Noen av dere leste kanskje denne posten min, det første på denne bloggen - av god grunn. Selektiv Mutisme rammer omkring ca. 1 av 1000 barn. Det rammet meg. Sannheten er at det ikke finnes nok kunnskap om denne angstlidelsen. Det finnes ikke nok hjelp for barn som sliter og det finnes ikke nok hjelp og støtte for foreldre. Mamma og jeg var et team og klarte det sammen - med hennes hjelp og min stahet kom jeg meg ut av det. Noen ganger behøver man mer hjelp, og det skal være tilgjengelig. Det skal være mulig å få profesjonell hjelp og forståelse - lidelsen er svært seriøs og kan ødelegge et helt liv.
Men hvor er hjelpen? Hvorfor er det så mange leger, profesjonelle i mental helse - og ingen vet mer om det? Hvorfor har ikke lærere (i alle årstrinn) fått kunnskap om en så seriøs angstlidelse, når det gang på gang er noen rett foran dem, i klassen deres, som sliter så mye?
Etter tidligere bloggposter og delinger på Facebook grupper har det vært flere personer som har kontaktet meg. Mange flere enn det jeg hadde trodd. Jeg håper selvfølgelig at min historie kan være en inspirasjon og at flere kan se at det er mulig å komme seg ut av noe som tar så mye kontroll over et helt liv. Jeg har hørt fra barn, foreldre, tenåringer og voksne - det spiller ingen rolle hvilken alder, det er flere som sliter.
Jeg er motivert til å jobbe enda hardere slik at flere mennesker kan ta til seg kunnskap om denne angstlidelsen. Jeg vil at lærere skal forstå at det verste de kan gjøre er å tvinge noen med SM til å prate i klassen eller å straffe noen fordi de ikke prater. Dette har skjedd og foregår fortsatt hver eneste dag i hele verden. Dette er ikke noe man kan sammenligne med å være sjenert - med SM klarer man rett og slett ikke få ut et eneste ord, kroppen lar deg ikke fordi du tror du er utrygg. Traumer i barndommen kan være en stor grunn til at barn får denne lidelsen, og når barn fortsetter å bli straffet år etter år "fordi de ikke vil snakke" ender det opp med et liv i stillhet, ensomhet og angst - selv i voksen og gammel alder. Det skal ikke være sånn.
Jeg jobber daglig med dette - og prater daglig med mennesker som sliter i hele verden. Jeg håper og tror at jeg har vært en hjelp på veien, en motivasjon, men mest av alt en støtte.
Det finnes så mye kunnskap om forskjellige angstlidelser og mental helse, men her er det noe som trengs å forbedres - og det gjelder for hele verden!
