noen ganger føler jeg litt ensomhet, men etter at jeg fikk kattene mine, forsvant så å si den ensomheten. Det er ikke en sånn type "Jeg er ensom så jeg trenger en partner/Kjæreste" ensomhet, men en ensomhet som kommer av et ønske om en større og nærmere familie enn jeg har. 

Foreldrene våres var litt i unge laget, men ønsker man barn, så ønsker man barn. Det vil si, mamma ønsket barn, det samme trodde faren vår. Til slutt viste det seg at han ikke kunne ta ansvaret, og mamma tok hele oppgaven om å oppdra meg og lillebror. 

 

Mamma passet alltid på at det var mat på bordet, men som det viste seg at jeg og broren min var like kresne og like standhaftige. Ville han ha pannekaker, ville jeg ha vafler. Hvis jeg ville har jordbærsyltetøy på, villa han og, men han ville ha uten jordbærklumper, noe jeg definitivt ville ha. 

 

Jeg oppdaget det ikke før jeg nå har blitt eldre og har mine egne penger, hvor trangt vi hadde det. Jeg føler jeg har en stor frihet når jeg går rundt i matbutikkene og kan kjøpe hva jeg vil.

Jeg tror jeg fremdeles har en del økonomiske sperrer som henger igjen fra oppveksten. Aldri kast bort mat, ikke kjøp for mye tullball og kast bort pengene, ikke fyr til kråkene, ikke gå ut og spis, ikke kjøp ferdiglagd mat og ikke kast bort penger på sminke eller dyre klær. 

Jeg er takknemlig for disse små reglene jeg ubevisst har plukket opp, jeg har blitt en økonomisk bevisst person på grunn av det, og jeg har til og med fått kjøpt min egen leilighet, en drøm jeg ikke trodde jeg hadde før jeg fant ut at det var en ørliten sjanse for å realisere den. 

På grunn av oppveksten min på fattigdomsgrensen er jeg en ekstremt takknemlig person. Jeg kan si at det går nok ikke en dag uten at jeg tenker på hvor heldig jeg er. 

Hvor heldig jeg er som er født i Norge, hadde jeg vært født et annet sted hadde det ikke gått like bra for meg og familien min. 

Jeg har fått skolegang, jeg har nok penger til å ha kjøpt leilighet, adoptert katter, kjøpe så mye mat jeg ønsker (Kjøkkenet mitt er fullt!) jeg kan ta meg råd til å reise og å kjøpe meg en bok i ny og nè. Jeg går til og med ut og spiser noen ganger. Enkelte ganger er moren min med også! 

 

Jeg pleide å være flau over at jeg gikk med brukte eller arvet klær. Jeg hadde ikke problemer med å gå rundt med klærne, de var greie, men det var tanken på at jeg faktisk var forlegen over det at jeg kjøpte klær på Fretex som var det flaue. Det var aldri noen som spørte eller sa at det så ut som jeg gikk med bruktklær.

Det er forresten enda en ting som er fint med Norge, det er ikke så enkelt å se forskjell på noen som har god eller dårlig råd. 

Først tror jeg at jeg brukte den miljøvennlige unnskyldningen som en utvei for å si, "jeg valgte dette, jeg har råd til å kjøpe klær hvor jeg vil" (Noe jeg definitivt ikke kunne). Nå skjemmes jeg ikke av det, det utviklet seg til at jeg faktisk er interessert i natur, miljø og gjenbruk, det har utviklet seg til noe jeg er stolt over, ikke noe jeg kjemmes over. 

Takk til dere som tok dere tid til å lese om meg og familien min♥

 

Dersom DU eller noen du kjenner ønsker å samarbeide med meg send meg gjerne en email på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ta også gjerne en titt gjennom facebook siden min: https://www.facebook.com/MissNorwayElida2020/

Håper å høre fra deg!

 

 

 

 

Heisann. 

Røde Kors har jeg alltid likt hva driver med, og nettopp fordi de gjør en forskjell. Jeg meldte meg på frivillig i alt fra arbeid med barn og unge, Røde Kors ungdom, besøksvenn og visitor i fengsel. Det de jobber med på de forskjellige tjenestene jeg meldte meg på er noe jeg vil hjelpe til med, og det er fordi alle trenger noen å snakke med gjennom tøffe tider. Arbeid med barn og unge vil si å gi de gode og trykke oppvekst- og levekår. Det er mange barn og unge der ute som har det tøft, og føler seg mye alene. Det kan være de sliter med seg selv, problemer hjemme eller skolen. Jeg vil være der å snakke med disse, få de til å føle seg bedre og være med på aktiviteter. 

Røde Kors ungdom driver med aktiviteter på asylmottak, og det syntes jeg er utrolig bra gjort. Det er mange som er sårbare etter å ha flyktet fra sine hjemland, og da er det viktig å hjelpe til. Dra på kino, en fotballkamp eller en sosial sammenkomst kan være mye til hjelp. Dette vil få de til å slippe tankene, og kose seg. Møteplasser for ungdom er også en fin ting å gjøre, og det fordi det er mange som opplever forskjellsbehandling. Man blir behandlet annerledes pga kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell legning. Jeg mener alle skal bli behandlet like godt, uansett hvordan man ser ut eller hvor man kommer fra. Alle er like mye verdt, og det er noe fler burde tenke godt over. 

Besøkstjenesten er et supert tilbud for mennesker som føler seg mye alene, kanskje deprimert og ønsker kontakt med andre. Alle har følt seg ensom, og da er det viktig å vite at man kan ha noen å snakke med. Mange tenker kanskje at ingen bryr seg om dem, og skulle ønske de hadde noen å snakke med. Det er alltid noen som bryr seg om en, og spesielt i denne tjenesten. Både yngre og eldre føler seg ensom, alder har ingenting å si på ensomheten. Det finnes flere tusen frivillige besøksvenner rundt om i landet, og det burde bare bli fler! De frivillige besøker mennesker på hjem, institusjoner og privat. En koselig samtale med kaffe, turer og trimgrupper kan hjelpe personen mye. 

Valgte også visitor i fengsel da jeg vil hjelpe til med å være et positivt innslag i en ensformig soningshverdag. De trenger et besøk de også, og de første på listen er varetektsinnsatte, fanger med psykisk sykdom og førstegangssonere. Mange som kommer i fengsel blir glemt av familien, de får ikke brev, ingen samtale og kan da utvikle en mer psykisk sykdom. Det kan fort bli farlig da de kommer i en mer sårbar fase, og kan prøve på selvmordsforsøk. Målet er å ivareta de mest sårbare. 

Det er mange valg du kan velge mellom innenfor hva du vil jobbe med som frivillig.
Om du er interessert i å gjøre en forskjell, anbefaler jeg dere å melde dere på :)

Hey Dolls!

Denne dagen har vært svært produktiv, tro det eller ei. Jeg har ligget syk i en uke snart, og føler endelig at formen har kommet på plass.
Jeg blir utrolig rastløs, hvis jeg sitter for mye stille. Så det at formen ble bedre i dag, gjorde meg ingenting.
I dag presterte jeg så bra, at jeg fikk vasket rommet. Noe som skjer veldig sjeldent, håper ikke jeg er den eneste. Denne gangen drøyde jeg vaskingen, helt til jeg så støvballer i hjørnekroken. Selv jeg tar et hint, at her må jeg gjøre noe. Og det nå!!

Etter vaskingen gikk det rett til bursdagsselskap, til nevøen min som ble 6 år. Har syv tantebarn til sammen, og syntes det er utrolig hvor fort de vokser. Det er nesten litt skremmende. Bursdagsselskap er en fin måte å møte familien, som du ikke har sett på en stund. Det var egentlig akkurat det jeg trengte nå, å se hele familien min igjen. Få litt visdomsord og støtte, angående konkurransen.
Alt i alt, har jeg hatt en super dag!

 

 

 

●Vi blogges●